Leder

Samarbeid fra sak til sak

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går. «Formuesskatten kjem til å bestå dei neste fire åra, slik han har gjort dei siste tjue åra. Dette valet var ei folkerøysting om formuesskatt. Dei som er motstandarar av skatten, tapte», slo rogalendingen fast.

«Samarbeidsforholdene er i støpeskjeen.»

Hvordan samarbeidsforholdene i det nye Stortinget blir, er nå i støpeskjea. Ap har signalisert at det kan tenke seg breie forlik, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sagt at Senterpartiet ikke blir noe støtteparti for Ap. Partiet kan gå på kryss og tvers. Fremskrittspartiets nestleder Hans Andreas Limi rekker ut en hånd i dagens Klassekampen, vel vitende om at Frp, Sp, Høyre og KrF har flertall på Stortinget og kan tvinge gjennom saker hvis de finner sammen, slik de gjorde med 26. konsesjonsrunde. Den nye parlamentariske situasjonen, som nyvalgt leder for Aps stortingsgruppe Tonje Brenna skal manøvrere i, kan derfor bli betydelig mer komplisert enn før. Likevel er det vanskelig å se for seg at Sp vil bidra til å bringe Sylvi Listhaug eller en ny Høyre-leder inn i regjeringskontorene. I den økonomiske politikken, synet på statens rolle, sosialpolitikken, skattepolitikken, landbrukspolitikken og distriktspolitikken er det fundamentale forskjeller. Skulle Sp bytte side, måtte det parallelt ha skjedd en fullstendig politisk omkalfatring på borgerlig side. Frp og Høyre måtte nærmest ha gjenoppfunnet seg selv. Så lenge det ikke skjer, vil Sp fortsatt foretrekke en regjering utgått fra Ap, med støtte fra fagbevegelsen og venstresidas partier. Enhver bonde som kan bruke en kalkulator, vet at et borgerlig styre er et steg mot undergangen.

Leder

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.

Fotballens framtid

Søndagens VM-finale vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille. Ikke bare var fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag.

Maktfor­deling

Etter 250 år bygger USAs statsforfatning fortsatt på maktfordelingsprinsippet til den franske 1700-tallsfilosofen Charles Montesquieu. Ved å fordele makta på en lovgivende, utøvende og dømmende makt, skulle man forhindre maktmisbruk og unngå at all makt ble fordelt hos en eneveldig hersker. At systemet – på tross av sine skjørheter – har holdt stand, skyldes i stor grad rolla til en «fjerde statsmakt» som oppsto på samme tid, nemlig pressa og massemediene. Allerede i 1791 ble retten til en fri presse innlemmet som et tillegg i den amerikanske grunnloven. En uavhengig og kritisk presse som ettergår maktmisbruk i de tre instansene, ble ikke minst viktig da USA etter krigen inntok rolla som verdens eneste demokratiske supermakt. Uten avsløringene om Watergate-saken, Abu-Grahib og seinest Epstein-filene, ville sannheten fort ha druknet i arkivene i Washington og Pentagon. Derfor er det skremmende å være vitne til hvordan USAs president Donald Trump i sine to perioder har jobbet systematisk for å svekke medienes uavhengighet.