Leder

Jubileum med bismak

I dag starter FNs 80. generalforsamling i New York i USA. Organisasjonen har som sin viktigste jobb å sikre global fred og sikkerhet, og delegasjoner fra verdens land skal i noen uker framover samtale om nedrustning, fattigdom, ulikhet, pågående militære konflikter og globale helsekriser. Om to uker er tida kommet til den såkalte høynivåuka. Da ankommer statslederne New York til det som regnes som deres viktigste årlige samlingsplass. Bakteppet for 80-årsjubileet for FN er imidlertid bekmørkt. Kriger raser, noen få rikfolk tiltar seg stadig mer makt og penger på bekostning av alle andre, noen enighet om klimahandling er det vanskelig å få øye på, og våpenselskapene går så det griner. Samtidig trekker USA stadig mer støtte til FN, som sliter med ­finansieringen.

«Israel opplever anerkjennelsene som en krenkelse.»

Situasjonen i de palestinske områdene vil bli et sentralt konfliktområde under årets generalforsamling. Nylig trakk USA tilbake visumene til Palestinas president Mahmoud Abbas og 80 palestinske tjenestemenn. Dermed kan de ikke stille på generalforsamlingen eller møtet hvor det er ventet at en rekke nye land, inkludert Frankrike, Storbritannia og Canada, vil anerkjenne en palestinsk stat. Den israelske regjeringen opplever anerkjennelsene som en dyp krenkelse og har iverksatt mottiltak. Blant dem er å godkjenne nye bosettinger på Vestbredden for å torpedere en palestinsk statsdannelse på bakken. Dessuten planlegger Israel en fullstendig annektering av hele området. Slik den israelske avisa Haaretz oppfatter planen, vil den ikke gi noen rettigheter til palestinere, som må flyttes inn i tildelte soner.

Det er uklart om USA har godkjent Israels annekteringsplan, men Trump-administrasjonen fortsetter like fullt med sitt eget press på palestinere. USA sanksjonerer allerede den internasjonale straffedomstolen, og forrige uke innførte USA i tillegg sanksjoner mot tre palestinske menneskerettsgrupper fordi de samarbeider med domstolen. 80-åringen FN er kanskje det beste vi har, men organisasjonen sliter med en avhengighet av et USA som i dag står for en grotesk ringeakt for verdiene og ideene FN er grunnlagt på.

Leder

Fra Troja til Gaza

Christopher Nolans nye film om Odyssevs gir den greske helten noe Homer aldri gjorde: anger over den trojanske hesten og lidelsene den påførte Trojas sivile. Hos Homer er Odyssevs ikke hjemsøkt av skyld over bedraget som felte Troja – hesten var ikke en gave, men et skjult våpen. Tvert imot er hesten krona på verket, beviset på Odyssevs’ klokskap og oppfinnsomhet. Men eposet insisterer på noe annet: Den som trosser gudenes lover, bringer til slutt ødeleggelse over seg selv. Ingen konge, ingen helt og ingen makt står over loven. Også i Nolans film hviler det en uro over en verden på randen av sammenbrudd.

Aldri tie

Silje Stamneshagen skulle egentlig bli hestepasser høsten 2011. Andreas Edvardsen skulle starte på lærerutdanningen, Torjus Jakobsen Blattmann skulle bli barne- og ungdomsarbeider og Andrine Bakkene Espeland skulle fortsette på mat- og restaurantfaglinja i Fredrikstad. Drømmen var å bli konditor. I dag for 15 år siden brast alle framtidsplaner. Den 22. juli 2011 tok en høyreekstrem terrorist livet av Silje, Andreas, Torjus, Andrine og 73 andre mennesker på Utøya og i regjeringskvartalet.

Fotballens framtid

Søndagens VM-finale vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille. Ikke bare var fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag.