Leder

Penger og politikk

Det er ikke uvanlig for land å regulere politisk reklame, særlig der den er kostbar og har stor gjennomslagskraft, som på tv. Storbritannia har et generelt forbud, og også Tyskland forbyr politisk reklame på tv. Unntaket er perioden før valg, da alle registrerte partier får gratis sendetid på offentlige tv-stasjoner. I Danmark trår et strengt forbud inn i forkant av valg og folkeavstemninger, mens Sverige sier nei til politisk reklame hos allmennkringkasterne. Norges forbud mot politisk reklame på tv begrunnes blant annet med prisen. Fordi det er dyrt å lage, favoriseres grupper med mye penger, og vil slik forsterke skjevheter som allerede finnes. Ettersom politisk reklame er tillatt i en rekke andre medier, og at partier og organisasjoner også har andre måter å nå fram på, regnes ikke forbudet som for inngripende i ytringsfriheten.

«Penger får mer å si for politisk spredning.»

Dilemmaet i dag er at forbudet ikke omfatter nettet, og det blir i økende grad et problem etter hvert som noen svært få aktører dominerer internettoffentligheten. Tiktok og Youtube er i dag det foretrukne mediet blant unge i en rekke land, og eksponering på plattformene påvirker allerede velgeratferd ganske direkte. Én ting er at verken myndigheter eller brukere har innsikt i hvordan algoritmene fungerer. I tillegg er plattformene åpne for betalt politisk reklame i et ukjent omfang. Gjennomslagskrafta til plattformene er vel så stor som på tv, om ikke større. Monopolsituasjonen på nett gir pengesterke aktører særlige fortrinn til å fremme sine synspunkter. I avisverden er det tross alt ulike eiere, priser og spredning. Dette åpner for at penger framover vil få mye mer å si for spredning av politiske budskap.

Debatten om penger i politikken bør ha et sideblikk til vår nye medieoffentlighet, for økonomiske bidrag til partiene kan framover få mer å si for gjennomslag enn tidligere. I går foreslo Unio-leder Steffen Handal å sette tak på både hvor mye enkeltgivere kan gi partier og hvor mye de kan motta totalt. Det er en fornuftig diskusjon å starte. Vi må også snakke om hvordan penger i dag kan veksles inn i dominans på nett. Det fører oss inn i nettopp slike problemer dagens forbud mot politisk reklame på tv er ment å forhindre.

Leder

Ordre fra USA

Dropp rettsprosessen mot Jair Bolsonaro, eller merk konsekvensene: Det var nærmest slik man kunne tolke USAs president Donald Trump brev med en tolltrussel på 50 prosent til Brasils president Lula Da Silva onsdag forrige uke. Han listet riktignok opp flere grunner til at han ville innføre en så høy toll på varer fra Brasil. Men brevet til Lula, som han publiserte selv på Truth Social, var innledet med den pågående retts­saken mot Bolsonaro. Trump mener det foregår en «heksejakt» mot høyre­populisten. Mannen Trump forsvarer så heftig, står tiltalt for å ha ledet an i et kuppforsøk for å beholde makta etter valg­nederlaget mot venstreorienterte Lula. 8. januar 2023, en uke etter at Lula tiltrådte som president, stormet tusenvis av Bolsonaro-støttespillere presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og høyesterett – ikke så ulikt hvordan Trump-tilhengerne stormet den amerikanske ­kongressen i januar 2021.

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.