Leder

Groteske utsagn

Tirsdag innledet det israelske militæret sin bakkeinvasjon av Gaza by. Angrepsbølgen mot palestinere i området er nå den verste siden krigen startet. De som kan, rømmer, men langt fra alle har råd eller mulighet til å reise. Dessuten bomber Israel områder de selv har definert som trygge. Norwac-lege Geir Stray Andreassen, som har vært i Gaza et par uker, forteller om intens bombing i Mawasi, der mange flyktninger fra Nord-Gaza har flyktet til fordi det er klassifisert som grønn sone. I stedet møtes de av nye bombetokter. Israel har også systematisk revet høyhus og bygninger i Gaza by, angivelig for å fjerne steder Hamas har militær aktivitet. En slik definisjon kan omfatte omtrent hva som helst, og det gjør det åpenbart også. FN anslår at over 90 prosent av Gazas boliger er ødelagt eller skadet i angrep siden krigen startet i 2023.

«Israel turer fram med sin groteske plan og språkbruk.»

På en boligmesse i Tel Aviv denne uka snakket Israels finansminister Bezalel Smotrich om ødeleggelsene på Gaza som del av en positiv boligutvikling. Ifølge NTB fortalte Smotrich israelske eiendomsutviklere at Israel nå har «gjennomført rivingsfasen, som alltid er den første fasen i byfornyelsen. Nå må vi bygge. Det er mye billigere». Bezalel Smotrich har bakgrunn fra den ytterliggående bosetterbevegelsen, og han har aldri lagt skjul på at hans mål er å innlemme de palestinske områdene i et utvidet Stor-Israel. Det er likevel dypt opprørende å høre ham omtale nedslaktingen og ødeleggelsene på Gaza som ledd i lukrativ forretningsutvikling. «Vi har betalt mye penger for denne krigen, så vi må dele på hvordan vi skal tjene på eiendomsmarkedet seinere i Gaza», sa han ifølge NTB. Smotrich fortalte også at Israel og USA diskuterer seg imellom hvordan «utbyttet» skal deles.

I går gikk fristen FNs hovedforsamling har satt for at Israel skal avslutte okkupasjonen av Palestina ut. Likevel turer den israelske regjeringen fram med sin groteske plan og språkbruk, og en allerede forferdelig situasjon, ble denne uka verre. Når verdens land møtes i FN neste uke, må de samles om kraftige sanksjoner og inngripen for å stanse Israels framferd på en Gazastripe lagt i ruiner.

Leder

En plan ulik alle andre

Både Hamas og Israel har gått med på en våpenhvile på Gazastripa, og de kommende dagene skal gjenlevende israelske gisler og palestinske fanger frigis av partene. Bilder fra torg og samlingssteder i Gaza og Israel viser mennesker som uttrykker glede og lettelse over at den to år lange krigen endelig kan nå et endepunkt. Samtidig er det vanskelig å si hvordan veien framover vil bli. USAs president Donald Trumps 20-punktsplan likner ikke noen fredsavtale vi har sett tidligere. For eksempel har FN ingen rolle, annet enn å i en innledende fase å distribuere mat, medisiner og nødhjelp til uthungrede og krigsskadde palestinere. Et midlertidig teknokratstyre skal overvåkes av et fredsråd ledet av Trump selv, med støtte fra Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair. Tyngdepunktet i Trump-planen er en storstilt forretningsplan for å utvikle Gaza etter modell av «blomstrende moderne mirakelbyer i Midtøsten».

Høyt spill om freds­pri­sen

I morgen kunngjør den norske Nobelkomiteen hvem som tildeles årets fredspris. Navnet på den som higer aller mest etter prisen, kjenner de fleste. USAs president Donald Trump prater på inn- og utpust om at han er den eneste virkelig verdige vinneren av årets pris. Trump hevder å ha fått på plass åtte fredsavtaler i sine første åtte måneder som president. Han er nominert av partene i to av konfliktene han hevder å ha løst: Pakistan og Israel. Begge landene trenger å være på godsida til den amerikanske presidenten.

Brann­stif­tere

Det er ingen tvil om at Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i Magazinet i 2006, ikke fikk den støtta og beskyttelsen han og hans familie trengte. Han mottok dødstrusler, familien måtte nærmeste evakuere og barna lærte seg å se under bilen før de satte seg inn. Spesielt Redaktørforeningen viste seg ikke oppgaven voksen. Likevel tar Selbekk feil når han i Aftenposten hevder at danskene taklet krisa bedre enn Norge. I Danmark var det et ekstremt harskt debattklima, som Jyllands-Postens publisering var en integrert del av. «Det var en målrettet, bevisst provokasjon», sier islamforsker Jørgen Bæk Simonsen til Weekendavisen. Og Islamsk Trossamfund lot seg provosere.