Leder

Et forsvar for gulrøtter

Leder i Miljøpartiet de Grønne Arild Hermstad trakk under NRKs partilederdebatt mandag en gulrot opp av innerlomma. Budskapet var at politikerne godt kan tilby flere gulrøtter for å dra utviklingen i riktig retning. Det var kanskje en billig gimmick, men det er like fullt ikke en dum tanke å tilby goder for å få folk med på å løse presserende samfunnsoppgaver. Tirsdag skrev Klassekampen om en ny rapport om samfunnstjeneste som Menon Economics har gjennomført på vegne av KS. I den er mer enn 26.000 unge mellom 16 og 19 år spurt om de ville gjennomført ett års samfunnstjeneste innen pleie og omsorg med samme betingelser som i førstegangstjenesten. Vernepliktige får i dag 6630 kroner per måned, 42.500 kroner og to studiepoeng ved avsluttet tjeneste, i tillegg til gratis kost og losji og gratis hjemreiser. 70 prosent av de spurte sier ja til det. Dersom de i tillegg får gratis førerkort, svarer 78 prosent ja til å gjennomføre samfunnstjeneste.

«En samfunnstjeneste for ungdom har mange fordeler.»

Et års samfunns­tjeneste for ungdom har mange fordeler. Det kan gjøre at flere ungdommer får bo andre steder i landet enn der de har vokst opp, og dessuten utenfor de store studiestedene. De får også prøvd seg i omsorgsyrker Norge sårt trenger flere i framover. Gulrøtter kan med fordel også brukes på andre områder. I går la regjeringen fram en helsepersonellplan den ønsker å få alle partier og partene i arbeidslivet med på. Målet er å tilføre helsesektoren de mange tusen sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og leger Norge trenger i årene som kommer. Ap vil lokke folk med mer fleksible arbeidsordninger, økt grunnbemanning og flere heltidsstillinger. Men hvorfor stoppe der?

Et av forslagene flere har pekt på for å ta ned presset i den kommersielle boligsektoren, er å begynne å bygge ansatteboliger igjen. Eventuelt kan helseforetak, kommuner eller Husbanken tilby gunstige lån til helsearbeidere og deres familier, så de kan kjøpe eller bygge bolig der de jobber. Kanskje blir de da også værende i kommunen? I distriktspolitikken har vi allerede mange gulrøtter, som skattefritak og lavere barnehagepris. Det er rom for flere!

Leder

En trussel?

Venstreorienterte Abdul El-Sayed vant valget om å bli Demokratenes kandidat til senatsvalget i Michigan i USA. Det får VG og Aftenposten til å rynke brynene i bekymring. VGs foretrukne USA-ekspert er Eirik Løkke, tidligere rådgiver i Høyre og ansatt i Civita. Han spår at El-Sayeds seier «kan ødelegge for Demokratene». Kommentator Christina Pletten i Aftenposten skriver at å vinne tilbake makta i Kongressen er Demokratenes eneste sjanse til å stanse Donald Trump. «Men Demokratenes håp trues av en intern maktkamp», mener hun, med henvisning til suksessen til El-Sayed og partiets mer venstreorienterte kandidater. Det er kanskje ikke så underlig at borgerlige forståsegpåere er negative til venstrevridde politikere.

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.