Leder

Journalister er fritt vilt

Søndag henrettet Israel en av de mest kjente journalistene som har rapportert fra krigen og nøden i Gaza. 28 år gamle Anas Al-Sharif jobbet for Al Jazeera, den Qatar-baserte tv-kanalen som daglig har dokumentert situasjonen for palestinere under israelske angrep. Han ble drept sammen med fire andre journalister i et blått pressetelt utenfor Shifa-sykehuset i Gaza by. Angrepet var målrettet, og Den israelske hæren annonserte henrettelsen i et innlegg på X med en emoji av en pil som treffer blink. I vel et år har Israel anklaget Al-Sharif for å være Hamas-kriger, noe som er å anse som en dødsdom fra et land som har som mål å utslette Hamas. Al Jazeera og en rekke internasjonale presseorganisasjoner har gjentatte ganger avvist anklagene og advart om deres alvorlige implikasjoner. Nå er det for seint. Den lange lista over drepte journalister på Gaza­stripa har fått fem nye navn.

«Israel skyr ikke noen midler i sine angrep på sannheten.»

Israel skryter av å være et demokrati, men Netanyahu-­regjeringen slår hardt ned på presse­friheten i landet. Al Jazeera er kastet ut av Israel. Ingen utenlandske journalister har sluppet inn på Gazastripa siden den siste krigen begynte for snart to år siden, og lokale journalister blir drept i målrettede angrep. Også i Israel slår regjeringen ned på kritisk presse. Den har forbudt israelske myndigheter både å snakke med og annonsere i Israels eldste dagsavis, Haaretz. Årsaken er de mange kritiske artiklene om Benjamin Netanyahus regjering. Slikt gjør autoritære ledere.

Nå har Netanyahu varslet en ny stor­offensiv mot Gaza by. Den vil han åpenbart gjennomføre uten at brysomme journalister rapporterer til verden om den israelske hærens framferd. Forhåpentligvis vil han ikke lykkes med det, og nye ansikter vil dukke opp og fortelle hva som skjer når Israels soldater rykker fram. Det vil de gjøre med livet som innsats. Drapet på Anas Al-Sharif viser at Israel ikke skyr noen midler i sine angrep på sannhet og etterrettelighet på Gaza. Når svertekampanjene ikke lenger er nok, henretter de palestinske journalister. De blir ikke beskyttet av verken samarbeid med internasjonale mediehus eller sine kjente ansikter. De er fritt vilt.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».