Leder

Europavyer

Mandag kunne reisende fra Oslo S for første gang på 20 år ta toget til Malmö uten togbytte. Direkteruta på seks timer løper i en prøveperiode fram til 8. august. Men allerede til neste år planlegger Vy for flere avganger til Malmö i helgene og en videreføring av sommertoget, skriver Dagsavisen. For alle som har etterspurt bedre togforbindelser fra Norge til kontinentet, er ruta et viktig første steg. Og snart kan togene Europa bli både raskere og flere.

«Snart kan togene Europa bli både raskere og flere.»

Lav lønnsomhet, for lite kapasitet, gamle togspor på Østfoldbanen og ulikt strømsystem mellom Danmark og det togene kjører på i Norge og Sverige, har vært sentrale argumenter mot å opprettholde et direkte togtilbud mellom Oslo og storbyer som København og Hamburg. Samtidig har etterspørselen etter direkteruter til kontinentet blitt langt større de siste årene, da stadig flere ønsker å reise miljøvennlig og ser etter alternativer til å fly. Elektriske tog slipper ut fem ganger mindre gram CO₂ per kilometer enn flyginger i økonomiklasse, ifølge en faktaoversikt fra Framtiden i våre hender. En utredning fra jernbanedirektoratet fra 2021 peker videre på at det er markedsgrunnlag for et nattogtilbud mellom Norge og København. Når Femern Bælt-tunnelen mellom Danmark og Tyskland står ferdig i 2029, vil det i teorien også bli mulig å reise fra Oslo til Hamburg på ni timer. Så langt har det blitt med utredninger og visjoner.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 fikk imidlertid SV gjennomslag for trafikkstart for direkte nattog mellom Oslo og København innen 2030. Det skorter heller ikke på viljen eller initiativene fra norske Vy, svenske SJ og danske DSB, som opererer togene på ruta. Ifølge togselskapene kan togene mellom Oslo og København kjøre allerede fra 2026. Nå ligger mye av ansvaret i Bane Nors hender, som til høsten vil avgjøre om det er kapasitet til disse togene i ruteplanen. Forholdene ligger langt på vei til rette for å gjenopprette direkterutene med tog til Europa og dermed sikre et langt mer miljøvennlig transportalternativ sørver. Det er ingen grunn til å trekke i bremsen.

Leder

Endeløse kriger

I juni i fjor, etter å ha bombet Iran i tolv dager, erklærte Israels statsminister Benjamin Netanyahu en «historisk seier, som vil stå seg i generasjoner». Med støtte fra USA bombet Israel på noen korte sommeruker en serie militære mål og atomanlegg. I tillegg drepte landet høytstående militære og politiske skikkelser i Iran, samt forskere tilknyttet atomprogrammet. Angrepene ble kalt Stigende løve, men til tross for at en total seier ble erklært, hadde ikke kattedyret lagt seg til ro for særlig lang tid. Under ett år etter at Netanyahu erklærte at den eksistensielle trusselen fra Iran var bekjempet, ga han ordre om nye og langt mer omfattende angrep mot Iran i helgas operasjon Brølende løve. Den israelske kommentatoren Gideon Levy skriver i Haaretz at alle Israels kriger selges inn slik: som den endelige krigen som vil løse alt.

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.