Leder

Dyr plastring

Tilhengerne av ytterligere EU-integrering forteller gjerne om alle de gode forslagene som kommer fra Brussel. Det kan kanskje være, men like vanlig er det at staten må punge ut med milliarder for å kompensere for konsekvensene av dårlig EU-politikk. Reglene EU pålegger oss, og som de EU-vennlige partiene velger å innføre, er ofte i strid med norske interesser, men ender likevel opp med å bli norsk lov. Når konsekvensene går opp for folk, kommer protestene – noen ganger når de orkans styrke, som i strømpolitikken. For i det hele tatt å overleve i møte med velgerne ender norske politikere opp med å innføre enormt kostbare ordninger for å plastre såret EU-politikken har påført oss.

«Politikerne må plastre såret EU­politikken har laget»

Det mest kjente eksempelet er Norgesprisen på strøm. EUs strømmarked er dysfunksjonelt for norsk industri og forbrukere. Etter tre år med fallende målinger valgte regjeringen til slutt å kutte over den gordiske knuten ved å innføre Norgesprisen, som vil koste rundt sju milliarder kroner hvert år. Det er penger som kunne vært brukt på andre formål hvis vi ikke hadde vært underlagt EUs markedssystem for strøm. Nå viser det seg at forslaget til endringer i klimakvoteloven, som følger av EUs klimakvotesystem, vil føre til at bensinstasjoner også blir en del av regelverket.

Marit Arnstad (Sp) har vist til at den nye klimakvoteloven i verste fall kan gi et prishopp på rundt sju kroner for drivstoff. Regjeringen skriver selv i lovforslaget at dette vil ramme dem som har minst og bor lengst unna, hardest. «Ap fører en klimapolitikk som øker forskjellene mellom folk og mellom landsdeler. El-bil dekningen i Oslo er godt over 50 prosent. I Finnmark er den 9 prosent», sier Arnstad til Nettavisen. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) avviser et sju kroners påslag på pumpeprisen som usannsynlig, men legger til at staten i tilfelle vil gå inn med en kompensasjonsordning til norske forbrukere på linje med Norgesprisen. Det er så langt en tom garanti, men hvis det likevel skulle skje, vil myndighetene nok en gang velge å betale seg ut av problemene EUs politikk skaper. Å lappe på politikken fra Brussel ved å kaste penger etter den kan i lengden bli svært, svært dyrt – og forhindre effektiv bruk av statens penger på det som er aller viktigst.

Leder

Borgerlig tåketale

To og en halv måned før valget er det krise i Høyre. Etter å ha ligget rundt 30-tallet på meningsmålingene gjennom deler av stortingsperioden, ligger partiet i snitt på 16,2 prosent i juni. Det er slik sett forståelig at partileder Erna Solberg i forrige uke bestemte seg for å omstarte hele valgkampen. Ut forsvinner den opprinnelige planen om ansvarlighet, realisme og «pur kjedelig» kommunikasjon. Inn kommer hardere utfall mot Ap, dypere blåfarge – samt pur urealistiske løfter om å kutte skattene med 58 milliarder kroner. Solberg har ingen konkret plan for hva hun skal kutte for å få råd til skattelettene. I Høyres alternative statsbudsjett fra i fjor høst går partiet inn for dyrere barnehage, mindre til bøndene og bistand, samt kutt i offentlig tannhelse.

Mange og sterke

27. juni 1974 skapte 250 mennesker norsk historie på Universitetsplassen i Oslo. Modige og håpefulle ropte de ut sin enkle oppfordring: «Vær deg selv – elsk den du vil». Også i Bergen, Drøbak, Bodø og Trondheim ble pride markert på norsk for første gang den dagen. Tradisjonen skriver seg fra USA. I 1969 brøt det ut demonstrasjoner ved homobaren Stonewall i New York, der politiet over lengre tid hadde trakassert gjestene.

Et inhumant vendepunkt

Den private stiftelsen Israel har gitt i oppdrag å dele ut nødhjelp på Gazastripa, er livsfarlig for palestinere. Til nå er over 500 mennesker drept og nesten 4000 såret i forsøket på å skaffe seg mat. Leger Uten Grenser kaller ordningen «et blodbad forkledd som humanitær hjelp». Philippe Lazzarini, sjefen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), kaller ordningen avskyelig og «en dødsfelle som koster flere liv enn den redder». Israel forbyr Unrwa og andre hjelpeorganisasjoner å distribuere mat. Dermed er organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation aleine om oppdraget i det okkuperte og krigsherjede området.