Leder

Yrkesfag

Andelen som søker yrkesfag på videregående skole, øker, og i år hadde rekordhøye 54 prosent yrkesfag som sitt førsteønske. Andelen elever som går yrkesfag, øker også, og utgjorde forrige skoleår for første gang over halvparten av elevene i videregående skole. Det er en gledelig utvikling med tanke på mangelen på fagarbeidere, som ser ut til å bli enda større i framtida.

«Vi må ikke tilbake til å gi skoleflinke elever råd om å holde seg unna yrkesfag»

Men yrkesfagenes økende popularitet skaper også nye problemer. Mekanikerlærling Jøran Vassbø Bjørnsen forteller til NRK at han aldri har vært noe flink på skolen, og hadde flaks som kom inn på den utdanningen han ville med sine 2-ere og 3-ere. Han stortrives som mekanikerlærling, der han får «putle» og skru, som han har drevet med hele livet. Men daglig leder i anleggsbedriften Bjelland Joakim Hetland er bekymret for at slike som Bjørnsen ikke får plass på yrkesfag lenger, ettersom karaktersnittet for å komme inn blir stadig høyere. Både Hetland og styreleder i Norsk Industri Ståle Kyllingstad er bekymret for at det blir for mange skoleflinke på yrkesfag, som de frykter raskt forsvinner ut av fagarbeiderstillingene for å gå teknisk fagskole, ingeniørutdanning eller noe annet. Helge Eide, avdelingssjef for inntak og voksnes læring i Rogaland fylkeskommune, mener det kanskje ikke trengs like mye «reklame» for at unge bør velge yrkesfag framover.

Det er problematisk dersom praktisk anlagt ungdom ikke får mulighet til å gå yrkesfag fordi de ikke kommer inn. Og forståelig at det er irriterende for bedrifter at flinke fagfolk forsvinner ut etter kort tid. Men flere ingeniører med mekanikerbakgrunn, arkitekter med tømrerbakgrunn og sykepleiere med helsefagarbeiderbakgrunn er ikke et samfunnsproblem, snarere tvert imot. Vi må ikke tilbake til å gi skoleflinke elever råd om å holde seg unna yrkesfag. I stedet bør det gis plass til flere yrkesfagelever, og de bør sikres læreplass, blant annet gjennom å fortsette å stille krav om det i offentlige kontrakter. Ikke minst bør vi lytte til Ståle Kyllingstad, som er kritisk til et skolesystem der elevene i for stor grad «blir målt på teorien», også når de skal inn på yrkesfag.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».