Leder

Grønland

Denne uka ble det kjent at USA arbeider aktivt for å skape en separatistbevegelse på Grønland. Ifølge dansk etterretning skal minst tre amerikanere med tilknytning til Trump-administrasjonen ha reist til Grønland for å lage lister over folk som støtter de amerikanske planene om å overta verdens største øy. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har svart resolutt ved å innkalle USAs charge d’affairs til «forebyggende samtale» om «forsøk på innblanding i kongerikets indre anliggender». «Utenlandske aktører» forsøker å påvirke Grønlands framtid, og alle slike forsøk er «uakseptable».

«USA som var en venn, har blitt en fiende.»

Danmarks situasjon er dramatisk når et land som har vært blant USAs mest lojale støttespillere, trues med krav om landavståelse. Alle tidligere antakelser er stilt på hodet. Danmark har i stor grad basert sitt forsvar på at USA kommer landet til unnsetning, og har unnlatt å bygge opp egen militær kapasitet. Mange av forsvarssystemene er fullstendig avhengig amerikansk teknologi og etterretning. Det gjør også at USA har fullstendig innsikt i det danske forsvaret, med mulighet for å sette det ut av spill i en krise- eller krigssituasjon. Når Danmark nå skal forsvare riksfellesskapet og Grønland, er det med en utdatert forsvarspolitikk, som baserte seg på at USA var en venn – ikke en fiende.

Danmarks knipe er et sinnbilde på hele Europas situasjon. Europeiske ledere er fullt innforstått med at USA ikke lenger er til å stole på, men de velger smisking og kryping fordi de ikke selv kan levere tilstrekkelig sikkerhetspolitisk og økonomisk styrke. I stedet for å stå imot og bygge nye allianser, for eksempel med Brics og Kina, lar de seg drive med i et ydmykende spill, som ytterligere vil svekke motstandskrafta. EU-kommisjonen foreslår nå å fjerne toll på amerikanske industriprodukter i håp om at USA senker tollen på europeiske biler. Denne ettergivende og underdanige politikken står i skarp kontrast til hvordan land som Kina og India møter den amerikanske utfordringen. De innser at USA er upålitelig og vilkårlig kan straffe dem. Ut av det har de trukket lærdommen at de må styrke egne økonomier, samtidig som de søker sammen. EU har nå valget mellom å følge samme strategi eller fortsatt sette sin lit til at Donald Trump vil begunstige dem med noen klinkekuler.

Leder

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.