Leder

Et forsvar for gulrøtter

Leder i Miljøpartiet de Grønne Arild Hermstad trakk under NRKs partilederdebatt mandag en gulrot opp av innerlomma. Budskapet var at politikerne godt kan tilby flere gulrøtter for å dra utviklingen i riktig retning. Det var kanskje en billig gimmick, men det er like fullt ikke en dum tanke å tilby goder for å få folk med på å løse presserende samfunnsoppgaver. Tirsdag skrev Klassekampen om en ny rapport om samfunnstjeneste som Menon Economics har gjennomført på vegne av KS. I den er mer enn 26.000 unge mellom 16 og 19 år spurt om de ville gjennomført ett års samfunnstjeneste innen pleie og omsorg med samme betingelser som i førstegangstjenesten. Vernepliktige får i dag 6630 kroner per måned, 42.500 kroner og to studiepoeng ved avsluttet tjeneste, i tillegg til gratis kost og losji og gratis hjemreiser. 70 prosent av de spurte sier ja til det. Dersom de i tillegg får gratis førerkort, svarer 78 prosent ja til å gjennomføre samfunnstjeneste.

«En samfunnstjeneste for ungdom har mange fordeler.»

Et års samfunns­tjeneste for ungdom har mange fordeler. Det kan gjøre at flere ungdommer får bo andre steder i landet enn der de har vokst opp, og dessuten utenfor de store studiestedene. De får også prøvd seg i omsorgsyrker Norge sårt trenger flere i framover. Gulrøtter kan med fordel også brukes på andre områder. I går la regjeringen fram en helsepersonellplan den ønsker å få alle partier og partene i arbeidslivet med på. Målet er å tilføre helsesektoren de mange tusen sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og leger Norge trenger i årene som kommer. Ap vil lokke folk med mer fleksible arbeidsordninger, økt grunnbemanning og flere heltidsstillinger. Men hvorfor stoppe der?

Et av forslagene flere har pekt på for å ta ned presset i den kommersielle boligsektoren, er å begynne å bygge ansatteboliger igjen. Eventuelt kan helseforetak, kommuner eller Husbanken tilby gunstige lån til helsearbeidere og deres familier, så de kan kjøpe eller bygge bolig der de jobber. Kanskje blir de da også værende i kommunen? I distriktspolitikken har vi allerede mange gulrøtter, som skattefritak og lavere barnehagepris. Det er rom for flere!

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».