Leder

Journalister er fritt vilt

Mari Skurdal

Søndag henrettet Israel en av de mest kjente journalistene som har rapportert fra krigen og nøden i Gaza. 28 år gamle Anas Al-Sharif jobbet for Al Jazeera, den Qatar-baserte tv-kanalen som daglig har dokumentert situasjonen for palestinere under israelske angrep. Han ble drept sammen med fire andre journalister i et blått pressetelt utenfor Shifa-sykehuset i Gaza by. Angrepet var målrettet, og Den israelske hæren annonserte henrettelsen i et innlegg på X med en emoji av en pil som treffer blink. I vel et år har Israel anklaget Al-Sharif for å være Hamas-kriger, noe som er å anse som en dødsdom fra et land som har som mål å utslette Hamas. Al Jazeera og en rekke internasjonale presseorganisasjoner har gjentatte ganger avvist anklagene og advart om deres alvorlige implikasjoner. Nå er det for seint. Den lange lista over drepte journalister på Gaza­stripa har fått fem nye navn.

«Israel skyr ikke noen midler i sine angrep på sannheten.»

Israel skryter av å være et demokrati, men Netanyahu-­regjeringen slår hardt ned på presse­friheten i landet. Al Jazeera er kastet ut av Israel. Ingen utenlandske journalister har sluppet inn på Gazastripa siden den siste krigen begynte for snart to år siden, og lokale journalister blir drept i målrettede angrep. Også i Israel slår regjeringen ned på kritisk presse. Den har forbudt israelske myndigheter både å snakke med og annonsere i Israels eldste dagsavis, Haaretz. Årsaken er de mange kritiske artiklene om Benjamin Netanyahus regjering. Slikt gjør autoritære ledere.

Nå har Netanyahu varslet en ny stor­offensiv mot Gaza by. Den vil han åpenbart gjennomføre uten at brysomme journalister rapporterer til verden om den israelske hærens framferd. Forhåpentligvis vil han ikke lykkes med det, og nye ansikter vil dukke opp og fortelle hva som skjer når Israels soldater rykker fram. Det vil de gjøre med livet som innsats. Drapet på Anas Al-Sharif viser at Israel ikke skyr noen midler i sine angrep på sannhet og etterrettelighet på Gaza. Når svertekampanjene ikke lenger er nok, henretter de palestinske journalister. De blir ikke beskyttet av verken samarbeid med internasjonale mediehus eller sine kjente ansikter. De er fritt vilt.

Leder

Det finnes ingen plan

Ukraina-krigen er nå fullt ut Europas krig, etter at EU godkjente et felles lån på 90 milliarder euro som skal holde den ukrainske forsvarsinnsatsen gående en stund til. Dette er sårt tiltrengte penger for Kyiv, og utsetter faren for økonomisk og militær kollaps – problemet er bare at pengene blas opp uten noen som helst plan for hvordan krigen skal avsluttes. Donald Trumps meklingsforsøk har strandet for godt, og ingen europeiske ledere har vist initiativ til å ta over stafettpinnen. Ifølge Claudia Major ved den tyske tenketanken German Marshall Fund prøver de isteden bare å «holde ukrainerne i spill» fram til noe endrer seg i Moskva, enten ved at «noen dør eller blir kastet ut av vinduet eller økonomien kollapser». Det siste, altså at den russiske økonomien før eller siden vil kollapse, har lenge vært halmstrået til dem som argumenterer mot å finne kompromisser med russerne. Sist ute var Sveriges militære etterretningssjef, som nylig fortalte Financial Times at han mente Russland «lever på lånt tid». Det er riktig at den russiske økonomien sliter, noe også Vladimir Putin nylig har påpekt, men flere økonomiske eksperter advarer mot troa på en snarlig kollaps, og kaller dette ønsketenkning.

Ole Øyvind Sand Holth

En enorm utfordring

Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug har brukt opptakten til årets 1. mai-markering til å gå til frontalangrep på Arbeiderpartiet. Budskapet hennes er at Frp har tatt over Aps rolle som partiet for vanlige folk. «Ap, som ble stiftet for småkårsfolk i 1887, har nå blitt den eliten de den gangen kjempet mot», sier Listhaug til VG. Dette budskapet skal hun framføre når hun entrer taler­stolen 1. mai, sier hun.

Mari Skurdal

Politisk håndverk

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar for tida høflighetsrunden til de andre partilederne på rødgrønn side. I helga var det hilsningstale til MDGs landsmøte, og før 1. mai er det duket for fortrolig samtale med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er tredje gang Støre tar slike samtaler med hver og en av partilederne – første gang var etter valget i fjor høst, så rett før påske i år og nå i kjølvannet av at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige for å redusere drivstoffavgifta etter angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet. Slike samtaler tas åpenbart ut fra en tanke om at det er viktig med et godt personlig forhold mellom partilederne. Personkjemi er viktig, men det egentlige problemet er den store avstanden mellom dem, spesielt i avgiftspolitikken. Det er en knute som ikke kan løses opp i verken med personkjemi eller utskjelling.

Bjørgulv Braanen