Leder

Groteske utsagn

Mari Skurdal

Tirsdag innledet det israelske militæret sin bakkeinvasjon av Gaza by. Angrepsbølgen mot palestinere i området er nå den verste siden krigen startet. De som kan, rømmer, men langt fra alle har råd eller mulighet til å reise. Dessuten bomber Israel områder de selv har definert som trygge. Norwac-lege Geir Stray Andreassen, som har vært i Gaza et par uker, forteller om intens bombing i Mawasi, der mange flyktninger fra Nord-Gaza har flyktet til fordi det er klassifisert som grønn sone. I stedet møtes de av nye bombetokter. Israel har også systematisk revet høyhus og bygninger i Gaza by, angivelig for å fjerne steder Hamas har militær aktivitet. En slik definisjon kan omfatte omtrent hva som helst, og det gjør det åpenbart også. FN anslår at over 90 prosent av Gazas boliger er ødelagt eller skadet i angrep siden krigen startet i 2023.

«Israel turer fram med sin groteske plan og språkbruk.»

På en boligmesse i Tel Aviv denne uka snakket Israels finansminister Bezalel Smotrich om ødeleggelsene på Gaza som del av en positiv boligutvikling. Ifølge NTB fortalte Smotrich israelske eiendomsutviklere at Israel nå har «gjennomført rivingsfasen, som alltid er den første fasen i byfornyelsen. Nå må vi bygge. Det er mye billigere». Bezalel Smotrich har bakgrunn fra den ytterliggående bosetterbevegelsen, og han har aldri lagt skjul på at hans mål er å innlemme de palestinske områdene i et utvidet Stor-Israel. Det er likevel dypt opprørende å høre ham omtale nedslaktingen og ødeleggelsene på Gaza som ledd i lukrativ forretningsutvikling. «Vi har betalt mye penger for denne krigen, så vi må dele på hvordan vi skal tjene på eiendomsmarkedet seinere i Gaza», sa han ifølge NTB. Smotrich fortalte også at Israel og USA diskuterer seg imellom hvordan «utbyttet» skal deles.

I går gikk fristen FNs hovedforsamling har satt for at Israel skal avslutte okkupasjonen av Palestina ut. Likevel turer den israelske regjeringen fram med sin groteske plan og språkbruk, og en allerede forferdelig situasjon, ble denne uka verre. Når verdens land møtes i FN neste uke, må de samles om kraftige sanksjoner og inngripen for å stanse Israels framferd på en Gazastripe lagt i ruiner.

Leder

Platene er i bevegelse

«Nu dukker USA op i Danmarks viktigste trusselvurdering» skrev avisa Berlingske tidligere denne uka. Årsaken var at Danmarks viktigste allierte etter andre verdenskrig plutselig var listet opp som en trussel mot riksfellesskapet i den årlige rapporten fra Forsvarets Efterretningstjeneste. Rapporten skriver at USA nå bruker «sin økonomiske og teknologiske styrke som et maktmiddel, også overfor allierte og partnere». Ikke minst har dette blitt tydelig for danskene i striden om eierskap over Grønland: President Donald Trump vil ha øya, og han har ikke utelukket bruk av militærmakt for å få den. Der Atlanterhavet de siste 80 årene har bundet USA og Europa sammen, kulturelt, militært og økonomisk, danner det i dag en stadig mer uforsonlig kløft mellom kontinentene. Det ble ikke minst tydelig da USA forrige uke la fram sin nye, nasjonale sikkerhetsstrategi. Den får utenrikspolitisk forsker og tidligere toppdiplomat Henrik Thune til å si at forholdet til USA er ødelagt for alltid, slik han gjør i et intervju i dagens avis.

Mari Skurdal

Under­buds­for­ned­relse

I Mikael Niemis roman «Stein i silke», som utkom på norsk i fjor, møter vi husmenn og veiarbeidere i Pajala i Tornedalen Nord-Sverige. I en nøkkelscene i boka er de i hovedsak finsktalende arbeiderne samlet på veiselskapets kontor. Her gjennomføres en slags omvendt auksjon, hvor de lutfattige mennene må underby hverandre i kampen om å sikre seg en arbeidskontrakt for sesongen. Og det er alltid en som er villig til å gå så lavt at det knapt går an å leve av det tunge kroppsarbeidet; desperasjonen er til å ta og føle på i Norrbotten i 1930. Siden den gang har Sverige og Skandinavia forandret seg fullstendig. Menneskelig anstendighet støttes opp av utbygde velferdssystemer og jevnlige lønnsforhandlinger.

Mari Skurdal

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mari Skurdal