Leder

Jubileum med bismak

I dag starter FNs 80. generalforsamling i New York i USA. Organisasjonen har som sin viktigste jobb å sikre global fred og sikkerhet, og delegasjoner fra verdens land skal i noen uker framover samtale om nedrustning, fattigdom, ulikhet, pågående militære konflikter og globale helsekriser. Om to uker er tida kommet til den såkalte høynivåuka. Da ankommer statslederne New York til det som regnes som deres viktigste årlige samlingsplass. Bakteppet for 80-årsjubileet for FN er imidlertid bekmørkt. Kriger raser, noen få rikfolk tiltar seg stadig mer makt og penger på bekostning av alle andre, noen enighet om klimahandling er det vanskelig å få øye på, og våpenselskapene går så det griner. Samtidig trekker USA stadig mer støtte til FN, som sliter med ­finansieringen.

«Israel opplever anerkjennelsene som en krenkelse.»

Situasjonen i de palestinske områdene vil bli et sentralt konfliktområde under årets generalforsamling. Nylig trakk USA tilbake visumene til Palestinas president Mahmoud Abbas og 80 palestinske tjenestemenn. Dermed kan de ikke stille på generalforsamlingen eller møtet hvor det er ventet at en rekke nye land, inkludert Frankrike, Storbritannia og Canada, vil anerkjenne en palestinsk stat. Den israelske regjeringen opplever anerkjennelsene som en dyp krenkelse og har iverksatt mottiltak. Blant dem er å godkjenne nye bosettinger på Vestbredden for å torpedere en palestinsk statsdannelse på bakken. Dessuten planlegger Israel en fullstendig annektering av hele området. Slik den israelske avisa Haaretz oppfatter planen, vil den ikke gi noen rettigheter til palestinere, som må flyttes inn i tildelte soner.

Det er uklart om USA har godkjent Israels annekteringsplan, men Trump-administrasjonen fortsetter like fullt med sitt eget press på palestinere. USA sanksjonerer allerede den internasjonale straffedomstolen, og forrige uke innførte USA i tillegg sanksjoner mot tre palestinske menneskerettsgrupper fordi de samarbeider med domstolen. 80-åringen FN er kanskje det beste vi har, men organisasjonen sliter med en avhengighet av et USA som i dag står for en grotesk ringeakt for verdiene og ideene FN er grunnlagt på.

Leder

365 dager med Trump

I dag er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Allerede under innsettelsesseremonien ble det klart at denne presidentperioden ville skille seg fra hans første. Han avla eden omkranset av USAs rikeste, sin nære familie og et knippe ideologisk allierte utenlandske gjester fra ytre høyre. Allerede innsettelsesdagen signerer han 26 presidentordrer og trekker blant annet USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen. Etterpå har det gått slag i slag. Tesla-eier Elon Musk får ansvar for å slanke staten.

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».