Leder

Groteske utsagn

Mari Skurdal

Tirsdag innledet det israelske militæret sin bakkeinvasjon av Gaza by. Angrepsbølgen mot palestinere i området er nå den verste siden krigen startet. De som kan, rømmer, men langt fra alle har råd eller mulighet til å reise. Dessuten bomber Israel områder de selv har definert som trygge. Norwac-lege Geir Stray Andreassen, som har vært i Gaza et par uker, forteller om intens bombing i Mawasi, der mange flyktninger fra Nord-Gaza har flyktet til fordi det er klassifisert som grønn sone. I stedet møtes de av nye bombetokter. Israel har også systematisk revet høyhus og bygninger i Gaza by, angivelig for å fjerne steder Hamas har militær aktivitet. En slik definisjon kan omfatte omtrent hva som helst, og det gjør det åpenbart også. FN anslår at over 90 prosent av Gazas boliger er ødelagt eller skadet i angrep siden krigen startet i 2023.

«Israel turer fram med sin groteske plan og språkbruk.»

På en boligmesse i Tel Aviv denne uka snakket Israels finansminister Bezalel Smotrich om ødeleggelsene på Gaza som del av en positiv boligutvikling. Ifølge NTB fortalte Smotrich israelske eiendomsutviklere at Israel nå har «gjennomført rivingsfasen, som alltid er den første fasen i byfornyelsen. Nå må vi bygge. Det er mye billigere». Bezalel Smotrich har bakgrunn fra den ytterliggående bosetterbevegelsen, og han har aldri lagt skjul på at hans mål er å innlemme de palestinske områdene i et utvidet Stor-Israel. Det er likevel dypt opprørende å høre ham omtale nedslaktingen og ødeleggelsene på Gaza som ledd i lukrativ forretningsutvikling. «Vi har betalt mye penger for denne krigen, så vi må dele på hvordan vi skal tjene på eiendomsmarkedet seinere i Gaza», sa han ifølge NTB. Smotrich fortalte også at Israel og USA diskuterer seg imellom hvordan «utbyttet» skal deles.

I går gikk fristen FNs hovedforsamling har satt for at Israel skal avslutte okkupasjonen av Palestina ut. Likevel turer den israelske regjeringen fram med sin groteske plan og språkbruk, og en allerede forferdelig situasjon, ble denne uka verre. Når verdens land møtes i FN neste uke, må de samles om kraftige sanksjoner og inngripen for å stanse Israels framferd på en Gazastripe lagt i ruiner.

Leder

Kirke og stat

«USA har aldri vært videre plaget med den tyske ryddingen vi i Skandinavia har arvet fra Luther og Habermas. Og det er også fra USA den kommer, trenden der politikere nå ignorerer de gjerdene den europeiske sivilisasjon har prøvd å bygge mellom Gud og politikk», skriver teolog og kommentator i Vårt Land Åste Dokka. Hun mener det at den politiske aktivisten Charlie Kirk blir hyllet som en troshelt, tyder på at skillet mellom prest og predikant er i oppløsning og at «nå begynner det å skje noe også her». Flere kristne samfunn opplever i dag økt interesse og vekst. Pastor i vekkelsesmenigheten Salt i Bergen forteller i samme avis at dobbelt så mange har latt seg døpe i år som i fjor. Han snakker om «ei stille vekking i den vestlege verda» og om at folk har behov for faste rammer, lange linjer og forankring. Avisa Dagen renner nå nærmest over av innlegg fra unge menn som omtaler drapet på Charlie Kirk som et martyrium.

Mari Skurdal

Samarbeid fra sak til sak

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går.

Bjørgulv Braanen

Europa i skvis

Forrige uke sendte Russland 19 droner inn i polsk luftrom. Det var ikke bare snakk om noen få i grensetraktene mot Ukraina, men snarere en ganske stor sverm, som ble skutt ned langt inne i Polen. I Nato gikk alarmen, og dronene ble skutt ned av polske og nederlandske fly. Men fra Natos ledernasjon USA, selve garantisten for alliansens militære avskrekking, var det knapt noen fordømmelse å spore. I stedet uttrykte president Donald Trump at USA kan bli med på en ny sanksjonspakke mot Russland, dersom Nato-landene innfører mellom 50 og 100 prosent toll på import av kinesiske varer. Dessuten ba han europeiske land som fortsatt handler olje og gass med Russland, om å slutte med det.

Mari Skurdal