Leder

Yrkesfag

Andelen som søker yrkesfag på videregående skole, øker, og i år hadde rekordhøye 54 prosent yrkesfag som sitt førsteønske. Andelen elever som går yrkesfag, øker også, og utgjorde forrige skoleår for første gang over halvparten av elevene i videregående skole. Det er en gledelig utvikling med tanke på mangelen på fagarbeidere, som ser ut til å bli enda større i framtida.

«Vi må ikke tilbake til å gi skoleflinke elever råd om å holde seg unna yrkesfag»

Men yrkesfagenes økende popularitet skaper også nye problemer. Mekanikerlærling Jøran Vassbø Bjørnsen forteller til NRK at han aldri har vært noe flink på skolen, og hadde flaks som kom inn på den utdanningen han ville med sine 2-ere og 3-ere. Han stortrives som mekanikerlærling, der han får «putle» og skru, som han har drevet med hele livet. Men daglig leder i anleggsbedriften Bjelland Joakim Hetland er bekymret for at slike som Bjørnsen ikke får plass på yrkesfag lenger, ettersom karaktersnittet for å komme inn blir stadig høyere. Både Hetland og styreleder i Norsk Industri Ståle Kyllingstad er bekymret for at det blir for mange skoleflinke på yrkesfag, som de frykter raskt forsvinner ut av fagarbeiderstillingene for å gå teknisk fagskole, ingeniørutdanning eller noe annet. Helge Eide, avdelingssjef for inntak og voksnes læring i Rogaland fylkeskommune, mener det kanskje ikke trengs like mye «reklame» for at unge bør velge yrkesfag framover.

Det er problematisk dersom praktisk anlagt ungdom ikke får mulighet til å gå yrkesfag fordi de ikke kommer inn. Og forståelig at det er irriterende for bedrifter at flinke fagfolk forsvinner ut etter kort tid. Men flere ingeniører med mekanikerbakgrunn, arkitekter med tømrerbakgrunn og sykepleiere med helsefagarbeiderbakgrunn er ikke et samfunnsproblem, snarere tvert imot. Vi må ikke tilbake til å gi skoleflinke elever råd om å holde seg unna yrkesfag. I stedet bør det gis plass til flere yrkesfagelever, og de bør sikres læreplass, blant annet gjennom å fortsette å stille krav om det i offentlige kontrakter. Ikke minst bør vi lytte til Ståle Kyllingstad, som er kritisk til et skolesystem der elevene i for stor grad «blir målt på teorien», også når de skal inn på yrkesfag.

Leder

Nå har pipa fått ny lyd

Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister fordi partiene som støtter ham, fikk flertall på Stortinget. Tyngdepunktet ligger til venstre, og for å få budsjettene sine gjennom, må en ny regjering ha støtte fra MDG, Sp, SV og Rødt. Disse partiene er likevel ikke de eneste som søker å påvirke politikken de neste fire årene. Etter å ha advart mot at Støre fortsetter som statsminister i et dunkende kjør gjennom valgkampen, har pipa til næringslivseliten i Norge plutselig fått en annen lyd. Nå kan de knapt få rost Arbeiderpartiet nok. I Dagens Næringsliv hyller de nå styringsdyktigheten til Støre og finansminister Jens Stoltenberg, og særlig er de fornøyd med forslaget til et skatteforlik.

Fruktbar tutti­frut­ti

Frp har gjort sitt beste valg noensinne med 23,9 prosent, en framgang på hele 12,3 prosentpoeng. Det har fullstendig endret styrkeforholdene på borgerlig side. Venstre faller under sperregrensa, mens borgerlighetens historiske fanebærer i Norge, Høyre, er redusert til en skygge av seg selv. Frps framgang er en del av en større internasjonal trend, der høyrekonservative i allianse med sterke kapitalkrefter styrker seg på bekostning av mer sentrumsliberale krefter. KrFs gjenoppstandelse må også ses som del av dette internasjonale oppbruddet. I denne situasjonen er det en lettelse å se at venstresida og sosialdemokratene har stått imot høyrebølgen og sikret fire nye år. Ap har inngitt tillit som styringsparti, spesielt etter at Jens Stoltenberg kom tilbake.

Jubileum med bismak

I dag starter FNs 80. generalforsamling i New York i USA. Organisasjonen har som sin viktigste jobb å sikre global fred og sikkerhet, og delegasjoner fra verdens land skal i noen uker framover samtale om nedrustning, fattigdom, ulikhet, pågående militære konflikter og globale helsekriser. Om to uker er tida kommet til den såkalte høynivåuka. Da ankommer statslederne New York til det som regnes som deres viktigste årlige samlingsplass. Bakteppet for 80-årsjubileet for FN er imidlertid bekmørkt.