Leder

Jubileum med bismak

Mari Skurdal

I dag starter FNs 80. generalforsamling i New York i USA. Organisasjonen har som sin viktigste jobb å sikre global fred og sikkerhet, og delegasjoner fra verdens land skal i noen uker framover samtale om nedrustning, fattigdom, ulikhet, pågående militære konflikter og globale helsekriser. Om to uker er tida kommet til den såkalte høynivåuka. Da ankommer statslederne New York til det som regnes som deres viktigste årlige samlingsplass. Bakteppet for 80-årsjubileet for FN er imidlertid bekmørkt. Kriger raser, noen få rikfolk tiltar seg stadig mer makt og penger på bekostning av alle andre, noen enighet om klimahandling er det vanskelig å få øye på, og våpenselskapene går så det griner. Samtidig trekker USA stadig mer støtte til FN, som sliter med ­finansieringen.

«Israel opplever anerkjennelsene som en krenkelse.»

Situasjonen i de palestinske områdene vil bli et sentralt konfliktområde under årets generalforsamling. Nylig trakk USA tilbake visumene til Palestinas president Mahmoud Abbas og 80 palestinske tjenestemenn. Dermed kan de ikke stille på generalforsamlingen eller møtet hvor det er ventet at en rekke nye land, inkludert Frankrike, Storbritannia og Canada, vil anerkjenne en palestinsk stat. Den israelske regjeringen opplever anerkjennelsene som en dyp krenkelse og har iverksatt mottiltak. Blant dem er å godkjenne nye bosettinger på Vestbredden for å torpedere en palestinsk statsdannelse på bakken. Dessuten planlegger Israel en fullstendig annektering av hele området. Slik den israelske avisa Haaretz oppfatter planen, vil den ikke gi noen rettigheter til palestinere, som må flyttes inn i tildelte soner.

Det er uklart om USA har godkjent Israels annekteringsplan, men Trump-administrasjonen fortsetter like fullt med sitt eget press på palestinere. USA sanksjonerer allerede den internasjonale straffedomstolen, og forrige uke innførte USA i tillegg sanksjoner mot tre palestinske menneskerettsgrupper fordi de samarbeider med domstolen. 80-åringen FN er kanskje det beste vi har, men organisasjonen sliter med en avhengighet av et USA som i dag står for en grotesk ringeakt for verdiene og ideene FN er grunnlagt på.

Leder

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Bjørgulv Braanen

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein