Leder

Bryt blokaden!

Norge krever i en felles uttalelse med 25 andre land og EU hastetiltak for å stanse og reversere sulten i Gaza. I uttalelsen skriver landene at den humanitære lidelsen i området har nådd ufattelige nivåer, og at «hungersnød utfolder seg rett foran øynene våre». «Alle overganger og ruter må brukes til å tillate en flom av hjelp inn i Gaza, inkludert mat, ernæringsforsyninger, husly, drivstoff, reint vann, medisiner og medisinsk utstyr», skriver landene. Det er vel og bra med skarpe uttalelser, men det som kreves, er handling. Hvis de 25 landene og EU mener alvor når de skriver at alle overganger og ruter må brukes, må det følges opp. Det de kan gjøre, er å bryte blokaden av Gaza via sjøveien.

«Tida er overmoden for å følge opp uttalelser med handling.»

Aktivister har gjennom organisasjonen Freedom Flotilla i flere omganger seilt inn mot Gazas strender med nødhjelp. Hver gang ha de blitt bordet og anholdt av den israelske hæren. FNs sikkerhetsråd er det eneste organet i verden som kan vedta bruk av militær makt. USA blokkerer der ethvert vedtak rettet mot Israel. Å sende inn nødhjelp er noe annet. Landene som står bak uttalelsen, blant dem Danmark, Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia, kan gå sammen om å sende inn «en flom av hjelp» til den menneskeskapte hungersnøden i Gaza. De vil da operere i internasjonalt farvann, hvor Israel ikke har annen myndighet enn den landet tiltar seg. En nødhjelpsflåte er en kraftfull oppfølging av uttalelsen landene per nå bare sender ut pressemeldinger om.

At Israel ikke har tenkt å rette seg etter internasjonale fordømmelser og oppfordringer, er etter hvert ganske åpenbart. Hver nye israelske beslutning peker i retning av folkerettsbrudd og folkemord. Den internasjonale domstolen har beordret Israel til å gjøre alt som står i sin makt for å få mat og medisiner fram til folk på Gaza, men i stedet legger den israelske regjeringen stadig nye hindre i veien for nødhjelpsarbeid. Det siste er et krav til hjelpeorganisasjoner om å overlevere navnelister over samtlige givere og ansatte. Tida er overmoden for å følge opp uttalelser med handling. Koordineringen av en internasjonal nødhjelpsflåte bør starte umiddelbart.

Leder

365 dager med Trump

I dag er det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Allerede under innsettelsesseremonien ble det klart at denne presidentperioden ville skille seg fra hans første. Han avla eden omkranset av USAs rikeste, sin nære familie og et knippe ideologisk allierte utenlandske gjester fra ytre høyre. Allerede innsettelsesdagen signerer han 26 presidentordrer og trekker blant annet USA ut av Verdens helseorganisasjon og Paris-avtalen. Etterpå har det gått slag i slag. Tesla-eier Elon Musk får ansvar for å slanke staten.

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».