Leder

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først.

«Utfordringene for Kommune-­Norge er store.»

Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt. Til erstatning for lokale tilbud som går tapt, bygges det opp kostbare administrative systemer og arbeidsplasser i de nye kommunesentrene. Fra 2016 til 2024 er det blitt 7600 flere administrativt ansatte i norske kommuner – til tross for at det er over 70 færre av dem. Jevnt over har heller ikke sammenslåtte kommuner bedre økonomi enn de ikke-sammenslåtte.

Melkebonden Marikken Røsholt i tidligere Lardal kommune, nå innlemmet i Larvik, lurer på om politikerne forstår hva de mister i sin iver etter å sentralisere. Forsvinner barnehagen, skolen og hjemmetjenesten, er det ikke noe fundament for et levende lokalsamfunn lenger, sier hun til Nationen. Nå står to barnehager, en barneskole og to ungdomsskoler i Lågendalen i fare for å forsvinne. Det er dette som er den direkte og følbare konsekvensen av sammenslåinger. Kvalitetene i lokalsamfunnet forsvinner, arbeidsplassene hoper seg opp sentralt, og beslutningene flyttes lenger vekk. Varaordfører i Kvænangen Jan Helge Jensen (Sp) skriver i Altaposten at små kommuner ses som ineffektive enheter som må ryddes av veien. Men det er nettopp det de ikke er. De kjenner lokale behov og gir innbyggerne reell innflytelse. Utfordringene for Kommune-Norge er store og må løses, med interkommunalt samarbeid, mindre lovpålagte krav, kreativitet og bevilgninger. Men å la debatten gang på gang ende opp i et krav om å utradere de mindre kommunene er et blindspor, som avleder mer enn det gir oss en løsning.

Leder

Holder fast på Holte

Forfatter og tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte selger bøker i bøtter og spann, men påstandene i «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett» har fått et hardt møte med virkeligheten. Økonomer har tilbakevist tallgrunnlaget som bygger opp hovedtesen i bøkene, og finanskommentator Terje Erikstad i Dagens Næringsliv skriver at den siste utgivelsen bør trekkes i sin helhet. «Uansett hvordan Holte vrir og vrenger på tallene, er fasiten til Statistisk sentralbyrå at vi er mer produktive i dag, enn det vi var både i 2007 og 2013», skriver han. Holte er likevel ikke uten forsvarere i norsk offentlighet. Sist ute er Civita-leder Kristin Clemet, som i sin faste mandagskommentar i Aftenposten i går siterer Holte og videreformidler hovedpåstanden om at norsk økonomi og produktivitet sliter – eller i det minste vil gjøre det snart. Hvorfor gjør hun det? Clemets politiske prosjekt hviler på at mange slutter seg til de dystre spådommene om norsk økonomi. Hun sier det best selv i en tidligere kommentar, publisert bare dager før Sp gikk ut av regjering og den politiske medvinden til Civitas foretrukne regjeringsalternativ løyet.

Iranernes modige kamp

I en verdenspolitisk mørketid som denne, skinner lyspunktene ekstra klart. Det er umulig ikke å la seg imponere over motet til det iranske folket, som nå reiser seg mot landets prestestyre. Det startet som en protest blant studenter og butikkeiere mot økte priser, men har i løpet av to intense uker spredt seg til byer over hele landet. Demonstrantenes krav handler ikke lenger bare om billigere mat, men om at teokratiets dager må være talte. For oss som fritt kan gå ut i gatene og utbasunere våre politiske drømmer, er det vanskelig å fatte hva dette oppgjøret krever. Iranske myndigheter slår brutalt ned på protester.

Høyre­eks­trem propaganda

Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D.