Leder

Retnings­valget

I innspurten av årets valgkamp rykket lederen for det soleklart største partiet på borgerlig side, Frps Sylvi Listhaug, ut med en klar beskjed til helseforetakene om å kjøpe inn flere tjenester fra private. Det er et utspill det er verdt å ta med seg inn i valglokalet, for det viser tydelig at årets valg er et retningsvalg. Fremskrittspartiet er det norske partiet som er mest inspirert av USA, og som i størst grad ønsker å kaste om på velferdsordninger som sikrer at rettferdighet og medisinske vurderinger skal styre prioriteringene i helsesektoren. Resultatet av Frps politikk er et todelt helsevesen, hvor folk med helseforsikringer og store lommebøker vil komme først i køen på bekostning av alle andre. Dessuten vil det offentlige helsevesenet tappes for fagpersoner.

«En Ap-ledet regjering vil ha godt av å samarbeide mot venstre.»

I en valgkamp kan det være nyttig å heve blikket og spørre hvor vi står og hvor vi er på vei. For oss står rettferdighet, økonomisk fordeling, gode velferdsordninger og regulering av markedskreftene helt sentralt. I en tid med økende ulikhet bør ikke skattlegging av de rikeste bekymre mest. Snarere bør vi uroe oss over om avstanden mellom oss skal bli så stor at vi ser helt ulikt på samfunnet. Små forskjeller er et gode som har tjent Norge godt. Nesten alle går i den offentlige fellesskolen og får hjelp av det samme helsevesenet. Et regjeringsskifte rokker ved dette. I tillegg vil en blåblå regjering liberalisere arbeidslovgivningen slik at vi får mer løsarbeid og midlertidighet. Tryggheten vil forsvinne for mange.

Alt er selvsagt ikke bare idyll i Norge i dag. Vi har fortsatt helsekøer, fattige uføre, klimaendringer og konflikter i arbeidslivet. Det er nok å ta fatt på også om en rødgrønn koalisjon får flertall etter mandagens valg. Vi tror en Ap-­ledet regjering vil ha godt av å samarbeide mot venstre for å sikre et organisert arbeidsliv, gode velferdsordninger og en naturvennlig politikk. En borgerlig regjering med tyngdepunkt i Fremskrittspartiet kan endre alt det beste ved annerledeslandet Norge. Vi vil ikke minst få større forskjeller og storstilt privatisering innen utdanning og helse. Derfor: Stem for at en ny regjering holder seg trygt til venstre!

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».