Leder

Bryt blokaden!

Norge krever i en felles uttalelse med 25 andre land og EU hastetiltak for å stanse og reversere sulten i Gaza. I uttalelsen skriver landene at den humanitære lidelsen i området har nådd ufattelige nivåer, og at «hungersnød utfolder seg rett foran øynene våre». «Alle overganger og ruter må brukes til å tillate en flom av hjelp inn i Gaza, inkludert mat, ernæringsforsyninger, husly, drivstoff, reint vann, medisiner og medisinsk utstyr», skriver landene. Det er vel og bra med skarpe uttalelser, men det som kreves, er handling. Hvis de 25 landene og EU mener alvor når de skriver at alle overganger og ruter må brukes, må det følges opp. Det de kan gjøre, er å bryte blokaden av Gaza via sjøveien.

«Tida er overmoden for å følge opp uttalelser med handling.»

Aktivister har gjennom organisasjonen Freedom Flotilla i flere omganger seilt inn mot Gazas strender med nødhjelp. Hver gang ha de blitt bordet og anholdt av den israelske hæren. FNs sikkerhetsråd er det eneste organet i verden som kan vedta bruk av militær makt. USA blokkerer der ethvert vedtak rettet mot Israel. Å sende inn nødhjelp er noe annet. Landene som står bak uttalelsen, blant dem Danmark, Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia, kan gå sammen om å sende inn «en flom av hjelp» til den menneskeskapte hungersnøden i Gaza. De vil da operere i internasjonalt farvann, hvor Israel ikke har annen myndighet enn den landet tiltar seg. En nødhjelpsflåte er en kraftfull oppfølging av uttalelsen landene per nå bare sender ut pressemeldinger om.

At Israel ikke har tenkt å rette seg etter internasjonale fordømmelser og oppfordringer, er etter hvert ganske åpenbart. Hver nye israelske beslutning peker i retning av folkerettsbrudd og folkemord. Den internasjonale domstolen har beordret Israel til å gjøre alt som står i sin makt for å få mat og medisiner fram til folk på Gaza, men i stedet legger den israelske regjeringen stadig nye hindre i veien for nødhjelpsarbeid. Det siste er et krav til hjelpeorganisasjoner om å overlevere navnelister over samtlige givere og ansatte. Tida er overmoden for å følge opp uttalelser med handling. Koordineringen av en internasjonal nødhjelpsflåte bør starte umiddelbart.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.