Leder

Fruktbar tuttifrutti

Frp har gjort sitt beste valg noensinne med 23,9 prosent, en framgang på hele 12,3 prosentpoeng. Det har fullstendig endret styrkeforholdene på borgerlig side. Venstre faller under sperregrensa, mens borgerlighetens historiske fanebærer i Norge, Høyre, er redusert til en skygge av seg selv. Frps framgang er en del av en større internasjonal trend, der høyrekonservative i allianse med sterke kapitalkrefter styrker seg på bekostning av mer sentrumsliberale krefter. KrFs gjenoppstandelse må også ses som del av dette internasjonale oppbruddet.

«Det blir avgjørende å holde Sp på rødgrønn side.»

I denne situasjonen er det en lettelse å se at venstresida og sosialdemokratene har stått imot høyrebølgen og sikret fire nye år. Ap har inngitt tillit som styringsparti, spesielt etter at Jens Stoltenberg kom tilbake. Sjøslaget om skattekutt for de rikeste satte kampen mot sosiale forskjeller i sentrum og streket opp en tydelig konfliktlinje mot høyresida. Flertallet av velgerne lot seg ikke dupere av kapitalkreftenes aggressive skattekampanje. Venstresidas partier holdt stort sett stillingen ved valget, med gode resultater for MDG og Rødt og noe svakere for SV. Rødt ser ut til å ha grodd sterkere folkelige røtter i hele landet og ble større enn SV i fylker som Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Rogaland, Telemark, Oppland og Østfold. MDG ble løftet over sperregrensa først og fremst på grunn av massiv velgertilstrømning fra Oslo-velgerne.

Når Ap nå skal sette seg ned med de andre rødgrønne partiene, regner vi med at det blir mulig å få til enighet om hovedlinjene i budsjettsamarbeidet som tilfredsstiller alle. Spesielt viktig blir det å utvikle kontaktflatene til Sp, som kan søke samarbeid over midten. Fortsatt flertall for rødgrønne regjeringer i Norge er avhengig av Sps støtte i Stortinget. Uansett kreves det lydhørhet av alle på rødgrønn side for spørsmål som angår distriktene, slik at ikke utkantene blir et oppmarsjområde for høyrepopulismen, som vi har sett i så mange andre land. Det rødgrønne alternativet må være bredt og appellere til alle typer velgere i hele landet. Hvis venstresida mister grepet i det geografiske og kulturelle Distrikts-Norge, er det bare spørsmål om tid før Frp gjør reint bord.

Leder

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.