Leder

Står vi foran undergangen?

Denne uka lanserte politisk influenser og skiinstruktør Sindre Wiig Nordby dokumentarfilmen «Hvor blir’e av penga?» på Gimle kino i Oslo. Den handler om at staten eser ut, om feilslått energipolitikk og offentlig sløseri. Til Minerva har Nordby fortalt at målet med filmen er å sette agenda foran valget, og det gjør han med en fortelling han langt fra er aleine om. I Norge har det de siste årene vokst fram en rekke politiske påvirkere som får stort gjennomslag med en sterkt ideologisk fortelling om at Norge er på vei inn i forfallet. Årsaken er for stor oljepengebruk, for høyt skattenivå, for stor offentlig sektor og utarming av alle dem som har initiativ og skaperevne. De har stort gjennomslag i sosiale medier og dominerer det norske podkast-universet. Minerva har gått så langt som å omtale disse influenserne som en framvoksende «femte statsmakt».

«Kuttideologien har fått solid fotfeste i norsk jord.»

Står damplokomotivet Norge på siste stasjon før undergangen? For å låne tittelen fra Inyheters podkastvert Ole Asbjørn Ness’ roman fra 2018 om et Europa i krise: Er vi på vei mot å bli et aftenland? Ness var også konferansier da «Hvor blir’e av penga?» ble lansert på Gimle kino. Fra scenen omtalte han staten som «et monster som er helt umulig å stoppe». Hans deltakelse er symptomatisk, for de nye, politiske høyreinfluenserne inngår i et eget krysspollinerende økosystem. De besøker hverandres podkaster og deler hverandres effektive og hardt klippede sosiale medier-poster. Nordby snakker ut hos Wolfgang Wee, og i filmen har selvutnevnt sløseriombudsmann Are Søberg en sentral rolle. Nå rigger flere seg foran valget. I tillegg til Nordbys film kommer samfunnsøkonom Martin Bech Holte, en hyppig gjest i dette podkastuniverset, nå med boka «Alternativt statsbudsjett», en oppfølger til fjorårets «Landet som ble for rikt».

Den internasjonale, høyreorienterte kuttideologien har fått solid fotfeste i norsk jord. Bevegelsens norske avleggere har pengesterke støttespillere og utgjør et voksende, belest, hardtslående og selvsikkert nettverk med stort nedslagsfelt. For venstresida utgjør de nye høyreinfluenserne en formidabel ideologisk utfordring.

Leder

Grønland

Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable». Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet.

Et skjebne­fel­lesskap

Krigene i Gaza og Ukraina er låst i et uheldig skjebnefellesskap. Europeiske statsledere ser det som avgjørende for kontinentets sikkerhet at Russland ikke går vinnende ut av angrepskrigen mot Ukraina. Samtidig innser de at Europa er avhengig av USA for å stagge Russland på slagmarken og stable på beina sikkerhetsgarantier ved en fredsavtale. USAs president Donald Trump er en ustabil partner, og den rådende europeiske strategien i møte med ham er overdreven smiger, for vurderingen er at veien til resultater er å innynde seg. Det gjelder å trå forsiktig, så ikke Trump surner, svikter Ukraina eller innfører straffende tollsatser. Russland later ikke til å være altfor nervøs.

Avmaktas aktivisme?

I en kommentar i Minerva sukker ansvarlig redaktør Nils August Andresen oppgitt over SVs OIjefond-ultimatum til Arbeiderpartiet. SV-leder Kirsti Bergstø vil bare forhandle om en eventuell regjeringsplattform eller statsbudsjett med Ap dersom Oljefondet trekker alle investeringer som støtter opp om israelske krigsforbrytelser. Minerva-redaktøren mener utspillet er ødeleggende for norsk politikk, fordi det vrir oppmerksomheten vekk fra saker norske politikere kan styre og til en sak Norge har fint liten innflytelse over. Han mener SV gjør hele norsk politikk til et «gissel» for sin Gaza-sak – en meget spesiell begrepsbruk gitt konteksten. Det kan stilles spørsmål ved hvor lurt et slikt ultimatum er. Det er likevel ikke det største problemet med Andresens kommentar. Minerva-redaktøren er overbevist om at ingenting Norge gjør, kan påvirke Gaza-krigen.