Leder

Helseforetak, tredje forsøk

Det har lenge vært flertall i Stortinget mot helseforetaksmodellen som ble vedtatt med ekspressfart i 2001. Men de som ønsker seg en annen modell, har ikke vært i stand til å samle seg om et alternativ. To ganger tidligere er modellen utredet, sist på bestilling av Ingvild Kjerkol (Ap), men med en uttrykkelig presisering om at utrederne ikke skulle vurdere alternativer. Nå gjør Senterpartiet, som i går hadde seminar på Stortinget om saken, et tredje forsøk.

«Det er underlige styrings­insentiver.»

Et grunnleggende problem med styringen av landets sykehus er at de er forpliktet til å drive etter regnskapsloven på linje med private selskaper. Det betyr at alle investeringer i nybygg og vedlikehold må tas fra drifta. Først må det bygges opp egenkapital, som må finansieres gjennom redusert pasientomsorg. Deretter, når bygget står ferdig, må kapitalkostnadene, avskrivinger, renter og lån betjenes på samme måte. I kalkylene legges det gjerne inn at det nye sykehuset skal bli betydelig mer effektivt enn det gamle, uten at det faktisk skjer. Det blir gunstig å selge og bygge nytt, i stedet for å sette av midler til vedlikehold og utvikle sykehusene der de ligger. I kalkylene finansieres investeringene ved å få flere pasienter gjennom på kortere tid, med færre senger og redusert bemanning. Institusjoner, avdelinger, fødetilbud og sykehus må legges ned. Samtidig må planleggerne ty til helt virkelighetsfjerne framtidige effektivitetsgevinster for å få kalkylene til å gå opp – regnestykker som selv ikke de mest troende tror på. Det er underlige styringsinsentiver for offentlige helsetjenester.

Tida er inne for å se på foretaksmodellen med nye øyne. Ap og Høyre må legge til side gammel prestisje. Det er mye som fungerer i dagens helsevesen, og alt ved systemet må ikke å forkastes, men sykehusene må tilbake under offentlig forvaltning, og regnskapsloven må erstattes av den typen budsjettering og forvaltningsmodell som gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Flertallet på Stortinget, som er mot helseforetaksmodellen, må nå finne sammen og slutte rekkene bak Sps forslag om å nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg før sommeren med mandat om å utarbeide alternativer til dagens system.

Leder

Borgerlig tåketale

To og en halv måned før valget er det krise i Høyre. Etter å ha ligget rundt 30-tallet på meningsmålingene gjennom deler av stortingsperioden, ligger partiet i snitt på 16,2 prosent i juni. Det er slik sett forståelig at partileder Erna Solberg i forrige uke bestemte seg for å omstarte hele valgkampen. Ut forsvinner den opprinnelige planen om ansvarlighet, realisme og «pur kjedelig» kommunikasjon. Inn kommer hardere utfall mot Ap, dypere blåfarge – samt pur urealistiske løfter om å kutte skattene med 58 milliarder kroner. Solberg har ingen konkret plan for hva hun skal kutte for å få råd til skattelettene. I Høyres alternative statsbudsjett fra i fjor høst går partiet inn for dyrere barnehage, mindre til bøndene og bistand, samt kutt i offentlig tannhelse.

Mange og sterke

27. juni 1974 skapte 250 mennesker norsk historie på Universitetsplassen i Oslo. Modige og håpefulle ropte de ut sin enkle oppfordring: «Vær deg selv – elsk den du vil». Også i Bergen, Drøbak, Bodø og Trondheim ble pride markert på norsk for første gang den dagen. Tradisjonen skriver seg fra USA. I 1969 brøt det ut demonstrasjoner ved homobaren Stonewall i New York, der politiet over lengre tid hadde trakassert gjestene.

Et inhumant vendepunkt

Den private stiftelsen Israel har gitt i oppdrag å dele ut nødhjelp på Gazastripa, er livsfarlig for palestinere. Til nå er over 500 mennesker drept og nesten 4000 såret i forsøket på å skaffe seg mat. Leger Uten Grenser kaller ordningen «et blodbad forkledd som humanitær hjelp». Philippe Lazzarini, sjefen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa), kaller ordningen avskyelig og «en dødsfelle som koster flere liv enn den redder». Israel forbyr Unrwa og andre hjelpeorganisasjoner å distribuere mat. Dermed er organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation aleine om oppdraget i det okkuperte og krigsherjede området.