Leder

De minste må løftes

På Bondetinget, årsmøtet til Norges Bondelag, som gikk av stabelen i forrige uke, var flere sterkt bekymret for sentralisering av jordbruket, skriver Nationen. «Meir av produksjonen går i retning av sentrale strøk der det er enklast å drive. Vi har verkemiddel som skal vege opp for ulempene, men vi ser likevel at det er store forskjellar i produksjonsøkonomi. Vi må løfte dei som henger lengst etter», sa en av utsendingene, Kjersti Fløystad Ellingsgård (38) fra Møre og Romsdal.

«Flate ­tillegg gir minst ­effekt for små bruk.»

Landbruksproduksjon i hele landet handler både om bosetting, beredskap og matsikkerhet. Jordbruket i Finnmark og Nord-Norge står overfor spesielle utfordringer, med kort vekstsesong, store avstander, krevende klima og få driftsenheter. I mai besøkte Nationen Pasvik, der det var storstilt bureising på 1930-tallet for å sikre tilstedeværelse og suverenitet langs grensa til Russland. Landskapet, som før var myr og skog, ble omgjort til dyrkbar mark. Selv om drømmen om arktisk jordbruk var i overkant ambisiøs, er fortsatt mange av gårdene i drift. Ola Johansen, som driver med melkekyr og økologisk grøntproduksjon i Pasvik, sier likevel at han føler staten har sviktet sine forpliktelser overfor innbyggerne i nord.

Ellingsgård, som driver gård med 40 melkekyr på Bolsøya i Romsdalsfjorden, peker på at flere av tilleggene har blitt gitt flatt de siste årene. Det gir minst effekt for de mindre brukene. Hun mener de minste gårdene må stimuleres mer for å forhindre utarming av distriktslandbruket. Nedgangen de siste tiårene har vært spesielt stor i Nord-Norge og i fjord- og fjell-landbruket. Det må være mulig å bygge nye fjøs også for dem som har mindre bruk. Jan Erik Fløtre, leder i Vestland Bondelag og tidligere styreleder i Nortura, tar til orde for en styrket landbrukspolitikk for de områdene av landet der det er få alternativer til å dyrke gras. Landbrukspolitikken må ta hensyn til de store forskjellene og variasjonene i gårdenes størrelse og beliggenhet. De mindre brukene må være regningssvarende hvis målet for landbrukspolitikken – sikre matforsyningen, bevare kulturlandskapet og sikre et bærekraftig landbruk over hele landet – skal bli mer enn festtaler.

Leder

Godt nytt for myrene

Bør det bli forbudt å bygge i myrene her til lands? Der har du et spørsmål som neppe får betydning for høstens valgkamp. Dessverre, kan man si: I myra ligger vårt beste håp om å bevare naturmangfoldet og å unngå katastrofale klimaendringer. Derfor er det gledelig at regjeringen nå foreslår et generelt forbud mot nedbygging av myr i Norge. Det innebærer i praksis en freding av 28.000 kvadratkilometer myr, 9 prosent av Norges areal. Loven er en direkte konsekvens av krav SV har i budsjettforhandlingene. Gjennom denne stortingsperioden har SV fra før stoppet utlysningen av 26.

Politisk arena

«De var unge, modige og utrolig talentfulle», sa regissør Tonje Hessen Schei til Klassekampen torsdag. Hun snakket om sine fire palestinske kollegaer, som var med på å lage dokumentaren «Praying for Armageddon» (2023) – og som nå er døde. Én etter én er de blitt drept av israelske bomber siden krigen brøt ut i 2023. Schei fikk det bekreftet i juni, og nå er hun i sorg. Dessverre er hun ikke aleine om å ha mistet kollegaer i Gaza de siste snart to årene: Gjennom kunst, forskning, film, journalistikk og så mye annet arbeid er mange utenfor Gaza knyttet sammen med palestinere. Det er en av grunnene til at det får absurde utslag når musikere bes holde seg utenfor politikken. I disse dager blåser det friskt omkring den britiske festivalen Glastonbury, som gikk av stabelen forrige helg.

Tapt tillit

Redaktørstyrte medier nyter høy tillit i den voksne befolkningen. Tall fra Medieundersøkselsen 2025 viser at 62 prosent av de over 25 år har høy eller svært høy tillit til informasjonen de får i de redaktørstyrte mediene. 10 prosent oppgir å ha lav eller ingen tillit. Hos de unge er tallene veldig annerledes. Bare 37 prosent av de under 25 år oppgir å ha høy eller svært høy tillit til redaktørstyrte medier. Dobbelt så mange som i den voksne befolkningen, 20 prosent, oppgir å ha lav eller ingen tillit.