Leder

Bryt blokaden!

Norge krever i en felles uttalelse med 25 andre land og EU hastetiltak for å stanse og reversere sulten i Gaza. I uttalelsen skriver landene at den humanitære lidelsen i området har nådd ufattelige nivåer, og at «hungersnød utfolder seg rett foran øynene våre». «Alle overganger og ruter må brukes til å tillate en flom av hjelp inn i Gaza, inkludert mat, ernæringsforsyninger, husly, drivstoff, reint vann, medisiner og medisinsk utstyr», skriver landene. Det er vel og bra med skarpe uttalelser, men det som kreves, er handling. Hvis de 25 landene og EU mener alvor når de skriver at alle overganger og ruter må brukes, må det følges opp. Det de kan gjøre, er å bryte blokaden av Gaza via sjøveien.

«Tida er overmoden for å følge opp uttalelser med handling.»

Aktivister har gjennom organisasjonen Freedom Flotilla i flere omganger seilt inn mot Gazas strender med nødhjelp. Hver gang ha de blitt bordet og anholdt av den israelske hæren. FNs sikkerhetsråd er det eneste organet i verden som kan vedta bruk av militær makt. USA blokkerer der ethvert vedtak rettet mot Israel. Å sende inn nødhjelp er noe annet. Landene som står bak uttalelsen, blant dem Danmark, Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia, kan gå sammen om å sende inn «en flom av hjelp» til den menneskeskapte hungersnøden i Gaza. De vil da operere i internasjonalt farvann, hvor Israel ikke har annen myndighet enn den landet tiltar seg. En nødhjelpsflåte er en kraftfull oppfølging av uttalelsen landene per nå bare sender ut pressemeldinger om.

At Israel ikke har tenkt å rette seg etter internasjonale fordømmelser og oppfordringer, er etter hvert ganske åpenbart. Hver nye israelske beslutning peker i retning av folkerettsbrudd og folkemord. Den internasjonale domstolen har beordret Israel til å gjøre alt som står i sin makt for å få mat og medisiner fram til folk på Gaza, men i stedet legger den israelske regjeringen stadig nye hindre i veien for nødhjelpsarbeid. Det siste er et krav til hjelpeorganisasjoner om å overlevere navnelister over samtlige givere og ansatte. Tida er overmoden for å følge opp uttalelser med handling. Koordineringen av en internasjonal nødhjelpsflåte bør starte umiddelbart.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».