Leder

Groteske utsagn

Tirsdag innledet det israelske militæret sin bakkeinvasjon av Gaza by. Angrepsbølgen mot palestinere i området er nå den verste siden krigen startet. De som kan, rømmer, men langt fra alle har råd eller mulighet til å reise. Dessuten bomber Israel områder de selv har definert som trygge. Norwac-lege Geir Stray Andreassen, som har vært i Gaza et par uker, forteller om intens bombing i Mawasi, der mange flyktninger fra Nord-Gaza har flyktet til fordi det er klassifisert som grønn sone. I stedet møtes de av nye bombetokter. Israel har også systematisk revet høyhus og bygninger i Gaza by, angivelig for å fjerne steder Hamas har militær aktivitet. En slik definisjon kan omfatte omtrent hva som helst, og det gjør det åpenbart også. FN anslår at over 90 prosent av Gazas boliger er ødelagt eller skadet i angrep siden krigen startet i 2023.

«Israel turer fram med sin groteske plan og språkbruk.»

På en boligmesse i Tel Aviv denne uka snakket Israels finansminister Bezalel Smotrich om ødeleggelsene på Gaza som del av en positiv boligutvikling. Ifølge NTB fortalte Smotrich israelske eiendomsutviklere at Israel nå har «gjennomført rivingsfasen, som alltid er den første fasen i byfornyelsen. Nå må vi bygge. Det er mye billigere». Bezalel Smotrich har bakgrunn fra den ytterliggående bosetterbevegelsen, og han har aldri lagt skjul på at hans mål er å innlemme de palestinske områdene i et utvidet Stor-Israel. Det er likevel dypt opprørende å høre ham omtale nedslaktingen og ødeleggelsene på Gaza som ledd i lukrativ forretningsutvikling. «Vi har betalt mye penger for denne krigen, så vi må dele på hvordan vi skal tjene på eiendomsmarkedet seinere i Gaza», sa han ifølge NTB. Smotrich fortalte også at Israel og USA diskuterer seg imellom hvordan «utbyttet» skal deles.

I går gikk fristen FNs hovedforsamling har satt for at Israel skal avslutte okkupasjonen av Palestina ut. Likevel turer den israelske regjeringen fram med sin groteske plan og språkbruk, og en allerede forferdelig situasjon, ble denne uka verre. Når verdens land møtes i FN neste uke, må de samles om kraftige sanksjoner og inngripen for å stanse Israels framferd på en Gazastripe lagt i ruiner.

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.