Leder

Samarbeid fra sak til sak

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går. «Formuesskatten kjem til å bestå dei neste fire åra, slik han har gjort dei siste tjue åra. Dette valet var ei folkerøysting om formuesskatt. Dei som er motstandarar av skatten, tapte», slo rogalendingen fast.

«Samarbeidsforholdene er i støpeskjeen.»

Hvordan samarbeidsforholdene i det nye Stortinget blir, er nå i støpeskjea. Ap har signalisert at det kan tenke seg breie forlik, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sagt at Senterpartiet ikke blir noe støtteparti for Ap. Partiet kan gå på kryss og tvers. Fremskrittspartiets nestleder Hans Andreas Limi rekker ut en hånd i dagens Klassekampen, vel vitende om at Frp, Sp, Høyre og KrF har flertall på Stortinget og kan tvinge gjennom saker hvis de finner sammen, slik de gjorde med 26. konsesjonsrunde. Den nye parlamentariske situasjonen, som nyvalgt leder for Aps stortingsgruppe Tonje Brenna skal manøvrere i, kan derfor bli betydelig mer komplisert enn før. Likevel er det vanskelig å se for seg at Sp vil bidra til å bringe Sylvi Listhaug eller en ny Høyre-leder inn i regjeringskontorene. I den økonomiske politikken, synet på statens rolle, sosialpolitikken, skattepolitikken, landbrukspolitikken og distriktspolitikken er det fundamentale forskjeller. Skulle Sp bytte side, måtte det parallelt ha skjedd en fullstendig politisk omkalfatring på borgerlig side. Frp og Høyre måtte nærmest ha gjenoppfunnet seg selv. Så lenge det ikke skjer, vil Sp fortsatt foretrekke en regjering utgått fra Ap, med støtte fra fagbevegelsen og venstresidas partier. Enhver bonde som kan bruke en kalkulator, vet at et borgerlig styre er et steg mot undergangen.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.