Leder

Europavyer

Endre Ugelstad Aas

Mandag kunne reisende fra Oslo S for første gang på 20 år ta toget til Malmö uten togbytte. Direkteruta på seks timer løper i en prøveperiode fram til 8. august. Men allerede til neste år planlegger Vy for flere avganger til Malmö i helgene og en videreføring av sommertoget, skriver Dagsavisen. For alle som har etterspurt bedre togforbindelser fra Norge til kontinentet, er ruta et viktig første steg. Og snart kan togene Europa bli både raskere og flere.

«Snart kan togene Europa bli både raskere og flere.»

Lav lønnsomhet, for lite kapasitet, gamle togspor på Østfoldbanen og ulikt strømsystem mellom Danmark og det togene kjører på i Norge og Sverige, har vært sentrale argumenter mot å opprettholde et direkte togtilbud mellom Oslo og storbyer som København og Hamburg. Samtidig har etterspørselen etter direkteruter til kontinentet blitt langt større de siste årene, da stadig flere ønsker å reise miljøvennlig og ser etter alternativer til å fly. Elektriske tog slipper ut fem ganger mindre gram CO₂ per kilometer enn flyginger i økonomiklasse, ifølge en faktaoversikt fra Framtiden i våre hender. En utredning fra jernbanedirektoratet fra 2021 peker videre på at det er markedsgrunnlag for et nattogtilbud mellom Norge og København. Når Femern Bælt-tunnelen mellom Danmark og Tyskland står ferdig i 2029, vil det i teorien også bli mulig å reise fra Oslo til Hamburg på ni timer. Så langt har det blitt med utredninger og visjoner.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 fikk imidlertid SV gjennomslag for trafikkstart for direkte nattog mellom Oslo og København innen 2030. Det skorter heller ikke på viljen eller initiativene fra norske Vy, svenske SJ og danske DSB, som opererer togene på ruta. Ifølge togselskapene kan togene mellom Oslo og København kjøre allerede fra 2026. Nå ligger mye av ansvaret i Bane Nors hender, som til høsten vil avgjøre om det er kapasitet til disse togene i ruteplanen. Forholdene ligger langt på vei til rette for å gjenopprette direkterutene med tog til Europa og dermed sikre et langt mer miljøvennlig transportalternativ sørver. Det er ingen grunn til å trekke i bremsen.

Leder

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.

Mari Skurdal

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.

Mari Skurdal

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.

Bjørgulv Braanen