Leder

Retnings­valget

I innspurten av årets valgkamp rykket lederen for det soleklart største partiet på borgerlig side, Frps Sylvi Listhaug, ut med en klar beskjed til helseforetakene om å kjøpe inn flere tjenester fra private. Det er et utspill det er verdt å ta med seg inn i valglokalet, for det viser tydelig at årets valg er et retningsvalg. Fremskrittspartiet er det norske partiet som er mest inspirert av USA, og som i størst grad ønsker å kaste om på velferdsordninger som sikrer at rettferdighet og medisinske vurderinger skal styre prioriteringene i helsesektoren. Resultatet av Frps politikk er et todelt helsevesen, hvor folk med helseforsikringer og store lommebøker vil komme først i køen på bekostning av alle andre. Dessuten vil det offentlige helsevesenet tappes for fagpersoner.

«En Ap-ledet regjering vil ha godt av å samarbeide mot venstre.»

I en valgkamp kan det være nyttig å heve blikket og spørre hvor vi står og hvor vi er på vei. For oss står rettferdighet, økonomisk fordeling, gode velferdsordninger og regulering av markedskreftene helt sentralt. I en tid med økende ulikhet bør ikke skattlegging av de rikeste bekymre mest. Snarere bør vi uroe oss over om avstanden mellom oss skal bli så stor at vi ser helt ulikt på samfunnet. Små forskjeller er et gode som har tjent Norge godt. Nesten alle går i den offentlige fellesskolen og får hjelp av det samme helsevesenet. Et regjeringsskifte rokker ved dette. I tillegg vil en blåblå regjering liberalisere arbeidslovgivningen slik at vi får mer løsarbeid og midlertidighet. Tryggheten vil forsvinne for mange.

Alt er selvsagt ikke bare idyll i Norge i dag. Vi har fortsatt helsekøer, fattige uføre, klimaendringer og konflikter i arbeidslivet. Det er nok å ta fatt på også om en rødgrønn koalisjon får flertall etter mandagens valg. Vi tror en Ap-­ledet regjering vil ha godt av å samarbeide mot venstre for å sikre et organisert arbeidsliv, gode velferdsordninger og en naturvennlig politikk. En borgerlig regjering med tyngdepunkt i Fremskrittspartiet kan endre alt det beste ved annerledeslandet Norge. Vi vil ikke minst få større forskjeller og storstilt privatisering innen utdanning og helse. Derfor: Stem for at en ny regjering holder seg trygt til venstre!

Leder

Hjerte­var­me

I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på. Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til ­handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljepris­fallet, flyktningkrisa, korona­epidemien og Ukraina-krigen. Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livs­faser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid.

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.