Leder

Dyr plastring

Tilhengerne av ytterligere EU-integrering forteller gjerne om alle de gode forslagene som kommer fra Brussel. Det kan kanskje være, men like vanlig er det at staten må punge ut med milliarder for å kompensere for konsekvensene av dårlig EU-politikk. Reglene EU pålegger oss, og som de EU-vennlige partiene velger å innføre, er ofte i strid med norske interesser, men ender likevel opp med å bli norsk lov. Når konsekvensene går opp for folk, kommer protestene – noen ganger når de orkans styrke, som i strømpolitikken. For i det hele tatt å overleve i møte med velgerne ender norske politikere opp med å innføre enormt kostbare ordninger for å plastre såret EU-politikken har påført oss.

«Politikerne må plastre såret EU­politikken har laget»

Det mest kjente eksempelet er Norgesprisen på strøm. EUs strømmarked er dysfunksjonelt for norsk industri og forbrukere. Etter tre år med fallende målinger valgte regjeringen til slutt å kutte over den gordiske knuten ved å innføre Norgesprisen, som vil koste rundt sju milliarder kroner hvert år. Det er penger som kunne vært brukt på andre formål hvis vi ikke hadde vært underlagt EUs markedssystem for strøm. Nå viser det seg at forslaget til endringer i klimakvoteloven, som følger av EUs klimakvotesystem, vil føre til at bensinstasjoner også blir en del av regelverket.

Marit Arnstad (Sp) har vist til at den nye klimakvoteloven i verste fall kan gi et prishopp på rundt sju kroner for drivstoff. Regjeringen skriver selv i lovforslaget at dette vil ramme dem som har minst og bor lengst unna, hardest. «Ap fører en klimapolitikk som øker forskjellene mellom folk og mellom landsdeler. El-bil dekningen i Oslo er godt over 50 prosent. I Finnmark er den 9 prosent», sier Arnstad til Nettavisen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) avviser et sju kroners påslag på pumpeprisen som usannsynlig, men legger til at staten i tilfelle vil gå inn med en kompensasjonsordning til norske forbrukere på linje med Norgesprisen. Det er så langt en tom garanti, men hvis det likevel skulle skje, vil myndighetene nok en gang velge å betale seg ut av problemene EUs politikk skaper. Å lappe på politikken fra Brussel ved å kaste penger etter den kan i lengden bli svært, svært dyrt – og forhindre effektiv bruk av statens penger på det som er aller viktigst.

Leder

Må åpne opp om donorer

Anonyme pengegaver hører ikke hjemme i norsk politikk. Det slo Stortinget fast før helga, da representantene stemte over viktige endringer i parti­loven. Loven skal sikre allmennheten innsyn i finansieringen av politiske partier. De siste årene har vi imidlertid i økende grad sett konsekvensene av smutthull i lovverket. Aksjon borgerlig valgseier har som mål å fjerne formuesskatten. Som del av arbeidet har de donert millioner av kroner til Fremskrittspartiet over flere år. Andre borgerlige partier har takket nei til pengegaver fra aksjonsgruppa, fordi de ikke er kjent hvem som står bak donasjonene.

Røverstat

Israel er en militarisert røverstat som konsekvent tramper på folkeretten. Netanyahu-regjeringen motarbeider alle forsøk på å skape varige fredsløsninger gjennom framforhandlete avtaler og velger i stedet lovløshet og brutal makt­utøvelse, basert på landets militære ressurser, som USA bidrar med og langt på vei finansierer. Å slippe løs bomberegnet over Iran nærmest samtidig med at amerikanske forhandlere satt ved bordet med iranerne og bare noen timer etter at Trump hadde slått fast at USA var forpliktet til en diplomatisk løsning, viser at Netanyahu ikke skyr noen midler i sin folkerettsstridige aleinegang. Nå ser vi hvordan konsekvensene av Israels brutale framferd over mange år spilles ut. Netanyahu bidro aktivt til at USA under Trumps forrige periode trakk seg fra atomavtalen med Iran, som var et historisk gjennombrudd da den ble inngått i 2015. Nå fryktet Israel igjen en normalisering av forholdet til Iran og regionen for øvrig. Svaret ble å sende missiler og jagerfly i lufta, som torpederer muligheten for en fredelig utvikling og avtale.

Autoritær vending

USAs president Donald Trump synes å være besatt av maskering. I tirader på hans eget sosiale medium Truth Social gjentar han monomant og med sin karakteristiske bruk av store bokstaver at «MASKS WILL NOT BE ALLOWED». Budskapet er rettet mot folk som protesterer mot politikken hans, som propalestinske studenter og dem som nå demonstrerer mot deportasjoner av innvandrere. Enkelte har hatt tildekkede ansikter, selv om de fleste ikke har det. Maskering forekommer derimot hyppig et annet sted: hos ansatte i immigrasjonsmyndighetene (ICE). ICE-ansatte arresterer nå papirløse i stor skala, og mange av dem gjør det kledd i sivil og med tildekkede ansikter. Trump har aldri vært noen ydmyk tjener av sannhet, etterrettelighet eller en konsistent moralsk linje.