Leder

Vern om papiravisa!

Norges desidert største avis, VG, nådde første halvår 2025 nesten to millioner mennesker hver dag. Aldri har en norsk avis flere daglige lesere. Likevel forteller VG-redaktør Gard Steiro i et intervju med Medier24 at avisa må arbeide hardt for å tjene penger. Selv om VG er den mest suksessrike nett­avisa i landet, er det papiravisa som har finansiert den digitale veksten, forteller Steiro. Nå er VG nødt til å lykkes med to andre, store inntektsstrømmer: digitale annonseinntekter og digitale bruker­inntekter. I tillegg planlegger avisa å skaffe seg inntekter fra andre satsinger, som podkast og nisjeprodukter.

«Hvis store VG sliter, hvem klarer det da?»

Intervjuet seier det meste om hvor sentral papiravisa fortsatt er for norsk medieøkonomi. Bransjen har i årevis satset på at digital inntjening skal overta for inntekter på papir, men papiravisa er fortsatt grunn­muren i norsk avisøkonomi. Den har vist seg svært seiglivet av minst to grunner. For det første er den populær. Leserne liker en helhetlig, redigert papirutgave de kan lese uforstyrret. For det andre er papir­avisa lønnsom. Fortellingen om at det i enden av en digital omstillingsprosess står en gryte av gull, har vist seg å være et eventyr. Digitalt stikker internasjonale tekselskaper av med annonsekronene og stjeler oppmerksomheten. Da har det vist seg lurt å holde på papir, som altså også betaler for digital satsing.

Hver eneste norske avis gjør i dag alt de kan for å lykkes digitalt. Det er hardt arbeid med lav avkastning. For de aller fleste aviser er papirutgaven fortsatt avgjørende for å kunne betale regningene. Nå er Schibsted i ferd med å selge store deler av norsk avisdistribusjon til høystbydende. Det kan bli dyrere for en allerede pressa bransje å få papirutgaver ut. I tillegg går den subsidierte distribusjonsavtalen i distriktene ut neste sommer. Intervjuet med Steiro viser hvor risikabelt det er for finansieringen av norsk journalistikk å la distribusjon av papiraviser blir dyrere og dårligere. Hvis store VG sliter med digital inntjening, hvem skal klare det da? Vår demokratiske offentlighet er i dag avhengig av at vi opprettholder en infrastruktur for papir. Hvis ikke, vil vi få store vansker med å finansiere norsk journalistikk.

Leder

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.