Leder

Groteske utsagn

Tirsdag innledet det israelske militæret sin bakkeinvasjon av Gaza by. Angrepsbølgen mot palestinere i området er nå den verste siden krigen startet. De som kan, rømmer, men langt fra alle har råd eller mulighet til å reise. Dessuten bomber Israel områder de selv har definert som trygge. Norwac-lege Geir Stray Andreassen, som har vært i Gaza et par uker, forteller om intens bombing i Mawasi, der mange flyktninger fra Nord-Gaza har flyktet til fordi det er klassifisert som grønn sone. I stedet møtes de av nye bombetokter. Israel har også systematisk revet høyhus og bygninger i Gaza by, angivelig for å fjerne steder Hamas har militær aktivitet. En slik definisjon kan omfatte omtrent hva som helst, og det gjør det åpenbart også. FN anslår at over 90 prosent av Gazas boliger er ødelagt eller skadet i angrep siden krigen startet i 2023.

«Israel turer fram med sin groteske plan og språkbruk.»

På en boligmesse i Tel Aviv denne uka snakket Israels finansminister Bezalel Smotrich om ødeleggelsene på Gaza som del av en positiv boligutvikling. Ifølge NTB fortalte Smotrich israelske eiendomsutviklere at Israel nå har «gjennomført rivingsfasen, som alltid er den første fasen i byfornyelsen. Nå må vi bygge. Det er mye billigere». Bezalel Smotrich har bakgrunn fra den ytterliggående bosetterbevegelsen, og han har aldri lagt skjul på at hans mål er å innlemme de palestinske områdene i et utvidet Stor-Israel. Det er likevel dypt opprørende å høre ham omtale nedslaktingen og ødeleggelsene på Gaza som ledd i lukrativ forretningsutvikling. «Vi har betalt mye penger for denne krigen, så vi må dele på hvordan vi skal tjene på eiendomsmarkedet seinere i Gaza», sa han ifølge NTB. Smotrich fortalte også at Israel og USA diskuterer seg imellom hvordan «utbyttet» skal deles.

I går gikk fristen FNs hovedforsamling har satt for at Israel skal avslutte okkupasjonen av Palestina ut. Likevel turer den israelske regjeringen fram med sin groteske plan og språkbruk, og en allerede forferdelig situasjon, ble denne uka verre. Når verdens land møtes i FN neste uke, må de samles om kraftige sanksjoner og inngripen for å stanse Israels framferd på en Gazastripe lagt i ruiner.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.