Leder

Under press

En ny rapport fra Reportere uten grenser slår fast at europeiske allmennkringkastere er under sterkt press fra flere hold. Det dreier seg om alt fra trusler om kutt i finansiering, via lisensordninger eller skattekutt, til politisk innblanding fra myndigheter som ønsker å gjøre offentlige medier til informasjons- eller propagandakanaler for de som styrer, slik utviklingen har vært i land som Italia og Ungarn. I tillegg står spørsmålet om tilliten til allmennkringkasterne sentralt, som følge av stadig flere intense debatter om deres uavhengighet og eksistensberettigelse.

«Allmen­kring­kasternes oppdrag har sjelden vært viktigere.»

Rapporten henter svarene sine fra EUs 27 medlemsland, samt Storbritannia og Sveits. Men også her hjemme finnes det krefter som vil allmennkringkasterne til livs. I januar fremmet Frps Silje Hjemdal forslag for Stortinget om at staten skal selge NRK. Begrunnelsen var at NRKs mektige posisjon i medielandskapet hindrer konkurranse og mangfold. Forslaget møtte heldigvis motstand hos samtlige andre partier på Stortinget, men ønsket om å selge statens aksjer i NRK ble bare noen måneder seinere fastslått i Frps partiprogram. Et lands presse er ifølge partiet nemlig ikke uavhengig dersom den er avhengig av støtte fra staten. Samtidig viser tall fra Reuters Digital news report 2025 at NRK stadig er det mediet som nyter høyest tillit i befolkningen med 81 prosent oppslutning, mens TV2 ligger på en tredjeplass – og det i verdens mest pressefrie land, ifølge Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Slike oppløftende tall burde være et argument for å opprettholde og styrke mandatet og posisjonen til allmennkringkasterne snarere ennå å rive dem ned.

Allmennkringkastere sprer troverdig, mangfoldig og uavhengig informasjon til et størst mulig publikum. Slik forsvarer sjef i Reportere uten grenser Thibaut Bruttin allmennkringkasternes rolle. I en tid hvor desinformasjon forsøpler den digitale informasjonsstrømmen og de store teknologiselskapene stjeler både brukere og annonsekroner fra de redaktørstyrte mediene, har allmennkringkasternes oppdrag sjelden vært viktigere. Så får det være opp til folket, som tross alt eier dem, å vurdere om de gjør seg fortjent til tilliten.

Leder

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.