Leder

Samarbeid fra sak til sak

Bjørgulv Braanen

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går. «Formuesskatten kjem til å bestå dei neste fire åra, slik han har gjort dei siste tjue åra. Dette valet var ei folkerøysting om formuesskatt. Dei som er motstandarar av skatten, tapte», slo rogalendingen fast.

«Samarbeidsforholdene er i støpeskjeen.»

Hvordan samarbeidsforholdene i det nye Stortinget blir, er nå i støpeskjea. Ap har signalisert at det kan tenke seg breie forlik, og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har sagt at Senterpartiet ikke blir noe støtteparti for Ap. Partiet kan gå på kryss og tvers. Fremskrittspartiets nestleder Hans Andreas Limi rekker ut en hånd i dagens Klassekampen, vel vitende om at Frp, Sp, Høyre og KrF har flertall på Stortinget og kan tvinge gjennom saker hvis de finner sammen, slik de gjorde med 26. konsesjonsrunde. Den nye parlamentariske situasjonen, som nyvalgt leder for Aps stortingsgruppe Tonje Brenna skal manøvrere i, kan derfor bli betydelig mer komplisert enn før. Likevel er det vanskelig å se for seg at Sp vil bidra til å bringe Sylvi Listhaug eller en ny Høyre-leder inn i regjeringskontorene. I den økonomiske politikken, synet på statens rolle, sosialpolitikken, skattepolitikken, landbrukspolitikken og distriktspolitikken er det fundamentale forskjeller. Skulle Sp bytte side, måtte det parallelt ha skjedd en fullstendig politisk omkalfatring på borgerlig side. Frp og Høyre måtte nærmest ha gjenoppfunnet seg selv. Så lenge det ikke skjer, vil Sp fortsatt foretrekke en regjering utgått fra Ap, med støtte fra fagbevegelsen og venstresidas partier. Enhver bonde som kan bruke en kalkulator, vet at et borgerlig styre er et steg mot undergangen.

Leder

Maga-leirens dype rasisme

Trump-administrasjonen har stanset behandling av søknader om opphold og statsborgerskap fra personer fra 19 land. En talsperson for administrasjonen uttaler at det er for «å sikre at personer som blir borgere, er de beste av de beste». Det fins nemlig en rangering, og mennesker fra tredje verden-land er uønsket i dagens USA. Det gjelder folk fra blant annet Sudan, Eritrea, Haiti, Sierra Leone, Burundi, Afghanistan og Tsjad. Og ikke minst fra Somalia, som presidenten selv denne uka pekte ut som et land fylt av avfall: «Vi går feil vei hvis vi fortsetter å ta inn søppel til landet vårt», sa Donald Trump under et regjeringsmøte denne uka. Det handlet blant annet om en større aksjon innvandringsmyndighetene skal gjennomføre i Minnesota, som har en stor somalisk innvandringsbefolkning.

Mari Skurdal

En viktig enighet

Så kom de til enighet til slutt, de fem partiene som ønsker at tyngdepunktet i norsk politikk skal ligge til venstre. I morgen vil stortingsflertallet stemme for statsbudsjettet 2026. I sterk kontrast til den politiske utviklingen i mange land prioriterer budsjettet hverdagsvelferd, naturvern og kollektivtransport samt gjør det noe mer økonomisk romslig for uføre med barn eller små stillinger. Forhandlingene ga Aps budsjettforslag en mer sosial profil. Barnetrygda går opp, og tannhelse blir billigere. Barnehagene får penger til økt bemanning, kommunene får tilført tre milliarder i frie inntekter, og studentene skal framover få prisjustert studiestøtta.

Mari Skurdal

Mangfold

I Vårt Land og Khrono har det i lengre tid gått en debatt om statstilskuddet til NLA Høgskolen etter at SV i sitt alternative budsjett for tredje år på rad har gått inn å for kutte den offentlige bevilgningen til skolen. NLA eies av kristne misjonsorganisasjoner og har over 3000 studenter og 300 ansatte fordelt på fem studiesteder: Bergen, Kristiansand, Trondheim, Stavanger og Oslo. Private høyskoler i Norge, som Handelshøyskolen BI, VID, MF, Lovisenberg diakonale høgskole, Høyskolen Kristiania og altså NLA, er akkreditert etter de samme kvalitetskravene fra Nokut som statlige universiteter. I et innlegg i Khrono påpeker rektorene ved VID, MF og Høyskolen Kristiania at en betydelig andel av norsk forskning innen profesjonsfag, humaniora, teologi, helse og utdanning og samfunnsvitenskap skjer ved disse institusjonene, som blant annet utdanner lærere og sykepleiere. Bakgrunnen for SVs kuttforslag – som ikke gikk igjennom i budsjettforhandlingene – er at NLA bygger på et verdidokument der det står at «ekteskapet mellom mann og kvinne er i den tradisjonen NLA Høgskolen står i forstått som bærende norm i samlivsetikken». Kritikerne av skolen mener dette er diskriminering av skeive, mens leder ved Studentparlamentet ved NLA, Maren Arntsen, i et innlegg i Khrono hevder at kutt i statstilskuddet er et angrep på ytringsfriheten, religionsfriheten og den akademiske friheten. KrFs Joel Ystebø går enda lenger og kaller i Vårt Land forslaget «forakt for kristen utdanning».

Bjørgulv Braanen