NRKs partilederdebatt i Arendal mandag var et selsomt skue, med stein, saks, papir (så festlig!), lekeavstemninger og en utilslørt begunstigelse av de tre største partiene på bekostning av de andre. Det synes som om den grunnleggende ideen var at politikk og politikere er noe kjedelige greier, så her må det sprites opp med alle mulige effekter for å holde på seerne – ellers ville de gjespende skru av. Hvor dette ønsket om å gjøre politisk debatt til underholdning kommer fra, er ikke godt å si – kanskje fra journalistene selv, som i tråd med medielogikken har mistet interessen og gått lei av politikkens saklige innhold?
«De andre slapp til som en nedverdigende dessert.»
Jonas Gahr Støre (Ap), Sylvi Listhaug (Frp) og Erna Solberg (H) fikk snakke, parere og duellere i det uendelige før de andre partilederne slapp til som en slags nedverdigende dessert til hovedretten. Men i en partilederdebatt bør alle få mulighet til å presentere seg på like fot. Partier skal ikke tildeles romslig taletid på bekostning av andre bare fordi de er store. I den vanlige politiske journalistikken får partilederne for Ap, Høyre og Frp stor oppmerksomhet, men i en partilederdebatt er det annerledes. Likevel fortsatte forskjellsbehandlingen også her. Etter 20 minutter slapp andre aller nådigst til. Kirsti Bergstø (SV) fikk ordet først etter en halvtime, og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) slapp knapt til i siste halvdel av sendingen.
NRKs forsøk på å lage lørdagsunderholdning av partilederdebatten er et feilgrep. De tror kanskje de må finne på noe for å tiltrekke seg unge, men gjør i stedet vondt verre. Tidligere Dagsavisen-kommentator Kari Kristensen skriver på sosiale medier: «Tenk å være ung førstegangsvelger, og lure på de store ideologiske spørsmålene, og sveipe innom partilederdebatten på NRK og se voksne ha lekestue med grønne lys, stein, saks, papir og se en voksen mann dra opp en gulrot, ja, nei, er det rart de heller ser på Gutta-podkasten? Ikke at den er så bra – problemet er at voksen-tv er en sirkusfest hvor de store ideologiske debattene uteblir, hvor kommentatorer kaster terninger og skriver om formtoppen til partiledere som om det var fotball.» Politikk må tas på det alvor den fortjener. Å drukne partilederdebatten i tant og fjas er ikke veien å gå.