Leder

Fruktbar tuttifrutti

Frp har gjort sitt beste valg noensinne med 23,9 prosent, en framgang på hele 12,3 prosentpoeng. Det har fullstendig endret styrkeforholdene på borgerlig side. Venstre faller under sperregrensa, mens borgerlighetens historiske fanebærer i Norge, Høyre, er redusert til en skygge av seg selv. Frps framgang er en del av en større internasjonal trend, der høyrekonservative i allianse med sterke kapitalkrefter styrker seg på bekostning av mer sentrumsliberale krefter. KrFs gjenoppstandelse må også ses som del av dette internasjonale oppbruddet.

«Det blir avgjørende å holde Sp på rødgrønn side.»

I denne situasjonen er det en lettelse å se at venstresida og sosialdemokratene har stått imot høyrebølgen og sikret fire nye år. Ap har inngitt tillit som styringsparti, spesielt etter at Jens Stoltenberg kom tilbake. Sjøslaget om skattekutt for de rikeste satte kampen mot sosiale forskjeller i sentrum og streket opp en tydelig konfliktlinje mot høyresida. Flertallet av velgerne lot seg ikke dupere av kapitalkreftenes aggressive skattekampanje. Venstresidas partier holdt stort sett stillingen ved valget, med gode resultater for MDG og Rødt og noe svakere for SV. Rødt ser ut til å ha grodd sterkere folkelige røtter i hele landet og ble større enn SV i fylker som Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Rogaland, Telemark, Oppland og Østfold. MDG ble løftet over sperregrensa først og fremst på grunn av massiv velgertilstrømning fra Oslo-velgerne.

Når Ap nå skal sette seg ned med de andre rødgrønne partiene, regner vi med at det blir mulig å få til enighet om hovedlinjene i budsjettsamarbeidet som tilfredsstiller alle. Spesielt viktig blir det å utvikle kontaktflatene til Sp, som kan søke samarbeid over midten. Fortsatt flertall for rødgrønne regjeringer i Norge er avhengig av Sps støtte i Stortinget. Uansett kreves det lydhørhet av alle på rødgrønn side for spørsmål som angår distriktene, slik at ikke utkantene blir et oppmarsjområde for høyrepopulismen, som vi har sett i så mange andre land. Det rødgrønne alternativet må være bredt og appellere til alle typer velgere i hele landet. Hvis venstresida mister grepet i det geografiske og kulturelle Distrikts-Norge, er det bare spørsmål om tid før Frp gjør reint bord.

Leder

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.

Islen­dingsug

Lørdag går islendingene til valgurnene for å svare nei eller ja til om de vil starte forhandlinger med Brussel om Island skal bli medlem av EU. Islands sosialdemokratiske statsminister Kristrún Frostadóttir fører an sammen med ja-partiet Reformpartiet, som brøt ut av det konservative Selvstendighetspartiet i 2016 på grunn av uenighet om EU. De øvrige partiene er mot EU-medlemskap. Avstemningen på Island har fått mange norske EU-tilhengere til å trekke frisk luft i et håp om at et islandsk ja skal sette fyr på den norske EU-debatten. Spesielt tiltrekkende er den islandske modellen med to folkeavstemninger, der man først spør om man skal søke medlemskap, for deretter å stemme over forhandlingsresultatet. «Det er genialt», sier tidligere statssekretær i UD, Maria Varteressian. Håpet er at en første «uforpliktende» avstemning, et «ja til å se», skal gjøre det lettere å få til en innmelding i neste runde.