Leder

Under press

Endre Ugelstad Aas

En ny rapport fra Reportere uten grenser slår fast at europeiske allmennkringkastere er under sterkt press fra flere hold. Det dreier seg om alt fra trusler om kutt i finansiering, via lisensordninger eller skattekutt, til politisk innblanding fra myndigheter som ønsker å gjøre offentlige medier til informasjons- eller propagandakanaler for de som styrer, slik utviklingen har vært i land som Italia og Ungarn. I tillegg står spørsmålet om tilliten til allmennkringkasterne sentralt, som følge av stadig flere intense debatter om deres uavhengighet og eksistensberettigelse.

«Allmen­kring­kasternes oppdrag har sjelden vært viktigere.»

Rapporten henter svarene sine fra EUs 27 medlemsland, samt Storbritannia og Sveits. Men også her hjemme finnes det krefter som vil allmennkringkasterne til livs. I januar fremmet Frps Silje Hjemdal forslag for Stortinget om at staten skal selge NRK. Begrunnelsen var at NRKs mektige posisjon i medielandskapet hindrer konkurranse og mangfold. Forslaget møtte heldigvis motstand hos samtlige andre partier på Stortinget, men ønsket om å selge statens aksjer i NRK ble bare noen måneder seinere fastslått i Frps partiprogram. Et lands presse er ifølge partiet nemlig ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Samtidig viser tall fra Reuters Digital news report 2025 at NRK stadig er det mediet som nyter høyest tillit i befolkningen med 81 prosent oppslutning, mens TV2 ligger på en tredjeplass – og det i verdens mest pressefrie land, ifølge Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Slike oppløftende tall burde være et argument for å opprettholde og styrke mandatet og posisjonen til allmennkringkasterne snarere ennå å rive dem ned.

Allmennkringkastere sprer troverdig, mangfoldig og uavhengig informasjon til et størst mulig publikum. Slik forsvarer sjef i Reportere uten grenser Thibaut Bruttin allmennkringkasternes rolle. I en tid hvor desinformasjon forsøpler den digitale informasjonsstrømmen og de store teknologiselskapene stjeler både brukere og annonsekroner fra de redaktørstyrte mediene, har allmennkringkasternes oppdrag sjelden vært viktigere. Så får det være opp til folket, som tross alt eier dem, å vurdere om de gjør seg fortjent til tilliten.

Leder

Platene er i bevegelse

«Nu dukker USA op i Danmarks viktigste trusselvurdering» skrev avisa Berlingske tidligere denne uka. Årsaken var at Danmarks viktigste allierte etter andre verdenskrig plutselig var listet opp som en trussel mot riksfellesskapet i den årlige rapporten fra Forsvarets Efterretningstjeneste. Rapporten skriver at USA nå bruker «sin økonomiske og teknologiske styrke som et maktmiddel, også overfor allierte og partnere». Ikke minst har dette blitt tydelig for danskene i striden om eierskap over Grønland: President Donald Trump vil ha øya, og han har ikke utelukket bruk av militærmakt for å få den. Der Atlanterhavet de siste 80 årene har bundet USA og Europa sammen, kulturelt, militært og økonomisk, danner det i dag en stadig mer uforsonlig kløft mellom kontinentene. Det ble ikke minst tydelig da USA forrige uke la fram sin nye, nasjonale sikkerhetsstrategi. Den får utenrikspolitisk forsker og tidligere toppdiplomat Henrik Thune til å si at forholdet til USA er ødelagt for alltid, slik han gjør i et intervju i dagens avis.

Mari Skurdal

Under­buds­for­ned­relse

I Mikael Niemis roman «Stein i silke», som utkom på norsk i fjor, møter vi husmenn og veiarbeidere i Pajala i Tornedalen Nord-Sverige. I en nøkkelscene i boka er de i hovedsak finsktalende arbeiderne samlet på veiselskapets kontor. Her gjennomføres en slags omvendt auksjon, hvor de lutfattige mennene må underby hverandre i kampen om å sikre seg en arbeidskontrakt for sesongen. Og det er alltid en som er villig til å gå så lavt at det knapt går an å leve av det tunge kroppsarbeidet; desperasjonen er til å ta og føle på i Norrbotten i 1930. Siden den gang har Sverige og Skandinavia forandret seg fullstendig. Menneskelig anstendighet støttes opp av utbygde velferdssystemer og jevnlige lønnsforhandlinger.

Mari Skurdal

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mari Skurdal