Leder

Høyreekstrem propaganda

Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D. Vance sier drapsofferet brukte terrorteknikker utarbeidet av venstreaktivister og slår fast: «Dette var et angrep på føderale myndigheter, dette var et angrep på lov og orden, og dette var et angrep på det amerikanske folket.»

«Myndighetene dundrer på med sin fortelling.»

Trump-administrasjonen har lenge hatt et fleksibelt forhold til sannhet og fakta. Likevel markerer denne håndteringen fra USAs øverste ledelse et dramatisk skritt i autoritær retning. Myndighetene dundrer på med sin fortelling om hva som har skjedd, uanfektet av vitnesbyrd og videoopptak. Det hvite hus bruker i stedet anledningen til å fyre opp stemningen mot sine hjemlige meningsmotstandere. Det er ikke helt ulikt slik Nazi-Tyskland brukte enkelthendelser som påskudd til å gå etter politiske fiender på 1930-tallet. USAs øverste talspersoner avleverer åpenbar propaganda rettet mot både et uskyldig drapsoffer og egne borgere.

Den samme autoritære vendingen demonstrerte president Donald Trump denne uka at også gjelder internasjonale relasjoner. I et stort intervju med The New York Times sier han at han ikke ser andre begrensninger på sin egen globale makt enn «min egen moral. Mitt eget hode». Folkeretten «trenger han ikke». Samtidig varsler han en 50 prosent økning i USAs allerede gigantiske forsvarsbudsjett. Han trekker også USA ut av 66 internasjonale organisasjoner og organer. USAs autoritære og høyreekstreme vending er en gigantisk utfordring til landets allierte. Kan de fortsette å snakke en slik administrasjon etter munnen? Det er uutholdelig.

Leder

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt i et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker sikkerheten. I bidrag til Ukrainas forsvarskamp er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbartat forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvarspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en visjon i «Det kommunistiske manifest» ligger det et endelig mål der framme, den skinnende, perfekte superstaten.

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.