Leder

Samarbeid fra sak til sak

Bjørgulv Braanen

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går. «Formuesskatten kjem til å bestå dei neste fire åra, slik han har gjort dei siste tjue åra. Dette valet var ei folkerøysting om formuesskatt. Dei som er motstandarar av skatten, tapte», slo rogalendingen fast.

«Samarbeidsforholdene er i støpeskjeen.»

Hvordan samarbeidsforholdene i det nye Stortinget blir, er nå i støpeskjea. Ap har signalisert at det kan tenke seg breie forlik, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sagt at Senterpartiet ikke blir noe støtteparti for Ap. Partiet kan gå på kryss og tvers. Fremskrittspartiets nestleder Hans Andreas Limi rekker ut en hånd i dagens Klassekampen, vel vitende om at Frp, Sp, Høyre og KrF har flertall på Stortinget og kan tvinge gjennom saker hvis de finner sammen, slik de gjorde med 26. konsesjonsrunde. Den nye parlamentariske situasjonen, som nyvalgt leder for Aps stortingsgruppe Tonje Brenna skal manøvrere i, kan derfor bli betydelig mer komplisert enn før. Likevel er det vanskelig å se for seg at Sp vil bidra til å bringe Sylvi Listhaug eller en ny Høyre-leder inn i regjeringskontorene. I den økonomiske politikken, synet på statens rolle, sosialpolitikken, skattepolitikken, landbrukspolitikken og distriktspolitikken er det fundamentale forskjeller. Skulle Sp bytte side, måtte det parallelt ha skjedd en fullstendig politisk omkalfatring på borgerlig side. Frp og Høyre måtte nærmest ha gjenoppfunnet seg selv. Så lenge det ikke skjer, vil Sp fortsatt foretrekke en regjering utgått fra Ap, med støtte fra fagbevegelsen og venstresidas partier. Enhver bonde som kan bruke en kalkulator, vet at et borgerlig styre er et steg mot undergangen.

Leder

Fest og frust­rasjon

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad hadde tirsdag en sympatisk kronikk i Dagens Næringsliv, hvor han minnet om at «fest og frustrasjon kan leve side om side». Det er som Charles Dickens skriver, nylig sitert av EU-presidenten: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Vi kan sjelden lese et samfunns beskaffenhet ut av nasjonale snittberegninger; det er snarere avstanden som betyr noe. Som Bjørnstad påpeker, er medianinntekten i Norge rundt 660.000 kroner i året før skatt. Hvor tett på det tallet alle befinner seg, avgjør om vi har stor grad av likhet eller ulikhet – hvor sammenpresset lønnsstrukturen er, som det heter på fagspråket. At næringslivet går godt og børsene slår nye rekorder, kan være godt nytt for nasjonaløkonomien. Det er likevel ikke alle som nyter godt av gode tider.

Mari Skurdal

Usosialt budsjett

Det kan se ut som hovedstadens borgerlige byråd har lest Bibelen i sommerferien, for budsjettet det la fram i går, legger seg tett opp til Matteusevangeliet: «Den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.» De som har, er i dette tilfellet noen av Norges aller rikeste personer, som er bosatt i noen av landets mest lukrative eiendommer. Siden 2016 har de måttet betale skatt på eiendommene sine. Dagens byråd, utgått fra Høyre og Venstre, har allerede redusert skatten, men i det nye budsjettframlegget er den helt fjernet. Med det går Oslos innbyggere glipp av én milliard kroner som kunne gått til velferd eller andre presserende oppgaver. For bydelene innebærer budsjettet store kutt – eller effektiviseringskrav, som byrådet kaller det. En oversikt Aftenposten har gjort, viser at det er Oslos velbemidlede områder som i dag betaler mest i eiendomsskatt.

Mari Skurdal

Moratorium

EU legger fram sin nye Arktis-strategi 20. oktober, og lekkasjer tyder på at Brussel vil ha et såkalt moratorium, en midlertidig stans for olje- og gassutvinning i det kommisjonen omtaler som Arktis. Beslutningen er paradoksal ettersom EU etterspør gass fra Norge som aldri før. Over 30 prosent av det totale gassforbruket i EU står Norge for, og en god del av gassen kommer fra arktiske områder. Gass fra Russland, som er vedtatt faset ut i løpet av neste år, utgjør rundt 12–15 prosent av EUs totale gass­import. Også her kommer gass fra felt langt mot nord.

Bjørgulv Braanen