Leder

Gratulerer med dagen!

Mari Skurdal

På dagens forside står nylig avgått LO-leder Peggy Hessen Følsvik foran graven til LO-toppene Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm, som ble henrettet av nazistene under krigen. Da krigen var over, ble levningene deres flyttet til Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo sentrum. Ideen om samle gravene til Norges betydeligste kvinner og menn dukket opp i 1903, og maleren Hans Gude var den første som ble gravlagt i Æreslunden. Siden ble også dramatikeren Henrik Ibsen stedt til hvile her, i en storslått familiegrav. I 1925 ble kista til Rikard Nordraak, som komponerte melodien til Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker dette landet», hentet hjem fra Berlin og plassert like ved graven til forfatteren bak teksten, dikterhøvdingen og politikeren Bjørnstjerne Bjørnson. Rundt en liten kolle finner du gravene til kunstnerne Christian og Oda Krohg, Erik Werenskiold og Edvard Munch og skuespillerinnen Johanne Dybwad, som har gitt navn til plassen foran Nationaltheatret. Alf Prøysen og Arnulf Øverland er også gravlagt her.

På 1980-tallet besluttet Oslo å stanse opprettelsen av nye graver i Æreslunden. De som ligger der, forteller likevel en historie om hva som har gjort Norge til det landet er i dag. Typisk for Norge handler ikke den om hærførere og regenter, men om kvinner og menn som ofte sto i konflikt med styrende makter. Ikke så rent få av dem som har fått sin grav her, var samfunnsrefsere. Flere bidro til at ideer om demokrati og folkestyre fikk fotfeste i landet. Blant dem er Marcus Thrane, presse- og organisasjonsmannen som stiftet Norges første politiske massebevegelse på midten av 1800-tallet. Thranes arbeiderforeninger ble kriminalisert, og Thrane selv tilbrakte sju år i fengsel før han fattig og nedbrutt emigrerte til USA. I dag ligger graven hans side om side med Høyre-høvdingen C.J. Hambro og Venstres grunnlegger Johan Sverdrup.

I et portrettintervju med Aftenposten sist helg sa lederen av 17. mai-komiteen i Oslo, iranskfødte Siavash Mobasheri fra Rødt, at det beste med Norge var at vi kan være uenige uten frykt for forfølgelse og fengsling. Sånn har det ikke alltid vært, slik samlingen av graver i Æreslunden vitner om. I dag hedrer vi både dem som utmerket seg og dem som sa imot, også med livet som innsats. De var uenige om mye, men sammen beredte de grunnen for det mangfoldige landet vi feirer 17. mai. Gratulerer med dagen!

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal