Leder

Høyreekstrem propaganda

Mari Skurdal

Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D. Vance sier drapsofferet brukte terrorteknikker utarbeidet av venstreaktivister og slår fast: «Dette var et angrep på føderale myndigheter, dette var et angrep på lov og orden, og dette var et angrep på det amerikanske folket.»

«Myndighetene dundrer på med sin fortelling.»

Trump-administrasjonen har lenge hatt et fleksibelt forhold til sannhet og fakta. Likevel markerer denne håndteringen fra USAs øverste ledelse et dramatisk skritt i autoritær retning. Myndighetene dundrer på med sin fortelling om hva som har skjedd, uanfektet av vitnesbyrd og videoopptak. Det hvite hus bruker i stedet anledningen til å fyre opp stemningen mot sine hjemlige meningsmotstandere. Det er ikke helt ulikt slik Nazi-Tyskland brukte enkelthendelser som påskudd til å gå etter politiske fiender på 1930-tallet. USAs øverste talspersoner avleverer åpenbar propaganda rettet mot både et uskyldig drapsoffer og egne borgere.

Den samme autoritære vendingen demonstrerte president Donald Trump denne uka at også gjelder internasjonale relasjoner. I et stort intervju med The New York Times sier han at han ikke ser andre begrensninger på sin egen globale makt enn «min egen moral. Mitt eget hode». Folkeretten «trenger han ikke». Samtidig varsler han en 50 prosent økning i USAs allerede gigantiske forsvarsbudsjett. Han trekker også USA ut av 66 internasjonale organisasjoner og organer. USAs autoritære og høyreekstreme vending er en gigantisk utfordring til landets allierte. Kan de fortsette å snakke en slik administrasjon etter munnen? Det er uutholdelig.

Leder

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Bjørgulv Braanen