«Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden», skrev den britiske forfatteren George Orwell i romanen «1984». Orwells dystopiske framtidsvisjon er ikke akkurat skrevet som noen manual for verdensledere, men likevel ser vi stadig at nye tolkninger av fortidas narrativer brukes for å oppnå politiske mål i samtida. I morgen arrangerer for eksempel Folkerepublikken Kinas øverste leder Xi Jinping en militærparade i Beijing til minne om 80-årsdagen for seieren over Japan i andre verdenskrig. Ettersom jubileet sammenfaller med møtet i Shanghaigruppen, vil Xi stå på tribunen sammen med blant andre Russlands president Vladimir Putin mens kinesiske soldater og våpen blir vist fram. Landene nedtoner nå USAs rolle i avslutningen av andre verdenskrig og framhever egne bidrag. Ifølge Financial Times skrev Xi i forkant av et besøk i Moskva i mai i år at «Kina og Sovjetunionen var de viktigste krigsskueplassene i henholdsvis Asia og Europa».
«Xi får god hjelp av USAs president.»
For Kinas del kan det handle om å sammenføye fortellingene til Fastlands-Kina og Taiwan. Kommunistpartiet tok nemlig først makta i Kina fire år etter at andre verdenskrig endte. Nasjonalistene som styrte landet under krigen, rømte til Taiwan etter borgerkrigen med kommunistene og etablerte seg der. Nå etableres en felles, nasjonal fortelling. Russland bruker fortellingen om seieren over Nazi-Tyskland for å legitimere angrepet på Ukraina. Det er ifølge Putin bare en fortsettelse av russernes heroiske kamp mot nazister, bare at de denne gang lurer i Kyiv. Ved å minne om Kinas store rolle i seieren i andre verdenskrig, plasserer Xi også landet ved siden av stormaktene USA og Russland.
Kina signaliserer i ett og alt at landet er villig til å ta en større global plass, og Xi får god hjelp av USAs president. Etter at Donald Trump ila India 50 prosent toll, vendte statsminister Narendra Modi, inntil nylig et forbilde for Maga-bevegelsen, seg til Kina. Under møtet i Shanghaigruppen har han, Putin og Xi tilsynelatende kost seg i hverandres selskap. Kina og Indias vanskelige historie og grensekonflikter var plutselig ikke så viktig lenger. Når nye allianser smis, er det vel så viktig å glemme som å huske.