Leder

Bryt blokaden!

Norge krever i en felles uttalelse med 25 andre land og EU hastetiltak for å stanse og reversere sulten i Gaza. I uttalelsen skriver landene at den humanitære lidelsen i området har nådd ufattelige nivåer, og at «hungersnød utfolder seg rett foran øynene våre». «Alle overganger og ruter må brukes til å tillate en flom av hjelp inn i Gaza, inkludert mat, ernæringsforsyninger, husly, drivstoff, reint vann, medisiner og medisinsk utstyr», skriver landene. Det er vel og bra med skarpe uttalelser, men det som kreves, er handling. Hvis de 25 landene og EU mener alvor når de skriver at alle overganger og ruter må brukes, må det følges opp. Det de kan gjøre, er å bryte blokaden av Gaza via sjøveien.

«Tida er overmoden for å følge opp uttalelser med handling.»

Aktivister har gjennom organisasjonen Freedom Flotilla i flere omganger seilt inn mot Gazas strender med nødhjelp. Hver gang ha de blitt bordet og anholdt av den israelske hæren. FNs sikkerhetsråd er det eneste organet i verden som kan vedta bruk av militær makt. USA blokkerer der ethvert vedtak rettet mot Israel. Å sende inn nødhjelp er noe annet. Landene som står bak uttalelsen, blant dem Danmark, Frankrike, Nederland, Spania og Storbritannia, kan gå sammen om å sende inn «en flom av hjelp» til den menneskeskapte hungersnøden i Gaza. De vil da operere i internasjonalt farvann, hvor Israel ikke har annen myndighet enn den landet tiltar seg. En nødhjelpsflåte er en kraftfull oppfølging av uttalelsen landene per nå bare sender ut pressemeldinger om.

At Israel ikke har tenkt å rette seg etter internasjonale fordømmelser og oppfordringer, er etter hvert ganske åpenbart. Hver nye israelske beslutning peker i retning av folkerettsbrudd og folkemord. Den internasjonale domstolen har beordret Israel til å gjøre alt som står i sin makt for å få mat og medisiner fram til folk på Gaza, men i stedet legger den israelske regjeringen stadig nye hindre i veien for nødhjelpsarbeid. Det siste er et krav til hjelpeorganisasjoner om å overlevere navnelister over samtlige givere og ansatte. Tida er overmoden for å følge opp uttalelser med handling. Koordineringen av en internasjonal nødhjelpsflåte bør starte umiddelbart.

Leder

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.