Leder

Sanksjoner på overtid

Palestinere på Gazastripa sulter i hjel. Ifølge palestinske helsemyndigheter har 29 barn og voksne til nå dødd av sult, og FNs nødhjelpsbyrå sier 14.000 barn står i alvorlig fare for akutt underernæring om de ikke får nødhjelp. Hjelpa står klar: Trailere fullastet med nødrasjoner av mat og legemidler står ved grensa, men i elleve uker har israelske myndigheter nektet dem å passere. Etter internasjonalt press slapp 100 biler inn, men det monner på ingen måte. Samtidig har Israel intensivert krigføringen i området med både bomber og bakkeoperasjoner. Sivilbefolkningen beordres til stadig nye områder. Israels ledelse uttrykker direkte at de ønsker å ta over Gaza.

«Trusselen kan være starten på noe.»

Det eneste lyspunktet denne uka er at Storbritannia, Frankrike og Canada har gått sammen om felles krav til Israel om å stanse angrepene og slippe inn nødhjelp uhindret på Gazastripa. «De menneskelige lidelsene i Gaza har nådd et uutholdelig nivå», står det i uttalelsen signert Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Canadas statsminister Mark Carney. De tre skriver at de ikke lenger vil se på mens Netanyahu-regjeringen fortsetter offensiven og stenger ute humanitær hjelp. I uttalelsen kritiserer også bosetteres aggressive utvidelser på Vestbredden. «Vi vil ikke nøle med å iverksette ytterligere tiltak, inkludert målrettede sanksjoner», slår de tre landene fast. De revurderer også sin samarbeidsavtale med Israel.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier Norge er åpne for å innføre sanksjoner, om de er koordinert med andre land. Det arbeidet bør ikke skyves langt fram i tid, for det er allerede på overtid. Israels intensjoner om å innlemme Gaza i Israel og flytte befolkningen til områder i andre land har blitt uttrykt fra høyeste hold lenge. EU-sanksjonene mot Russland er allerede oppe i sin 17. pakke, mens europeiske land bare truer med noe liknende mot Israel. Men selv om trusselen om sanksjoner kommer altfor seint, kan den være starten på noe. Det at mektige Nato-land står i spissen for uttalelsen, gjør forhåpentligvis at flere vestlige land slutter seg til. Norge må nå legge inn et intenst arbeid for at sanksjonene blir en realitet.

Leder

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.

Perverst diplomati

11. september 1973 ble Chiles president Salvador Allende styrtet. Militærjuntaen som kastet den demokratisk valgte presidenten, hadde tung støtte fra USA. Henry Kissinger, som var både utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver, deltok aktivt i forberedelsene til kuppet. Kissinger var òg en viktig støttespiller for Augusto Pinochet, generalen som ble diktator etter kuppet. Tre måneder etter kuppet ble Henry Kissinger overrakt Nobels fredspris i London.