Leder

Samarbeid fra sak til sak

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går. «Formuesskatten kjem til å bestå dei neste fire åra, slik han har gjort dei siste tjue åra. Dette valet var ei folkerøysting om formuesskatt. Dei som er motstandarar av skatten, tapte», slo rogalendingen fast.

«Samarbeidsforholdene er i støpeskjeen.»

Hvordan samarbeidsforholdene i det nye Stortinget blir, er nå i støpeskjea. Ap har signalisert at det kan tenke seg breie forlik, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sagt at Senterpartiet ikke blir noe støtteparti for Ap. Partiet kan gå på kryss og tvers. Fremskrittspartiets nestleder Hans Andreas Limi rekker ut en hånd i dagens Klassekampen, vel vitende om at Frp, Sp, Høyre og KrF har flertall på Stortinget og kan tvinge gjennom saker hvis de finner sammen, slik de gjorde med 26. konsesjonsrunde. Den nye parlamentariske situasjonen, som nyvalgt leder for Aps stortingsgruppe Tonje Brenna skal manøvrere i, kan derfor bli betydelig mer komplisert enn før. Likevel er det vanskelig å se for seg at Sp vil bidra til å bringe Sylvi Listhaug eller en ny Høyre-leder inn i regjeringskontorene. I den økonomiske politikken, synet på statens rolle, sosialpolitikken, skattepolitikken, landbrukspolitikken og distriktspolitikken er det fundamentale forskjeller. Skulle Sp bytte side, måtte det parallelt ha skjedd en fullstendig politisk omkalfatring på borgerlig side. Frp og Høyre måtte nærmest ha gjenoppfunnet seg selv. Så lenge det ikke skjer, vil Sp fortsatt foretrekke en regjering utgått fra Ap, med støtte fra fagbevegelsen og venstresidas partier. Enhver bonde som kan bruke en kalkulator, vet at et borgerlig styre er et steg mot undergangen.

Leder

Europa i skvis

Forrige uke sendte Russland 19 droner inn i polsk luftrom. Det var ikke bare snakk om noen få i grensetraktene mot Ukraina, men snarere en ganske stor sverm, som ble skutt ned langt inne i Polen. I Nato gikk alarmen, og dronene ble skutt ned av polske og nederlandske fly. Men fra Natos ledernasjon USA, selve garantisten for alliansens militære avskrekking, var det knapt noen fordømmelse å spore. I stedet uttrykte president Donald Trump at USA kan bli med på en ny sanksjonspakke mot Russland, dersom Nato-landene innfører mellom 50 og 100 prosent toll på import av kinesiske varer. Dessuten ba han europeiske land som fortsatt handler olje og gass med Russland, om å slutte med det.

Musk i London

Den britiske høyreekstremisten Tommy Robinson samlet lørdag opp mot 150.000 mennesker til demonstrasjonen «Unite the Kingdom» i London. Det er en av de største høyrenasjonalistiske demonstrasjonene i Storbritannia noensinne og rettet seg mot Labour-regjeringen til Keir Starmer, og mot innvandring, ikke minst fra muslimske land. Protestene hadde et tydelig kristenkonservativt preg, og folkemengden ble ledet i bønn av kuttekledde prester. De britiske protestene fikk samtidig kraft fra drapet på den radikale amerikanske høyreaktivisten Charlie Kirk, som ble skutt og drept i Utah i forrige uke. Fra scenen ba Robinson om et minutts stillhet for Kirk. Det ble avsluttet med sekkepipespilling, mens folkemengden ropte «Charlie, Charlie». Blant Robinsons gjester i London var den franske høyreekstremisten Eric Zemmour og politikere fra AFD i Tyskland. Men hovedattraksjonen var den amerikanske tek-oligarken Elon Musk, som snakket til demonstrantene via videolink. Der hevdet eieren av X og Tesla at Storbritannia «blir ødelagt av massiv ukontrollert innvandring», og ba om «oppløsning av parlamentet» og regjeringsskifte i Storbritannia. Musk brukte også drapet på Kirk til å hevde at «venstresida er partiet for mord».

Fiendtlig overta­kelse

I et intervju med Vårt Land forteller den italienske forfatteren Antonio Scurati at Benito Mussolinis suksess på 1920-tallet ble muliggjort av datidas endringer i medieteknologien. Den italienske fascistlederen var opprinnelig journalist og forsto styrken i enkle fortellinger. «Det var tweets. Alt var sitatvennlig», forteller Scurati, som har skrevet fem bind om Mussolini. Samtidig var de fleste europeiske land i ferd med å få nasjonale kringkastere, og Mussolini var en mesterlig radiotaler. «Vi skjønner knapt hvor viktig dette er», sier Scurati.