Leder

Yrkesfag

Andelen som søker yrkesfag på videregående skole, øker, og i år hadde rekordhøye 54 prosent yrkesfag som sitt førsteønske. Andelen elever som går yrkesfag, øker også, og utgjorde forrige skoleår for første gang over halvparten av elevene i videregående skole. Det er en gledelig utvikling med tanke på mangelen på fagarbeidere, som ser ut til å bli enda større i framtida.

«Vi må ikke tilbake til å gi skoleflinke elever råd om å holde seg unna yrkesfag»

Men yrkesfagenes økende popularitet skaper også nye problemer. Mekanikerlærling Jøran Vassbø Bjørnsen forteller til NRK at han aldri har vært noe flink på skolen, og hadde flaks som kom inn på den utdanningen han ville med sine 2-ere og 3-ere. Han stortrives som mekanikerlærling, der han får «putle» og skru, som han har drevet med hele livet. Men daglig leder i anleggsbedriften Bjelland Joakim Hetland er bekymret for at slike som Bjørnsen ikke får plass på yrkesfag lenger, ettersom karaktersnittet for å komme inn blir stadig høyere. Både Hetland og styreleder i Norsk Industri Ståle Kyllingstad er bekymret for at det blir for mange skoleflinke på yrkesfag, som de frykter raskt forsvinner ut av fagarbeiderstillingene for å gå teknisk fagskole, ingeniørutdanning eller noe annet. Helge Eide, avdelingssjef for inntak og voksnes læring i Rogaland fylkeskommune, mener det kanskje ikke trengs like mye «reklame» for at unge bør velge yrkesfag framover.

Det er problematisk dersom praktisk anlagt ungdom ikke får mulighet til å gå yrkesfag fordi de ikke kommer inn. Og forståelig at det er irriterende for bedrifter at flinke fagfolk forsvinner ut etter kort tid. Men flere ingeniører med mekanikerbakgrunn, arkitekter med tømrerbakgrunn og sykepleiere med helsefagarbeiderbakgrunn er ikke et samfunnsproblem, snarere tvert imot. Vi må ikke tilbake til å gi skoleflinke elever råd om å holde seg unna yrkesfag. I stedet bør det gis plass til flere yrkesfagelever, og de bør sikres læreplass, blant annet gjennom å fortsette å stille krav om det i offentlige kontrakter. Ikke minst bør vi lytte til Ståle Kyllingstad, som er kritisk til et skolesystem der elevene i for stor grad «blir målt på teorien», også når de skal inn på yrkesfag.

Leder

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon.

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige.

Staten taper i retten

Forrige uke gikk staten på et tap i Høyesterett. Utslippstillatelsen Klima- og miljødepartementet ga selskapet Nordic Mining i 2015, er kjent ugyldig. Dermed er dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden ulovlig. Striden står om tolkningen av EUs vanndirektiv, som krever at tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, må være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Saken har gått sin gang i det norske rettssystemet etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022, hvor miljøorganisasjonene har fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og nå til slutt Høyesterett. Saken har flere likheter med Fosen-dommen. Også den handlet om at en statlig myndighet hadde gitt tillatelse til utbygging i strid med internasjonale regler Norge har forpliktet seg til.