Leder

Et forsvar for gulrøtter

Mari Skurdal

Leder i Miljøpartiet de Grønne Arild Hermstad trakk under NRKs partilederdebatt mandag en gulrot opp av innerlomma. Budskapet var at politikerne godt kan tilby flere gulrøtter for å dra utviklingen i riktig retning. Det var kanskje en billig gimmick, men det er like fullt ikke en dum tanke å tilby goder for å få folk med på å løse presserende samfunnsoppgaver. Tirsdag skrev Klassekampen om en ny rapport om samfunnstjeneste som Menon Economics har gjennomført på vegne av KS. I den er mer enn 26.000 unge mellom 16 og 19 år spurt om de ville gjennomført ett års samfunnstjeneste innen pleie og omsorg med samme betingelser som i førstegangstjenesten. Vernepliktige får i dag 6630 kroner per måned, 42.500 kroner og to studiepoeng ved avsluttet tjeneste, i tillegg til gratis kost og losji og gratis hjemreiser. 70 prosent av de spurte sier ja til det. Dersom de i tillegg får gratis førerkort, svarer 78 prosent ja til å gjennomføre samfunnstjeneste.

«En samfunnstjeneste for ungdom har mange fordeler.»

Et års samfunns­tjeneste for ungdom har mange fordeler. Det kan gjøre at flere ungdommer får bo andre steder i landet enn der de har vokst opp, og dessuten utenfor de store studiestedene. De får også prøvd seg i omsorgsyrker Norge sårt trenger flere i framover. Gulrøtter kan med fordel også brukes på andre områder. I går la regjeringen fram en helsepersonellplan den ønsker å få alle partier og partene i arbeidslivet med på. Målet er å tilføre helsesektoren de mange tusen sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og leger Norge trenger i årene som kommer. Ap vil lokke folk med mer fleksible arbeidsordninger, økt grunnbemanning og flere heltidsstillinger. Men hvorfor stoppe der?

Et av forslagene flere har pekt på for å ta ned presset i den kommersielle boligsektoren, er å begynne å bygge ansatteboliger igjen. Eventuelt kan helseforetak, kommuner eller Husbanken tilby gunstige lån til helsearbeidere og deres familier, så de kan kjøpe eller bygge bolig der de jobber. Kanskje blir de da også værende i kommunen? I distriktspolitikken har vi allerede mange gulrøtter, som skattefritak og lavere barnehagepris. Det er rom for flere!

Leder

Mennes­kelig målestokk

I en passasje i romanen «Du er hjemme nå», gjengitt i denne ukas bokmagasin, skriver Per Petterson om hvordan ordet reform gikk fra å betegne framskritt og forbedring til det motsatte: «Tvert imot. Du frykta det ordet.» Det kan nok noen hver kjenne seg igjen i. Altfor mange reformer er i dag ensbetydende med sentralisering, byråkratisering eller de utsetter mennesker for forvirrende og endeløse prosesser under oppsyn av sjefer med master i endringsledelse. Samfunnet er blitt mer komplekst, og i takt med det har det blitt vanskeligere både å forstå og forandre. Vi vet knapt hvordan gjenstandene rundt oss er laget. Ja, selv språket vi omgir oss med, lyder ofte som oppstyltede fraser, og verre vil det bli etter hvert som kunstig intelligens tar over tekstproduksjonen.

Mari Skurdal

Don’t panic, organize!

Det fins en klassisk plakat arbeiderbevegelsen iblant trykker opp for å vise viktigheten av å stå sammen mot en sterk motstander. Den viser to bilder: Ett hvor en stor fisk jager en flokk små, og så et påfølgende hvor de små fiskene inntar formasjon så de ser ut som en enda større fisk og jager den store. Og så oppfordringen, i store bokstaver: «Don’t panic, organize!» Det er et fortrøstningsfullt budskap om at selv om vi er maktesløse hver for oss, så er vi sterke sammen. Arbeiderbevegelsens makt ligger i flertallet den utgjør, dersom den greier å organisere seg. Men organisering, det er det også andre som får til. Ser vi over pytten til USA, ser det dessverre ut til at det er Donald Trumps opposisjon som er i panikkmodus, mens fotfolkene bak hans Maga-bevegelse er vel organiserte. Trumps andre presidentperiode er resultat av langvarig planlegging, ikke minst fra innflytelsesrike Heritage Foundation.

Mari Skurdal

Politisk navnestrid

Hva skal man kalle stortingsflertallet som støtter Jonas Gahr Støres regjering? Et visdomsord fra folkeeventyrene sier at man ikke skal trette om navnet før barnet er født. Men en halv måned etter valget er navnedebatten i full gang, uten at de fem partiene har avklart en eneste politisk sak. Ap, SV og Sp nærer dyp skepsis mot merkelappen «tuttifrutti». Også i Klassekampens spalter er det advart mot å gå i fella og bruke et navn som signaliserer at Støre baserer seg på et kaotisk, lettvint og uforutsigbart flertall. Det rimer dårlig med bildet Ap ønsker å projisere av en regjering som styrer Norge trygt gjennom farlige tider. Noe av skepsisen skyldes nok «tuttifrutti»-begrepets opphav. Det ble først brukt av Aftenposten-kommentator Kjetil B.

Lars Vegstein