Leder

Brysomme fakta

Finansavisen skrev i går at profilerte næringslivstopper i flokk sier opp abonnementene sine på Dagens Næringsliv. Årsaken er avisas undersøkelser av den siste tidas storstilte kampanje mot formuesskatt. Et knippe formuende har lagt ned både arbeidstimer og millioner av kroner på å påvirke valgresultatet mandag. Men når skrekkfortellingene de sprer om skattens virkemåte underlegges nærmere undersøkelser, holder de ikke vann. Det hjelper heller ikke at Dagens Næringslivs finansredaktør Terje Erikstad i en kommentar denne uka omtaler sentrale deler av rikfolkenes historiefortelling som «usannheter om norsk økonomi». Punkt for punkt viser han at aksjonsgrupper og næringslivsledere har overdrevet hvor ille det står til i Norge. Vi er for eksempel ikke på bunn i produktivitet, men på topp. Produktivitetsveksten er på linje med sammenliknbare land, og verdiskapingen er høyere enn i våre naboland. Størrelsen på offentlig sektor er relativt stabil, og skattenivået skiller seg ikke nevneverdig fra Finland, Danmark og Sverige.

«Kampanjen har fungert, den.»

Kritikk fra venstresida er så sin sak, men å bli avslørt for å ha fremmet usanne påstander av næringselitens eget husorgan? Kommentarer på Linkedin avdekker et «Også du, Brutus»-øyeblikk. Investor og Sveits-utflytter Jens Rugseth skriver at «jeg føler meg på en måte mindre skitten og mer fri etter at jeg sa opp abonnementet i dag». Temperaturen sier mye om hvor radikalisert deler av den norske finans- og næringslivseliten har blitt. De har manet fram apokalypsen i så sterke bilder at de tror den vil inntreffe allerede mandag, om det blir rødgrønn seier. Dessverre har de også klart å overbevise en del folk som aldri vil få store formuer om at lysene vil slukkes langs norskekysten dersom enkeltmennesker fortsatt må skatte av store aksjeposter. Kampanjen har fungert, den. Så lenge ingen sjekker fakta.

Akkurat nå sliter partiene på høyresida med at en raknende fortelling om formuesskatten tar alt oksygenet i rommet. Det er komplisert å ha alliert seg med en oppildnet næringslivselite, som har som mål å unngå all personlig skatt – og som ikke tåler en offentlighet som også bringer inn brysomme fakta.

Leder

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Skrot heller lotteriet!

Regjeringen vil spare 491,3 millioner kroner på å gå ned til én dag postombæring i uka. Fagforbund-leder Helene Harsvik Skeibrok kaller forslaget «den største masseoppsigelse i moderne tid», fordi det innebærer at 2000 postbud mister jobben. Nedbygging av Posten vil svekke norsk beredskap, true avisøkonomien og gjøre at den norske befolkning ikke lenger får lik tilgang på informasjon. Vet du hva som ellers koster om lag 500 millioner kroner i året i statsbudsjettet? Forsøket med arbeidsfradrag for unge, også kjent som finansminister Jens Stoltenbergs skattelotteri, som ble startet i fjor. Over fem år skal et tilfeldig utvalg mennesker mellom 20 og 35 år få inntil 27.500 kroner i lavere skatt. Målet er å finne ut om skattekuttet vil motivere dem til å jobbe mer. Men gjett hva? Regjeringen vet allerede på svaret på dét spørsmålet.