Leder

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først.

«Utfordringene for Kommune-­Norge er store.»

Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt. Til erstatning for lokale tilbud som går tapt, bygges det opp kostbare administrative systemer og arbeidsplasser i de nye kommunesentrene. Fra 2016 til 2024 er det blitt 7600 flere administrativt ansatte i norske kommuner – til tross for at det er over 70 færre av dem. Jevnt over har heller ikke sammenslåtte kommuner bedre økonomi enn de ikke-sammenslåtte.

Melkebonden Marikken Røsholt i tidligere Lardal kommune, nå innlemmet i Larvik, lurer på om politikerne forstår hva de mister i sin iver etter å sentralisere. Forsvinner barnehagen, skolen og hjemmetjenesten, er det ikke noe fundament for et levende lokalsamfunn lenger, sier hun til Nationen. Nå står to barnehager, en barneskole og to ungdomsskoler i Lågendalen i fare for å forsvinne. Det er dette som er den direkte og følbare konsekvensen av sammenslåinger. Kvalitetene i lokalsamfunnet forsvinner, arbeidsplassene hoper seg opp sentralt, og beslutningene flyttes lenger vekk. Varaordfører i Kvænangen Jan Helge Jensen (Sp) skriver i Altaposten at små kommuner ses som ineffektive enheter som må ryddes av veien. Men det er nettopp det de ikke er. De kjenner lokale behov og gir innbyggerne reell innflytelse. Utfordringene for Kommune-Norge er store og må løses, med interkommunalt samarbeid, mindre lovpålagte krav, kreativitet og bevilgninger. Men å la debatten gang på gang ende opp i et krav om å utradere de mindre kommunene er et blindspor, som avleder mer enn det gir oss en løsning.

Leder

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme tiltale har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig og straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen. UDs overføringer til rikfolks private stiftelser må også gås etter i sømmene. En slik gjennomgang må ha et bredt mandat og være frikoplet partiene som har styrt UD i en årrekke.

Hilsen fra barnehagen

I slutten av januar fikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) et brev. Bak brevet sto en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Foreldreopprøret og flere fagforeninger. Brevet inneholdt et varskorop om bemannings­situasjonen i norske barnehager. Til TV 2 understreker nestleder i Utdannings­forbundet Ann Mari Milo Lorentzen at det ikke bare er foreldrene som er bekymret. Også de som er på jobb for barna, slår alarm. De trekker fram en undersøkelse fra 2025 som det er grunn til å stoppe opp ved.

Et varsko til oss alle

Det amerikanske justisdepartementet har sluppet 3,5 millioner filer fra etterforskingen av milliardæren Jeffrey Epstein. Likevel er omtrent halvparten av filene fortsatt unntatt offentlighet. Hva skiller det som er frigitt fra det som holdes tilbake? Det vet vi ikke. Filene er åpenbart ikke holdt tilbake for å beskytte identiteten til ofrene i saken, for mange av dem var lett gjenkjennbare på bilder og med navn i materialet som ble delt med allmennheten forrige fredag. Ettersom det er Donald Trumps administrasjon som nå styrer Justisdepartementet, går spekulasjonene høyt på internett om hvorvidt den holder tilbake dokumenter som inkriminerer den amerikanske presidenten. Som Epstein-filene har vist, kan privat kommunikasjon mellom mektige mennesker være politisk sprengstoff. Nettopp derfor bør vi bekymre oss langt mer enn vi gjør for hvem som har tilgang til våre hverdagslige meldingsutvekslinger.