Leder

Sanksjoner på overtid

Palestinere på Gazastripa sulter i hjel. Ifølge palestinske helsemyndigheter har 29 barn og voksne til nå dødd av sult, og FNs nødhjelpsbyrå sier 14.000 barn står i alvorlig fare for akutt underernæring om de ikke får nødhjelp. Hjelpa står klar: Trailere fullastet med nødrasjoner av mat og legemidler står ved grensa, men i elleve uker har israelske myndigheter nektet dem å passere. Etter internasjonalt press slapp 100 biler inn, men det monner på ingen måte. Samtidig har Israel intensivert krigføringen i området med både bomber og bakkeoperasjoner. Sivilbefolkningen beordres til stadig nye områder. Israels ledelse uttrykker direkte at de ønsker å ta over Gaza.

«Trusselen kan være starten på noe.»

Det eneste lyspunktet denne uka er at Storbritannia, Frankrike og Canada har gått sammen om felles krav til Israel om å stanse angrepene og slippe inn nødhjelp uhindret på Gazastripa. «De menneskelige lidelsene i Gaza har nådd et uutholdelig nivå», står det i uttalelsen signert Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Canadas statsminister Mark Carney. De tre skriver at de ikke lenger vil se på mens Netanyahu-regjeringen fortsetter offensiven og stenger ute humanitær hjelp. I uttalelsen kritiserer også bosetteres aggressive utvidelser på Vestbredden. «Vi vil ikke nøle med å iverksette ytterligere tiltak, inkludert målrettede sanksjoner», slår de tre landene fast. De revurderer også sin samarbeidsavtale med Israel.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier Norge er åpne for å innføre sanksjoner, om de er koordinert med andre land. Det arbeidet bør ikke skyves langt fram i tid, for det er allerede på overtid. Israels intensjoner om å innlemme Gaza i Israel og flytte befolkningen til områder i andre land har blitt uttrykt fra høyeste hold lenge. EU-sanksjonene mot Russland er allerede oppe i sin 17. pakke, mens europeiske land bare truer med noe liknende mot Israel. Men selv om trusselen om sanksjoner kommer altfor seint, kan den være starten på noe. Det at mektige Nato-land står i spissen for uttalelsen, gjør forhåpentligvis at flere vestlige land slutter seg til. Norge må nå legge inn et intenst arbeid for at sanksjonene blir en realitet.

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.