Leder

By mot land

«Gratulerer til President @Nawrocki med en fantastisk seier», skrev Ungarns statsminister Viktor Orbán på sosiale medier i går. Frankrikes Marine Le Pen stilte seg også i rekka av ytre høyre-­gratulanter etter at nasjonalkonservative Karol Nawrocki søndag vant presidentvalget i Polen foran den liberale kandidaten Rafał Trzaskowski. Nawrocki var støttet av det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet (Pis), som styrte Polen i åtte år fram til liberaleren Donald Tusk ble valgt til statsminister i 2023. Det har vært knyttet stor spenning til søndagens valg, ettersom presidenten kan stikke kjepper i hjulene for Tusks lovarbeid. Blant annet har Tusks valgløfte om å åpne for selvbestemt abort blitt stanset av dagens konservative president. Treneringen vil fortsette med Nawrocki som Polens neste president.

«Splittelsen mellom velgere i by og land går igjen.»

Karol Nawrocki fikk tung drahjelp av Donald Trumps Maga-bevegelse i innspurten til andre valgrunde. Forrige uke arrangerte den konservative, amerikanske konferansen CPAC sin første samling i Polen. Konferansen har siden 1974 samlet konservative amerikanere, men de siste årene har den blitt fullstendig overtatt av Maga-folkene rundt Trump. CPACs Polen-arrangement viser at bevegelsen har internasjonale aspirasjoner, og støtta fra Trump-fløyen ga den politisk relativt uerfarne Nawrocki god fart inn sluttspurten. Valgresultatet endte da også jevnt. Nawrocki fikk 50,89 prosent av stemmene, mens motkandidaten endte på 49,11 prosent. Polen er delt på midten.

Når vi ser på hvem som stemte hva, dukker et kjent mønster opp. Mens Nawrocki vant på landsbygda og i områder i øst, fikk den liberale kandidaten størst oppslutning i polske byer og i enkelte distrikter helt nordvest i landet. Splittelsen mellom velgere i by og land går igjen i de fleste land som har fått betydelige innslag av høyrepopulistiske og nasjonalkonservative partier. Liberale kandidater har jevnt over lav oppslutning utenfor de store byene i land som Tyskland, Polen, Frankrike og USA. Den som vil demme opp for ytterliggående høyrepartier, er derfor avhengig av å ta folk utenfor urbane områder på større alvor enn i dag. Dessuten fikk Nawrocki størst oppslutning blant unge.

Leder

Arbeidende kapital

Kutt i formuesskatten ser ut til å være de borgerlige partienes viktigste og mest konkrete løfte i valgkampen. Mens Frp vil kutte skatten helt, går Høyre, Venstre og KrF til valg på å fjerne skatten på såkalt arbeidende kapital. Det framstilles som at rike folk som har penger i banken, fortsatt skal betale formuesskatt, mens de som investerer i selskaper og driftsmidler, «i praksis kjettinger, maskiner, driftsbygninger og liknende», ifølge Høyres nettsider, skal slippe. Hvorfor dette er et meningsløst begrep illustreres godt av Dagens Næringsliv, som har sett på hvordan to personer med store private formuer i banken – statsminister Jonas Gahr Støre og oljefondsjef Nicolai Tangen – kommer ulikt ut dersom de borgerlige partiene fjerner formuesskatt på såkalt arbeidende kapital. Tangen, med en likningsformue på 7,7 milliarder kroner, har plassert alle pengene sine i banken og i statspapirer. Det ville ikke blitt regnet som arbeidende kapital under Høyres skatteregime. Støre, derimot, har rundt 70 millioner kroner plassert på en bankkonto han eier gjennom investeringsselskapet Femstø.

Kan skape en fiende

Når E3-landene – Storbritannia, Frankrike og Tyskland – møter Iran til atomsamtaler i Istanbul i dag, har de europeiske landene fingeren på avtrekkeren. Som parter i atomavtalen, kan de når som helst velge å gjeninnføre de knusende FN-sanksjonene mot Iran som ble opphevet i januar 2016. E3-landene varslet nylig at de akter å gjøre nettopp det. Innen slutten av august vil de gjeninnføre sanksjonene som er juridisk bindende for samtlige FN-land – med mindre Iran umiddelbart gjenopptar forhandlingene for å begrense sitt atomprogram. Til det svarte den iranske utenriksministeren i forrige uke at det var USA – ikke Iran – som forlot forhandlingsbordet og «valgte et militært alternativ i stedet». Han rådet E3 til å «sette til side den utslitte trussel- og presspolitikken». Iranerne var i atomforhandlinger med Trump-administrasjonen da de brått ble angrepet av Israel i juni.

Yrkesfag

Andelen som søker yrkesfag på videregående skole, øker, og i år hadde rekordhøye 54 prosent yrkesfag som sitt førsteønske. Andelen elever som går yrkesfag, øker også, og utgjorde forrige skoleår for første gang over halvparten av elevene i videregående skole. Det er en gledelig utvikling med tanke på mangelen på fagarbeidere, som ser ut til å bli enda større i framtida. Men yrkesfagenes økende popularitet skaper også nye problemer. Mekanikerlærling Jøran Vassbø Bjørnsen forteller til NRK at han aldri har vært noe flink på skolen, og hadde flaks som kom inn på den utdanningen han ville med sine 2-ere og 3-ere. Han stortrives som mekanikerlærling, der han får «putle» og skru, som han har drevet med hele livet. Men daglig leder i anleggsbedriften Bjelland Joakim Hetland er bekymret for at slike som Bjørnsen ikke får plass på yrkesfag lenger, ettersom karaktersnittet for å komme inn blir stadig høyere.