Leder

Fruktbar tuttifrutti

Frp har gjort sitt beste valg noensinne med 23,9 prosent, en framgang på hele 12,3 prosentpoeng. Det har fullstendig endret styrkeforholdene på borgerlig side. Venstre faller under sperregrensa, mens borgerlighetens historiske fanebærer i Norge, Høyre, er redusert til en skygge av seg selv. Frps framgang er en del av en større internasjonal trend, der høyrekonservative i allianse med sterke kapitalkrefter styrker seg på bekostning av mer sentrumsliberale krefter. KrFs gjenoppstandelse må også ses som del av dette internasjonale oppbruddet.

«Det blir avgjørende å holde Sp på rødgrønn side.»

I denne situasjonen er det en lettelse å se at venstresida og sosialdemokratene har stått imot høyrebølgen og sikret fire nye år. Ap har inngitt tillit som styringsparti, spesielt etter at Jens Stoltenberg kom tilbake. Sjøslaget om skattekutt for de rikeste satte kampen mot sosiale forskjeller i sentrum og streket opp en tydelig konfliktlinje mot høyresida. Flertallet av velgerne lot seg ikke dupere av kapitalkreftenes aggressive skattekampanje. Venstresidas partier holdt stort sett stillingen ved valget, med gode resultater for MDG og Rødt og noe svakere for SV. Rødt ser ut til å ha grodd sterkere folkelige røtter i hele landet og ble større enn SV i fylker som Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Rogaland, Telemark, Oppland og Østfold. MDG ble løftet over sperregrensa først og fremst på grunn av massiv velgertilstrømning fra Oslo-velgerne.

Når Ap nå skal sette seg ned med de andre rødgrønne partiene, regner vi med at det blir mulig å få til enighet om hovedlinjene i budsjettsamarbeidet som tilfredsstiller alle. Spesielt viktig blir det å utvikle kontaktflatene til Sp, som kan søke samarbeid over midten. Fortsatt flertall for rødgrønne regjeringer i Norge er avhengig av Sps støtte i Stortinget. Uansett kreves det lydhørhet av alle på rødgrønn side for spørsmål som angår distriktene, slik at ikke utkantene blir et oppmarsjområde for høyrepopulismen, som vi har sett i så mange andre land. Det rødgrønne alternativet må være bredt og appellere til alle typer velgere i hele landet. Hvis venstresida mister grepet i det geografiske og kulturelle Distrikts-Norge, er det bare spørsmål om tid før Frp gjør reint bord.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».