Leder

Europavyer

Mandag kunne reisende fra Oslo S for første gang på 20 år ta toget til Malmö uten togbytte. Direkteruta på seks timer løper i en prøveperiode fram til 8. august. Men allerede til neste år planlegger Vy for flere avganger til Malmö i helgene og en videreføring av sommertoget, skriver Dagsavisen. For alle som har etterspurt bedre togforbindelser fra Norge til kontinentet, er ruta et viktig første steg. Og snart kan togene Europa bli både raskere og flere.

«Snart kan togene Europa bli både raskere og flere.»

Lav lønnsomhet, for lite kapasitet, gamle togspor på Østfoldbanen og ulikt strømsystem mellom Danmark og det togene kjører på i Norge og Sverige, har vært sentrale argumenter mot å opprettholde et direkte togtilbud mellom Oslo og storbyer som København og Hamburg. Samtidig har etterspørselen etter direkteruter til kontinentet blitt langt større de siste årene, da stadig flere ønsker å reise miljøvennlig og ser etter alternativer til å fly. Elektriske tog slipper ut fem ganger mindre gram CO₂ per kilometer enn flyginger i økonomiklasse, ifølge en faktaoversikt fra Framtiden i våre hender. En utredning fra jernbanedirektoratet fra 2021 peker videre på at det er markedsgrunnlag for et nattogtilbud mellom Norge og København. Når Femern Bælt-tunnelen mellom Danmark og Tyskland står ferdig i 2029, vil det i teorien også bli mulig å reise fra Oslo til Hamburg på ni timer. Så langt har det blitt med utredninger og visjoner.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 fikk imidlertid SV gjennomslag for trafikkstart for direkte nattog mellom Oslo og København innen 2030. Det skorter heller ikke på viljen eller initiativene fra norske Vy, svenske SJ og danske DSB, som opererer togene på ruta. Ifølge togselskapene kan togene mellom Oslo og København kjøre allerede fra 2026. Nå ligger mye av ansvaret i Bane Nors hender, som til høsten vil avgjøre om det er kapasitet til disse togene i ruteplanen. Forholdene ligger langt på vei til rette for å gjenopprette direkterutene med tog til Europa og dermed sikre et langt mer miljøvennlig transportalternativ sørver. Det er ingen grunn til å trekke i bremsen.

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.