Leder

Høyreekstrem propaganda

Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D. Vance sier drapsofferet brukte terrorteknikker utarbeidet av venstreaktivister og slår fast: «Dette var et angrep på føderale myndigheter, dette var et angrep på lov og orden, og dette var et angrep på det amerikanske folket.»

«Myndighetene dundrer på med sin fortelling.»

Trump-administrasjonen har lenge hatt et fleksibelt forhold til sannhet og fakta. Likevel markerer denne håndteringen fra USAs øverste ledelse et dramatisk skritt i autoritær retning. Myndighetene dundrer på med sin fortelling om hva som har skjedd, uanfektet av vitnesbyrd og videoopptak. Det hvite hus bruker i stedet anledningen til å fyre opp stemningen mot sine hjemlige meningsmotstandere. Det er ikke helt ulikt slik Nazi-Tyskland brukte enkelthendelser som påskudd til å gå etter politiske fiender på 1930-tallet. USAs øverste talspersoner avleverer åpenbar propaganda rettet mot både et uskyldig drapsoffer og egne borgere.

Den samme autoritære vendingen demonstrerte president Donald Trump denne uka at også gjelder internasjonale relasjoner. I et stort intervju med The New York Times sier han at han ikke ser andre begrensninger på sin egen globale makt enn «min egen moral. Mitt eget hode». Folkeretten «trenger han ikke». Samtidig varsler han en 50 prosent økning i USAs allerede gigantiske forsvarsbudsjett. Han trekker også USA ut av 66 internasjonale organisasjoner og organer. USAs autoritære og høyreekstreme vending er en gigantisk utfordring til landets allierte. Kan de fortsette å snakke en slik administrasjon etter munnen? Det er uutholdelig.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».