Leder

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først.

«Utfordringene for Kommune-­Norge er store.»

Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt. Til erstatning for lokale tilbud som går tapt, bygges det opp kostbare administrative systemer og arbeidsplasser i de nye kommunesentrene. Fra 2016 til 2024 er det blitt 7600 flere administrativt ansatte i norske kommuner – til tross for at det er over 70 færre av dem. Jevnt over har heller ikke sammenslåtte kommuner bedre økonomi enn de ikke-sammenslåtte.

Melkebonden Marikken Røsholt i tidligere Lardal kommune, nå innlemmet i Larvik, lurer på om politikerne forstår hva de mister i sin iver etter å sentralisere. Forsvinner barnehagen, skolen og hjemmetjenesten, er det ikke noe fundament for et levende lokalsamfunn lenger, sier hun til Nationen. Nå står to barnehager, en barneskole og to ungdomsskoler i Lågendalen i fare for å forsvinne. Det er dette som er den direkte og følbare konsekvensen av sammenslåinger. Kvalitetene i lokalsamfunnet forsvinner, arbeidsplassene hoper seg opp sentralt, og beslutningene flyttes lenger vekk. Varaordfører i Kvænangen Jan Helge Jensen (Sp) skriver i Altaposten at små kommuner ses som ineffektive enheter som må ryddes av veien. Men det er nettopp det de ikke er. De kjenner lokale behov og gir innbyggerne reell innflytelse. Utfordringene for Kommune-Norge er store og må løses, med interkommunalt samarbeid, mindre lovpålagte krav, kreativitet og bevilgninger. Men å la debatten gang på gang ende opp i et krav om å utradere de mindre kommunene er et blindspor, som avleder mer enn det gir oss en løsning.

Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.