Leder

Brysomme fakta

Finansavisen skrev i går at profilerte næringslivstopper i flokk sier opp abonnementene sine på Dagens Næringsliv. Årsaken er avisas undersøkelser av den siste tidas storstilte kampanje mot formuesskatt. Et knippe formuende har lagt ned både arbeidstimer og millioner av kroner på å påvirke valgresultatet mandag. Men når skrekkfortellingene de sprer om skattens virkemåte underlegges nærmere undersøkelser, holder de ikke vann. Det hjelper heller ikke at Dagens Næringslivs finansredaktør Terje Erikstad i en kommentar denne uka omtaler sentrale deler av rikfolkenes historiefortelling som «usannheter om norsk økonomi». Punkt for punkt viser han at aksjonsgrupper og næringslivsledere har overdrevet hvor ille det står til i Norge. Vi er for eksempel ikke på bunn i produktivitet, men på topp. Produktivitetsveksten er på linje med sammenliknbare land, og verdiskapingen er høyere enn i våre naboland. Størrelsen på offentlig sektor er relativt stabil, og skattenivået skiller seg ikke nevneverdig fra Finland, Danmark og Sverige.

«Kampanjen har fungert, den.»

Kritikk fra venstresida er så sin sak, men å bli avslørt for å ha fremmet usanne påstander av næringselitens eget husorgan? Kommentarer på Linkedin avdekker et «Også du, Brutus»-øyeblikk. Investor og Sveits-utflytter Jens Rugseth skriver at «jeg føler meg på en måte mindre skitten og mer fri etter at jeg sa opp abonnementet i dag». Temperaturen sier mye om hvor radikalisert deler av den norske finans- og næringslivseliten har blitt. De har manet fram apokalypsen i så sterke bilder at de tror den vil inntreffe allerede mandag, om det blir rødgrønn seier. Dessverre har de også klart å overbevise en del folk som aldri vil få store formuer om at lysene vil slukkes langs norskekysten dersom enkeltmennesker fortsatt må skatte av store aksjeposter. Kampanjen har fungert, den. Så lenge ingen sjekker fakta.

Akkurat nå sliter partiene på høyresida med at en raknende fortelling om formuesskatten tar alt oksygenet i rommet. Det er komplisert å ha alliert seg med en oppildnet næringslivselite, som har som mål å unngå all personlig skatt – og som ikke tåler en offentlighet som også bringer inn brysomme fakta.

Leder

Groteskt pr-show

Ingen journalister slipper inn på Gazastripa. Likevel fylles sosiale medier i USA nå plutselig av en rekke vitnesbyrd fra Gaza på klingende amerikansk. En artikkel i Aftenposten forteller om hvordan Israels utenriksdepartement har begynt å fly inn amerikanske tiktokere, som blir tatt med av den israelske hæren til matutdelingene til israelskstyrte Gaza Humanitarian Foundation. Utstyrt med selfiestang forteller de at det ikke er matmangel på Gaza; det er snarere slik at Hamas nekter å dele den ut. Aftenposten skriver at organisasjonen Israel356 står bak pakkereisene til de amerikanske influenserne. Det er en organisasjon som ifølge Israel har en «unik posisjon til å formidle et pro-israelsk ståsted som er helt på linje med Maga og America First-agendaen».

Rever­sering

De siste fire årene har vært preget av et rødgrønt prosjekt som har gitt flere viktige seire til arbeiderbevegelsen og distriktene. Landbruket er styrket, og beskatningen for laksemilliardærer og landets rikeste er skjerpet, mens det er gitt skattelettelser til folk med lave og midlere inntekter. Barnehageprisene er kuttet betydelig og barnetrygda hevet. I arbeidslivet er det innført forbud mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlandsområdet, og bruken av midlertidige stillinger er begrenset. De borgerlige partiene, anført av Frp og Høyre, planlegger nå en massiv tilbakerulling av disse progressive reformene. Reverseringene Ap/Sp-regjeringen angivelig sto for, vil blekne fullstendig mot den snuoperasjonen de borgerlige ser for seg. En borgerlig regjering etter valget vil ligge langt til høyre for noe vi har sett i norsk etterkrigshistorie.

Hukommelse og glemsel

«Den som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden», skrev den britiske forfatteren George Orwell i romanen «1984». Orwells dystopiske framtidsvisjon er ikke akkurat skrevet som noen manual for verdensledere, men likevel ser vi stadig at nye tolkninger av fortidas narrativer brukes for å oppnå politiske mål i samtida. I morgen arrangerer for eksempel Folkerepublikken Kinas øverste leder Xi Jinping en militærparade i Beijing til minne om 80-årsdagen for seieren over Japan i andre verdenskrig. Ettersom jubileet sammenfaller med møtet i Shanghaigruppen, vil Xi stå på tribunen sammen med blant andre Russlands president Vladimir Putin mens kinesiske soldater og våpen blir vist fram. Landene nedtoner nå USAs rolle i avslutningen av andre verdenskrig og framhever egne bidrag. Ifølge Financial Times skrev Xi i forkant av et besøk i Moskva i mai i år at «Kina og Sovjetunionen var de viktigste krigsskueplassene i henholdsvis Asia og Europa». For Kinas del kan det handle om å sammenføye fortellingene til Fastlands-Kina og Taiwan.