Leder

Høyreekstrem propaganda

Onsdag kveld ble en 37 år gammel amerikansk kvinne skutt og drept i Minnesota av en betjent fra utlendingsmyndigheten ICE, som for tida jakter på illegale innvandrere i delstaten. Kvinnen var ubevæpnet og uten rulleblad, og videoer av hendelsen viser en smårotete situasjon uten noe som helst behov for dødelige skudd. Det bryr ikke Trump-administrasjonen seg det minste om. I stedet bruker den anledningen til å gå hardt ut mot drapsofferet. USAs sikkerhetsminister Kristi Noem sier den drepte var i ferd med å gjennomføre en «innenlandsk terrorhandling» ved å prøve å kjøre på ICE-agenten. Visepresident J.D. Vance sier drapsofferet brukte terrorteknikker utarbeidet av venstreaktivister og slår fast: «Dette var et angrep på føderale myndigheter, dette var et angrep på lov og orden, og dette var et angrep på det amerikanske folket.»

«Myndighetene dundrer på med sin fortelling.»

Trump-administrasjonen har lenge hatt et fleksibelt forhold til sannhet og fakta. Likevel markerer denne håndteringen fra USAs øverste ledelse et dramatisk skritt i autoritær retning. Myndighetene dundrer på med sin fortelling om hva som har skjedd, uanfektet av vitnesbyrd og videoopptak. Det hvite hus bruker i stedet anledningen til å fyre opp stemningen mot sine hjemlige meningsmotstandere. Det er ikke helt ulikt slik Nazi-Tyskland brukte enkelthendelser som påskudd til å gå etter politiske fiender på 1930-tallet. USAs øverste talspersoner avleverer åpenbar propaganda rettet mot både et uskyldig drapsoffer og egne borgere.

Den samme autoritære vendingen demonstrerte president Donald Trump denne uka at også gjelder internasjonale relasjoner. I et stort intervju med The New York Times sier han at han ikke ser andre begrensninger på sin egen globale makt enn «min egen moral. Mitt eget hode». Folkeretten «trenger han ikke». Samtidig varsler han en 50 prosent økning i USAs allerede gigantiske forsvarsbudsjett. Han trekker også USA ut av 66 internasjonale organisasjoner og organer. USAs autoritære og høyreekstreme vending er en gigantisk utfordring til landets allierte. Kan de fortsette å snakke en slik administrasjon etter munnen? Det er uutholdelig.

Leder

Ingen fred i Midtøsten

Etter at den første delen av Donald Trumps fredsplan for Midtøsten ble signert i midten av oktober i fjor, rettet verdens øyne seg mot andre områder og konflikter. Dem er det dessverre nok av, og nå dominerer USAs kidnapping av Venezuelas statsleder og trusler om å annektere Grønland de fleste internasjonale medier. Det betyr på ingen måte at situasjonen på Gazastripa er i ferd med å bedres. Tvert imot lever enklavens to millioner mennesker under forferdelige kår, i falleferdige telt som ikke holder vinterregnet og kulden ute. Israelske styrker okkuperer omtrent halve Gaza­stripa, og de neste skrittene mot en varig fred i Trumps famøse 20-punktsplan uteblir. Israel bomber fortsatt, og flere hundre palestinere er drept siden våpenhvilen ble inngått. I tillegg startet Israel det nye året med å utestenge 37 organisasjoner fra å drive hjelpearbeid i Gaza.

Dempet retorikk

I fjor avsto daværende LO-leder Peggy Hessen Følsvik fra å delta på NHOs årskonferanse, og LO-forbund demonstrerte utenfor. LO hadde brutt samarbeidet med NHO etter det de omtalte som «et grovt tillitsbrudd» i forhandlingene om en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. I går var tonen en annen: LO-leder Kine Asper Vistnes og NHO-sjef Ole Erik Almlid hyllet partssamarbeidet. Mellom konferansene ligger også et stortingsvalg hvor en kampanje for å fjerne formuesskatten ikke ga det resultatet kapitaleierne ønsket. Strategien er derfor endret: Nå gjelder det ikke lenger å skifte ut regjeringen, men å få den på lag. Retorikken fra scenen var derfor en annen. Flere innledere snakket om at det tross alt går bra i Norge.

Sikkerhet i en ny tid

VGs politiske kommentator Hans Petter Sjøli ønsker seg en rask EU-debatt, som må ende med en like hastig norsk søknad om medlemskap. Begrunnelsen er utviklingen i Trumps USA, spesielt trusselen mot Grønland. Hvis USA annekterer øya, er den transatlantiske alliansen ferdig, og da gjenstår EU som den eneste trygge sikkerhetspolitiske havna for Norge. Forrige gang Sjøli var ute og krevde sjokkinnmelding i EU, var etter det russiske angrepet på Ukraina. Nå er det igjen en dramatisk hendelse, men nå nærmest med motsatt fortegn, som skal begrunne søknaden. Det langsiktige målet for Norge er en forsvars- og sikkerhetspolitikk som er bærekraftig ut fra ulike trusselscenarioer. Avhengigheten av USA har svekket forsvarsevnen, slik det har skjedd i mange andre land.