Leder

Rasister i Oslos gater

I dag har Geir Ugland Jacobsen, leder av partiet Norgesdemokratene, planlagt å gå gjennom Oslo-bydelen Grønland sammen med tyske Lena Kotré fra partiet Alternativ for Tyskland (AFD). Målet er å «se nærmere på det voksende parallellsamfunnet i Oslo», som Kotré skriver på X. Etter spaserturen blir det VIP-middag med svenske Jeff Ahl, en tidligere Sverigedemokrat som nå driver tenketanken Heimr. Den er i sin helhet viet til såkalt remigrasjon, som også er tema for konferansen Norgesdemokratene arrangerer på et hemmelig sted i Oslo i morgen. Remigrasjon er siste skrik på ytre høyre fløy i Europa, og i en rekke land har ytterliggående partier og organisasjoner møttes for å snekre strategier og dele erfaringer. Konferansen i Oslo er ifølge arrangørene den første av sitt slag i Norden.

«Løsningen konferansen i Oslo peker på, er remigrasjon.»

Det store trekkplasteret er franske Renaud Camus, en forfatter som i 2012 utga boka «Den store utskiftingen». Camus hevder at hvite europeere står foran et «folkemord via utskifting», fordi samfunnets eliter har åpnet for masseinnvandring av ikke-europeere med høye fødselsrater. Sammen med en opprinnelig hvit befolkning vil hele den vestlige kulturen falle, etter hvert som innvandrerne får flertall i land etter land. Løsningen konferansen i Oslo peker på, er remigrasjon – altså utsendelse av alle som ikke anses som en opprinnelig befolkning. Som Lena Kotré skriver på X om Oslo-besøket: «Det pågår nå en befolkningsutveksling i alle vesteuropeiske land – inkludert fordrivelse av urfolk fra offentlige rom og byer. Oslo er intet unntak.»

Når Norgesdemokratene snakker om parallellsamfunn, er det langt fra noen uskyldig benevnelse. Partiet vil nemlig deportere norske statsborgere med innvandrerbakgrunn, om de lever i såkalte parallellsamfunn. Lenge har Norgesdemokratene først og fremst sett ut som et lite og rotete restopplag av utkasta Frp-ere. Det er urovekkende at partiet nå knytter kontakter med fascistiske og etnonasjonalistiske bevegelser internasjonalt. Disse gruppene ønsker å motarbeide det fargerike fellesskapet vi har klart å skape her i landet. Det må vi sørge for at de ikke lykkes med.

Leder

Blind enighet

Senterpartiet bomma litt på avsatsen i sin kritikk av Faktisk.no forrige uke. Det er ikke ofte partier ber om at medier legges ned, og godt er det. Det er likevel all grunn til å diskutere sider ved faktasjekknettstedet, ikke minst om det, som det hevder, gjør befolkningen mer motstandsdyktig mot desinformasjon. Den påstanden gjentas jevnlig, uten noe form for belegg, og blir aldri ettergått kritisk. Det er ikke så rart, for nettstedet drives av omtrent samtlige store medieaktører i Norge: Schibsted, Aller Media, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. De er skjønt enige om at prosjektet er storartet og får støtte av presseorganisasjonene.

God stemning

Landets største arbeidstakerorganisasjon, Fagforbundet – selve grunnstammen i den norske velferdsstaten – har landsmøte i disse dager. Den nye lederen, Helene Harsvik Skeibrok, som overtar for Mette Nord, som har ledet forbundet siden 2013, la i et intervju med Klassekampen denne uka vekt på at fagbevegelsen skal ha kontakt med alle på rødgrønn side: «Vi snakker ikke bare med ett parti. Vi har samtaler med alle partier, spesielt de fem på venstresida.» Fagforbundet kvitterte ut forbrødringsstrategien med å invitere Tonje Brenna (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Marie Sneve Martinussen (R), Kirsti Bergstø (SV) og Arild Hermstad (MDG) til en lengre samtale på landsmøtet i går. Det ble en svært så jovial seanse. Partiene var skjønt enige om at kommuneøkonomien måtte styrkes i statsbudsjettet for å sikre tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Budskapet fra Vedum, Brenna og Martinussen – kanskje noe mer forbeholdent fra Bergstø og Hermstad – var at partiene i budsjettforhandlingene måtte konsentrere seg om det de sto sammen om.

Maga­fi­se­ring?

Kommunikasjonsrådgiver Sigurd Grytten, tidligere Ap-politiker og leder i Europabevegelsen, skriver i et innlegg på Altinget at Senterpartiet er «et klassisk høyrepopulistisk parti» – et parti som likner mest på Maga-bevegelsen av alle partier i Norge. Han frykter en gradvis overgang til autokrati hvis partiet får gjennomslag. Det sentrale illiberale premisset som Sp fremmer, er ifølge Grytten inndelingen i et oss og et dem. Han medgir at Sp ikke utpeker innvandrere som fienden, men partiet er desto farligere fordi «Oslo-eliten» og «Brussel-eliten» inngår i «fiendebildet». Dette er en overspent analyse, uten forståelse for arbeiderbevegelsens historie. Da arbeiderbevegelsen vokste fram, mobiliserte den breie grupper i det norske samfunnet i en felles kamp mot makthaverne, den politiske eliten og «ekspertene», som Tranmæl og Gerhardsen mente fremmet interessene til de privilegerte. Konstitueringen av et oss og et dem var et uttrykk for en samfunnsklasses konstituering som et subjekt i striden mot overklassen for større frihet og sosialt framskritt. Det er selvfølgelig tåpelig når Geir Pollestad lager karikaturer basert på hvor folk bor – av Oslo-folk som livsfjerne, kaffelattedrikkede hipstere.