Finansavisen skrev i går at profilerte næringslivstopper i flokk sier opp abonnementene sine på Dagens Næringsliv. Årsaken er avisas undersøkelser av den siste tidas storstilte kampanje mot formuesskatt. Et knippe formuende har lagt ned både arbeidstimer og millioner av kroner på å påvirke valgresultatet mandag. Men når skrekkfortellingene de sprer om skattens virkemåte underlegges nærmere undersøkelser, holder de ikke vann. Det hjelper heller ikke at Dagens Næringslivs finansredaktør Terje Erikstad i en kommentar denne uka omtaler sentrale deler av rikfolkenes historiefortelling som «usannheter om norsk økonomi». Punkt for punkt viser han at aksjonsgrupper og næringslivsledere har overdrevet hvor ille det står til i Norge. Vi er for eksempel ikke på bunn i produktivitet, men på topp. Produktivitetsveksten er på linje med sammenliknbare land, og verdiskapingen er høyere enn i våre naboland. Størrelsen på offentlig sektor er relativt stabil, og skattenivået skiller seg ikke nevneverdig fra Finland, Danmark og Sverige.
«Kampanjen har fungert, den.»
Kritikk fra venstresida er så sin sak, men å bli avslørt for å ha fremmet usanne påstander av næringselitens eget husorgan? Kommentarer på Linkedin avdekker et «Også du, Brutus»-øyeblikk. Investor og Sveits-utflytter Jens Rugseth skriver at «jeg føler meg på en måte mindre skitten og mer fri etter at jeg sa opp abonnementet i dag». Temperaturen sier mye om hvor radikalisert deler av den norske finans- og næringslivseliten har blitt. De har manet fram apokalypsen i så sterke bilder at de tror den vil inntreffe allerede mandag, om det blir rødgrønn seier. Dessverre har de også klart å overbevise en del folk som aldri vil få store formuer om at lysene vil slukkes langs norskekysten dersom enkeltmennesker fortsatt må skatte av store aksjeposter. Kampanjen har fungert, den. Så lenge ingen sjekker fakta.
Akkurat nå sliter partiene på høyresida med at en raknende fortelling om formuesskatten tar alt oksygenet i rommet. Det er komplisert å ha alliert seg med en oppildnet næringslivselite, som har som mål å unngå all personlig skatt – og som ikke tåler en offentlighet som også bringer inn brysomme fakta.