Leder

Sanksjoner på overtid

Mari Skurdal

Palestinere på Gazastripa sulter i hjel. Ifølge palestinske helsemyndigheter har 29 barn og voksne til nå dødd av sult, og FNs nødhjelpsbyrå sier 14.000 barn står i alvorlig fare for akutt underernæring om de ikke får nødhjelp. Hjelpa står klar: Trailere fullastet med nødrasjoner av mat og legemidler står ved grensa, men i elleve uker har israelske myndigheter nektet dem å passere. Etter internasjonalt press slapp 100 biler inn, men det monner på ingen måte. Samtidig har Israel intensivert krigføringen i området med både bomber og bakkeoperasjoner. Sivilbefolkningen beordres til stadig nye områder. Israels ledelse uttrykker direkte at de ønsker å ta over Gaza.

«Trusselen kan være starten på noe.»

Det eneste lyspunktet denne uka er at Storbritannia, Frankrike og Canada har gått sammen om felles krav til Israel om å stanse angrepene og slippe inn nødhjelp uhindret på Gazastripa. «De menneskelige lidelsene i Gaza har nådd et uutholdelig nivå», står det i uttalelsen signert Frankrikes president Emmanuel Macron, Storbritannias statsminister Keir Starmer og Canadas statsminister Mark Carney. De tre skriver at de ikke lenger vil se på mens Netanyahu-regjeringen fortsetter offensiven og stenger ute humanitær hjelp. I uttalelsen kritiserer også bosetteres aggressive utvidelser på Vestbredden. «Vi vil ikke nøle med å iverksette ytterligere tiltak, inkludert målrettede sanksjoner», slår de tre landene fast. De revurderer også sin samarbeidsavtale med Israel.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier Norge er åpne for å innføre sanksjoner, om de er koordinert med andre land. Det arbeidet bør ikke skyves langt fram i tid, for det er allerede på overtid. Israels intensjoner om å innlemme Gaza i Israel og flytte befolkningen til områder i andre land har blitt uttrykt fra høyeste hold lenge. EU-sanksjonene mot Russland er allerede oppe i sin 17. pakke, mens europeiske land bare truer med noe liknende mot Israel. Men selv om trusselen om sanksjoner kommer altfor seint, kan den være starten på noe. Det at mektige Nato-land står i spissen for uttalelsen, gjør forhåpentligvis at flere vestlige land slutter seg til. Norge må nå legge inn et intenst arbeid for at sanksjonene blir en realitet.

Leder

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Mari Skurdal

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.

Bjørgulv Braanen

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Mari Skurdal