Leder

Helseforetak, tredje forsøk

Det har lenge vært flertall i Stortinget mot helseforetaksmodellen som ble vedtatt med ekspressfart i 2001. Men de som ønsker seg en annen modell, har ikke vært i stand til å samle seg om et alternativ. To ganger tidligere er modellen utredet, sist på bestilling av Ingvild Kjerkol (Ap), men med en uttrykkelig presisering om at utrederne ikke skulle vurdere alternativer. Nå gjør Senterpartiet, som i går hadde seminar på Stortinget om saken, et tredje forsøk.

«Det er underlige styrings­insentiver.»

Et grunnleggende problem med styringen av landets sykehus er at de er forpliktet til å drive etter regnskapsloven på linje med private selskaper. Det betyr at alle investeringer i nybygg og vedlikehold må tas fra drifta. Først må det bygges opp egenkapital, som må finansieres gjennom redusert pasientomsorg. Deretter, når bygget står ferdig, må kapitalkostnadene, avskrivinger, renter og lån betjenes på samme måte. I kalkylene legges det gjerne inn at det nye sykehuset skal bli betydelig mer effektivt enn det gamle, uten at det faktisk skjer. Det blir gunstig å selge og bygge nytt, i stedet for å sette av midler til vedlikehold og utvikle sykehusene der de ligger. I kalkylene finansieres investeringene ved å få flere pasienter gjennom på kortere tid, med færre senger og redusert bemanning. Institusjoner, avdelinger, fødetilbud og sykehus må legges ned. Samtidig må planleggerne ty til helt virkelighetsfjerne framtidige effektivitetsgevinster for å få kalkylene til å gå opp – regnestykker som selv ikke de mest troende tror på. Det er underlige styringsinsentiver for offentlige helsetjenester.

Tida er inne for å se på foretaksmodellen med nye øyne. Ap og Høyre må legge til side gammel prestisje. Det er mye som fungerer i dagens helsevesen, og alt ved systemet må ikke å forkastes, men sykehusene må tilbake under offentlig forvaltning, og regnskapsloven må erstattes av den typen budsjettering og forvaltningsmodell som gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Flertallet på Stortinget, som er mot helseforetaksmodellen, må nå finne sammen og slutte rekkene bak Sps forslag om å nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg før sommeren med mandat om å utarbeide alternativer til dagens system.

Leder

Rente­fal­litt

Den europeiske sentralbanken (ECB) satte ned renta for sjuende gang på rad denne uka. Styringsrenta i eurosonen er nå på 2 prosent, mens den i Norge er på 4,5 prosent, selv om inflasjonen ikke er så forskjellig. Prisveksten i eurosonen er på årsbasis 2,7 prosent, mens den norske konsumprisindeksen steg 2,5 prosent fra april 2024 til april 2025. ECB har i likhet med Norges Bank et inflasjonsmål på 2 prosent. Norges Bank skal i tillegg bidra til at flest mulig er i jobb og til en stabil økonomisk utvikling over tid. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan avvike fra inflasjonsmålet på 2 prosent hvis hensynet til de andre målene tilsier det. Kontrasten mellom Den europeiske sentralbankens rentepolitikk og Norges Banks er stor.

Folkefest over styr

Ski-VM i Trondheim ble en folkefest, men nå har bakrusen lagt seg tungt over trønderhovedstaden. Det som man i desember trodde skulle bli et overskudd på 22 millioner kroner, ligger an til å bli et underskudd på over 30 millioner kroner, og det kan bli verre. Det er langt fra småpenger i et budsjett med samla inntekter på 286 millioner og vitner om en økonomistyring som nærmest må ha vært fraværende i organisasjonen der Skiforbundet eier 60 prosent, Sør-Trøndelag skikrets 30 prosent og Trondheim kommune 10 prosent. Skifesten kom skeivt ut fra hoppkanten allerede i 2021, da tidligere Vipps- og Telenor-topp Berit Svendsen fikk sjefsjobben. Hun hadde null erfaring fra idrett og store arrangementer, men styret lot seg blende av erfaringen som næringslivsleder og kompetanse innen bærekraft og teknologi. Det tilsidesatte lokale kandidater som hadde jobbet med Ski-VM siden starten. Svendsen bodde ikke engang i Trondheim, men fikk etter hvert en pendlerleilighet betalt av Ski-VM.

Kafkask klarering

Oslo politidistrikt mener Norges ordning for sikkerhetsklarering systematisk utelukker ansatte med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det kommer fram i et høringssvar Oslo-politiet har sendt Justisdepartementet, som i disse dager vurderer å klargjøre kriteriene for sikkerhetsklarering i loven. Det er VG som denne uka skriver om saken, og den er også fulgt av et intervju med Xander Redpey som mistet sikkerhetsklareringen i 2023. Da hadde han jobbet i Oslo-politiet i 17 år, mange av dem som spaner. Redpey flyktet fra Iran i 1986 og har ikke vært der siden. Han har avtjent verneplikt i Norge og blitt sikkerhetsklarert tre ganger tidligere.