Leder

Helseforetak, tredje forsøk

Det har lenge vært flertall i Stortinget mot helseforetaksmodellen som ble vedtatt med ekspressfart i 2001. Men de som ønsker seg en annen modell, har ikke vært i stand til å samle seg om et alternativ. To ganger tidligere er modellen utredet, sist på bestilling av Ingvild Kjerkol (Ap), men med en uttrykkelig presisering om at utrederne ikke skulle vurdere alternativer. Nå gjør Senterpartiet, som i går hadde seminar på Stortinget om saken, et tredje forsøk.

«Det er underlige styrings­insentiver.»

Et grunnleggende problem med styringen av landets sykehus er at de er forpliktet til å drive etter regnskapsloven på linje med private selskaper. Det betyr at alle investeringer i nybygg og vedlikehold må tas fra drifta. Først må det bygges opp egenkapital, som må finansieres gjennom redusert pasientomsorg. Deretter, når bygget står ferdig, må kapitalkostnadene, avskrivinger, renter og lån betjenes på samme måte. I kalkylene legges det gjerne inn at det nye sykehuset skal bli betydelig mer effektivt enn det gamle, uten at det faktisk skjer. Det blir gunstig å selge og bygge nytt, i stedet for å sette av midler til vedlikehold og utvikle sykehusene der de ligger. I kalkylene finansieres investeringene ved å få flere pasienter gjennom på kortere tid, med færre senger og redusert bemanning. Institusjoner, avdelinger, fødetilbud og sykehus må legges ned. Samtidig må planleggerne ty til helt virkelighetsfjerne framtidige effektivitetsgevinster for å få kalkylene til å gå opp – regnestykker som selv ikke de mest troende tror på. Det er underlige styringsinsentiver for offentlige helsetjenester.

Tida er inne for å se på foretaksmodellen med nye øyne. Ap og Høyre må legge til side gammel prestisje. Det er mye som fungerer i dagens helsevesen, og alt ved systemet må ikke å forkastes, men sykehusene må tilbake under offentlig forvaltning, og regnskapsloven må erstattes av den typen budsjettering og forvaltningsmodell som gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Flertallet på Stortinget, som er mot helseforetaksmodellen, må nå finne sammen og slutte rekkene bak Sps forslag om å nedsette et bredt sammensatt offentlig utvalg før sommeren med mandat om å utarbeide alternativer til dagens system.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.