Leder

Står vi foran undergangen?

Denne uka lanserte politisk influenser og skiinstruktør Sindre Wiig Nordby dokumentarfilmen «Hvor blir’e av penga?» på Gimle kino i Oslo. Den handler om at staten eser ut, om feilslått energipolitikk og offentlig sløseri. Til Minerva har Nordby fortalt at målet med filmen er å sette agenda foran valget, og det gjør han med en fortelling han langt fra er aleine om. I Norge har det de siste årene vokst fram en rekke politiske påvirkere som får stort gjennomslag med en sterkt ideologisk fortelling om at Norge er på vei inn i forfallet. Årsaken er for stor oljepengebruk, for høyt skattenivå, for stor offentlig sektor og utarming av alle dem som har initiativ og skaperevne. De har stort gjennomslag i sosiale medier og dominerer det norske podkast-universet. Minerva har gått så langt som å omtale disse influenserne som en framvoksende «femte statsmakt».

«Kuttideologien har fått solid fotfeste i norsk jord.»

Står damplokomotivet Norge på siste stasjon før undergangen? For å låne tittelen fra Inyheters podkastvert Ole Asbjørn Ness’ roman fra 2018 om et Europa i krise: Er vi på vei mot å bli et aftenland? Ness var også konferansier da «Hvor blir’e av penga?» ble lansert på Gimle kino. Fra scenen omtalte han staten som «et monster som er helt umulig å stoppe». Hans deltakelse er symptomatisk, for de nye, politiske høyreinfluenserne inngår i et eget krysspollinerende økosystem. De besøker hverandres podkaster og deler hverandres effektive og hardt klippede sosiale medier-poster. Nordby snakker ut hos Wolfgang Wee, og i filmen har selvutnevnt sløseriombudsmann Are Søberg en sentral rolle. Nå rigger flere seg foran valget. I tillegg til Nordbys film kommer samfunnsøkonom Martin Bech Holte, en hyppig gjest i dette podkastuniverset, nå med boka «Alternativt statsbudsjett», en oppfølger til fjorårets «Landet som ble for rikt».

Den internasjonale, høyreorienterte kuttideologien har fått solid fotfeste i norsk jord. Bevegelsens norske avleggere har pengesterke støttespillere og utgjør et voksende, belest, hardtslående og selvsikkert nettverk med stort nedslagsfelt. For venstresida utgjør de nye høyreinfluenserne en formidabel ideologisk utfordring.

Leder

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.

Prioriter grunnmuren!

I går møtte Arbeiderpartiet representanter for regjeringens fire støttepartier til det første forhandlingsmøtet om neste års statsbudsjett. Bakteppet for forhandlingene er en svært krevende kommuneøkonomi, hvor prisvekst, høye renteutgifter og en aldrende befolkning fører til kutt i nordmenns hverdagsvelferd. Over hele landet blir det nedlagt skoler, kuttet i barnevern og bibliotek, mens eldre må vente uforsvarlig lenge før de får plass på sykehjem. Situasjonen i Kommune-Norge er også den saken som bekymrer nordmenn aller mest, viser en undersøkelse Opinion har gjort for LO. Over 4000 personer har fått spørsmål om hva som bekymrer dem mest de neste tolv månedene, og det aller flest uroer seg for, er kutt i skole, helsevesen, barnehage og eldreomsorg. Hele 72 prosent er bekymret eller svært bekymret for dette, og det er ikke så rart.