Leder

Vern om papiravisa!

Norges desidert største avis, VG, nådde første halvår 2025 nesten to millioner mennesker hver dag. Aldri har en norsk avis flere daglige lesere. Likevel forteller VG-redaktør Gard Steiro i et intervju med Medier24 at avisa må arbeide hardt for å tjene penger. Selv om VG er den mest suksessrike nett­avisa i landet, er det papiravisa som har finansiert den digitale veksten, forteller Steiro. Nå er VG nødt til å lykkes med to andre, store inntektsstrømmer: digitale annonseinntekter og digitale bruker­inntekter. I tillegg planlegger avisa å skaffe seg inntekter fra andre satsinger, som podkast og nisjeprodukter.

«Hvis store VG sliter, hvem klarer det da?»

Intervjuet seier det meste om hvor sentral papiravisa fortsatt er for norsk medieøkonomi. Bransjen har i årevis satset på at digital inntjening skal overta for inntekter på papir, men papiravisa er fortsatt grunn­muren i norsk avisøkonomi. Den har vist seg svært seiglivet av minst to grunner. For det første er den populær. Leserne liker en helhetlig, redigert papirutgave de kan lese uforstyrret. For det andre er papir­avisa lønnsom. Fortellingen om at det i enden av en digital omstillingsprosess står en gryte av gull, har vist seg å være et eventyr. Digitalt stikker internasjonale tekselskaper av med annonsekronene og stjeler oppmerksomheten. Da har det vist seg lurt å holde på papir, som altså også betaler for digital satsing.

Hver eneste norske avis gjør i dag alt de kan for å lykkes digitalt. Det er hardt arbeid med lav avkastning. For de aller fleste aviser er papirutgaven fortsatt avgjørende for å kunne betale regningene. Nå er Schibsted i ferd med å selge store deler av norsk avisdistribusjon til høystbydende. Det kan bli dyrere for en allerede pressa bransje å få papirutgaver ut. I tillegg går den subsidierte distribusjonsavtalen i distriktene ut neste sommer. Intervjuet med Steiro viser hvor risikabelt det er for finansieringen av norsk journalistikk å la distribusjon av papiraviser blir dyrere og dårligere. Hvis store VG sliter med digital inntjening, hvem skal klare det da? Vår demokratiske offentlighet er i dag avhengig av at vi opprettholder en infrastruktur for papir. Hvis ikke, vil vi få store vansker med å finansiere norsk journalistikk.

Leder

365 dager med Trump

I dag er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Allerede under innsettelsesseremonien ble det klart at denne presidentperioden ville skille seg fra hans første. Han avla eden omkranset av USAs rikeste, sin nære familie og et knippe ideologisk allierte utenlandske gjester fra ytre høyre. Allerede innsettelsesdagen signerer han 26 presidentordrer og trekker blant annet USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen. Etterpå har det gått slag i slag. Tesla-eier Elon Musk får ansvar for å slanke staten.

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».