Leder

Europavyer

Endre Ugelstad Aas

Mandag kunne reisende fra Oslo S for første gang på 20 år ta toget til Malmö uten togbytte. Direkteruta på seks timer løper i en prøveperiode fram til 8. august. Men allerede til neste år planlegger Vy for flere avganger til Malmö i helgene og en videreføring av sommertoget, skriver Dagsavisen. For alle som har etterspurt bedre togforbindelser fra Norge til kontinentet, er ruta et viktig første steg. Og snart kan togene Europa bli både raskere og flere.

«Snart kan togene Europa bli både raskere og flere.»

Lav lønnsomhet, for lite kapasitet, gamle togspor på Østfoldbanen og ulikt strømsystem mellom Danmark og det togene kjører på i Norge og Sverige, har vært sentrale argumenter mot å opprettholde et direkte togtilbud mellom Oslo og storbyer som København og Hamburg. Samtidig har etterspørselen etter direkteruter til kontinentet blitt langt større de siste årene, da stadig flere ønsker å reise miljøvennlig og ser etter alternativer til å fly. Elektriske tog slipper ut fem ganger mindre gram CO₂ per kilometer enn flyginger i økonomiklasse, ifølge en faktaoversikt fra Framtiden i våre hender. En utredning fra jernbanedirektoratet fra 2021 peker videre på at det er markedsgrunnlag for et nattogtilbud mellom Norge og København. Når Femern Bælt-tunnelen mellom Danmark og Tyskland står ferdig i 2029, vil det i teorien også bli mulig å reise fra Oslo til Hamburg på ni timer. Så langt har det blitt med utredninger og visjoner.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 fikk imidlertid SV gjennomslag for trafikkstart for direkte nattog mellom Oslo og København innen 2030. Det skorter heller ikke på viljen eller initiativene fra norske Vy, svenske SJ og danske DSB, som opererer togene på ruta. Ifølge togselskapene kan togene mellom Oslo og København kjøre allerede fra 2026. Nå ligger mye av ansvaret i Bane Nors hender, som til høsten vil avgjøre om det er kapasitet til disse togene i ruteplanen. Forholdene ligger langt på vei til rette for å gjenopprette direkterutene med tog til Europa og dermed sikre et langt mer miljøvennlig transportalternativ sørver. Det er ingen grunn til å trekke i bremsen.

Leder

Toppstyrt dokument

Arbeiderpartiet har lagt fram en fireårsplan for Norge, som skal gjelde ut hele regjeringsperioden. Det spesielle med den er at den er et toppstyrt styringsverktøy, utformet av partiledelsen etter innspill fra fagstatsrådene. Regjeringen forbeholder seg også retten til å endre planen underveis, og hvert år skal helheten opp til revisjon hos den samme partiledelsen som har utformet den. Planen har en forankring i Arbeiderpartiets partiprogram, men ettersom planen bare er på ti sider mot partiprogrammets 180, er det meste utelatt. Snarere er planen et oppsamlingsdokument over saker regjeringen allerede er i gang med eller planlegger å gå i gang med raskt. Samtidig er punktene såpass overordnede at de virkelige stridstemaene kan være vanskelige å plukke opp.

Mari Skurdal

Livsfarlig hat mot jøder

Det skulle være barnas dag på stranda i Sydney. Den hasidiske menigheten i byen inviterte til familiefeiring av lysfesten hanukka med gratis donuts, lys­tenning, musikk og leker. På invitasjonene skrev menigheten: «Ta med venner, ta med familien, og la oss fylle Bondi med glede og lys!» I stedet var det noe annet som møtte de jødiske familiene som tok med seg barna sine på stranda den ettermiddagen. Minst elleve mennesker ble drept da to menn begynte å skyte mot parken der ­feiringen foregikk. De rystende videobildene av skrekkslagne mennesker som rømmer fra skuddsalvene, gikk i går verden rundt. Massevold av denne typen er uvanlig i Australia, og helgas angrep er landets dødeligste siden 1996. En av terroristene ble selv drept i angrepet.

Lars Vegstein

Platene er i bevegelse

«Nu dukker USA op i Danmarks viktigste trusselvurdering» skrev avisa Berlingske tidligere denne uka. Årsaken var at Danmarks viktigste allierte etter andre verdenskrig plutselig var listet opp som en trussel mot riksfellesskapet i den årlige rapporten fra Forsvarets Efterretningstjeneste. Rapporten skriver at USA nå bruker «sin økonomiske og teknologiske styrke som et maktmiddel, også overfor allierte og partnere». Ikke minst har dette blitt tydelig for danskene i striden om eierskap over Grønland: President Donald Trump vil ha øya, og han har ikke utelukket bruk av militærmakt for å få den. Der Atlanterhavet de siste 80 årene har bundet USA og Europa sammen, kulturelt, militært og økonomisk, danner det i dag en stadig mer uforsonlig kløft mellom kontinentene. Det ble ikke minst tydelig da USA forrige uke la fram sin nye, nasjonale sikkerhetsstrategi. Den får utenrikspolitisk forsker og tidligere toppdiplomat Henrik Thune til å si at forholdet til USA er ødelagt for alltid, slik han gjør i et intervju i dagens avis.

Mari Skurdal