«USA har aldri vært videre plaget med den tyske ryddingen vi i Skandinavia har arvet fra Luther og Habermas. Og det er også fra USA den kommer, trenden der politikere nå ignorerer de gjerdene den europeiske sivilisasjon har prøvd å bygge mellom Gud og politikk», skriver teolog og kommentator i Vårt Land Åste Dokka. Hun mener det at den politiske aktivisten Charlie Kirk blir hyllet som en troshelt, tyder på at skillet mellom prest og predikant er i oppløsning og at «nå begynner det å skje noe også her». Flere kristne samfunn opplever i dag økt interesse og vekst. Pastor i vekkelsesmenigheten Salt i Bergen forteller i samme avis at dobbelt så mange har latt seg døpe i år som i fjor. Han snakker om «ei stille vekking i den vestlege verda» og om at folk har behov for faste rammer, lange linjer og forankring.
«Den nyvekkede høyresida speiler islamistiske bevegelser.»
Avisa Dagen renner nå nærmest over av innlegg fra unge menn som omtaler drapet på Charlie Kirk som et martyrium. Hans politikk og kristendom glir over i hverandre. Som Dokka minner om, snakker også KrFs leder Dag Ulstein om gudsfrykt som nasjonens bærebjelke, mens partiet Konservativt ønsker en eksplisitt kristen politikk. I Dagen spør dessuten tidligere stortingsrepresentant for Høyre Kristian Tonning Riise om det er mulig å se for seg vestlig sivilisasjon løsrevet fra kristendommen. Han sammenlikner sekulære samfunn med en kuttet blomst, som avskåret fra sine kristne røtter kun kan overleve i en tidsbestemt vanningsfase. Han har selv ingen personlig tro, men velger nå likevel religionen som ramme for sin samfunnsvisjon, som en «ikke-troende kulturkristen».
Ønsket om å la religionen være den politisk ramma for hele samfunnet, og ikke minst vektleggingen av martyriet, gjør paradoksalt nok at den nyvekkede høyresida speiler islamistiske bevegelser. For begge bevegelser er religionen forankring og moral, som skal gjennomsyre samfunnets institusjoner. Det er også ideen bak Maga-håndboka Project 2025. Nykristen, politisk vekkelse kan heller ikke ses løsrevet fra vår personorienterte og inderlige internettkultur. Så er spørsmålet: Hva skal vi som ønsker en sekulær og inkluderende stat møte en slik bølge med?