Leder

Groteskt pr-show

Ingen journalister slipper inn på Gazastripa. Likevel fylles sosiale medier i USA nå plutselig av en rekke vitnesbyrd fra Gaza på klingende amerikansk. En artikkel i Aftenposten forteller om hvordan Israels utenriksdepartement har begynt å fly inn amerikanske tiktokere, som blir tatt med av den israelske hæren til matutdelingene til israelskstyrte Gaza Humanitarian Foundation. Utstyrt med selfiestang forteller de at det ikke er matmangel på Gaza; det er snarere slik at Hamas nekter å dele den ut. Aftenposten skriver at organisasjonen Israel356 står bak pakkereisene til de amerikanske influenserne. Det er en organisasjon som ifølge Israel har en «unik posisjon til å formidle et pro-israelsk ståsted som er helt på linje med Maga og America First-agendaen». Utenriksdepartementet støtter turene, og målet er å imøtegå den minskende støtten til Israel i den amerikanske befolkningen.

«Videoene er propaganda av simpleste sort.»

Israel har overfor både verden og sin egen høyesterett hevdet at det er sikkerhetsgrunner som er årsaken til at internasjonale journalister ikke slipper inn på Gazastripen. Få har vel noensinne trodd på den forklaringen, men den rakner uansett fullstendig i møte med dette siste, groteske pr-showet fra den israelske regjeringen. For hvis sikkerhet har noen som helst betydning, så er erfarne krigsreportere uomtvistelig mer egnet til å sendes inn i en krigssone enn en tiktoker med selfiestang. Forskjellen på de to er at en erfaren journalist vil gjøre egne undersøkelser og stille kritiske spørsmål, i stedet for å bare gjenta punktene i den israelske pressepakka. Videoene fra influenserne er ikke annet enn propaganda av simpleste sort. Samtidig drepes Gazas journalister.

Israels influenserstunt er et frampek. I dag svekkes redaksjoners økonomi verden over, mens influensere stikker av med all oppmerksomheten. Ingen liker det bedre enn maktmennesker, som har lært seg å utnytte de nye mulighetene til egen fordel. Da Israels statsminister Benjamin Netanyahu besøkte USA nylig, var det en gjeng kunnskapsløse podkastere han satte av tid til å prate med. Manipulasjon og propaganda har sjelden hatt bedre grobunn.

Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.