Leder

Problematisk samrøre

Linda Hofstad Helleland har vært en sentral profil for Høyre i en årrekke. Med unntak av perioden 2005–2009 har hun sittet sammenhengende på Stortinget siden 2001, og hun har vært kulturminister, barne- og likestillingsminister og kommunal- og moderniseringsminister i Erna Solbergs regjering. Til høsten gir hun seg i politikken, og ventelig må hun finne seg noe å gjøre. Hennes samlede yrkeserfaring til nå er å være informasjonsrådgiver for Høyre i perioden hun ikke var innvalgt på Stortinget. Forrige uke skrev Nettavisen at Helleland har tjuvstartet på tilværelsen etter politikken. Allerede i fjor høst gikk hun inn i styrene til Reitan Retail og Norlandia. Reitan eier landets Rema-butikker, mens Norlandia-konsernet driver kommersielt innen helse, omsorg og barnehager. For styrevervene har hun fått henholdsvis 450.000 og 200.000 kroner årlig. De kommer i tillegg til stortingslønna på over 1,1 million kroner. Helleland tok også på seg reklameoppdrag for Thon Hotels under ski-VM i Trondheim, hvor hun fikk dekket 40.000 kroner i utgifter.

«Spørsmålet er hvem sine interesser hun representerer.»

Konfrontert med det problematiske i at hun mottar store summer fra private storkonserner samtidig som hun sitter på Stortinget, forsvarte Helleland seg med at hun gikk ut at næringskomiteen i fjor sommer for å unngå interessekonflikter. Det har hun måttet gå tilbake på. Komitébyttet var Erna Solbergs valg og helt uavhengig av styrevervene til Helleland. Snarere virker det som Helleland har tatt på seg høyt betalte verv uten tanke på at det er et problem. Spørsmålet er da hvem sine interesser hun representerer: velgere i Sør-Trøndelag eller noen av Norges rikeste og mektigste personer? Gjennom å ta Helleland inn i styrene sine får selskapene en stemme inn i nasjonalforsamlingens komiteer og Høyres stortingsgruppe. En skal være bra naiv for ikke å se hvor stor verdi det har for store selskaper. Valget til Stortinget er for fire år. Vi må kunne forvente at de som velges til landets fremste tillitsverv, sitter tida ut og ikke begynner å avvikle virket noen år inn i perioden. Reitan og Norlandia får nå sine perspektiver direkte inn på Stortinget, uten å gå veien om dyre lobbykampanjer.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».