Så langt i valgkampen har det vært vanskelig å få øye på andre politiske temaer enn beskatning av personer med store formuer. Hvor er alle sakene som har vært så viktige i tidligere valgkamper? Det virker som det er vanskelig for partiene å få noe særlig trøkk på viktige saksfelt som utdanning, helse, velferd og arbeidsliv, og det til tross for at et regjeringsskifte vil påvirke disse områdene i stor grad. Får vi en borgerlig regjering etter valget, står vi foran en storstilt privatisering av skole og helsetjenester og en liberalisering av arbeidslovgivingen. Likevel er det liten oppmerksomhet rundt disse temaene i valgkampen til nå.
«Valget handler om mer enn størrelsen på statskassa.»
Det er merkelig, for det er lite populært å kutte i velferdstjenester. Høyrepartiene har likevel fått sving på fortellingen om at staten er for rik. De får det til å høres ut som offentlig finansiert velferd struper Norge, og da er den nærliggende løsningen enkel nok: Vi må kutte. Det har det største partiet på borgerlig side en plan for. I en kronikk i Dagens Næringsliv forrige uke skriver Frps toppkandidat i Oslo Tor Mikkel Wara at de mest effektive kuttmetodene er å privatisere offentlige tjenester og ta fra staten oppgaver. Han går ikke så nærme inn på hva som skal vekk, utover at vi må imot færre flyktninger. Frps partiprogram er mer konkret. Blant annet vil partiet gjøre det enklere å starte privatskoler. Partiets program på utdanningsfeltet starter friskt nok med setningen «Fremskrittspartiet ønsker ikke en enhetsskole».
Selv om en slik politikk er egnet til å forandre Norge ganske grunnleggende – bare se til Sverige! – er utdanning knapt et valgkamptema. Valget handler likevel om mer enn størrelsen på statskassa. Det handler om hva slags samfunn vi ønsker oss: et hvor vi har trygghet i sykdom og arbeid, eller et hvor vi mister ytelser og jobbsikkerhet. Skal vi henge sammen som en nasjon, må vi styrke fellesskolen, ikke privatisere den. Disse store skillene mellom regjeringsalternativene har likevel fått lite gjennomslag i valgkampen så langt. I stedet er det Norges aller rikeste mennesker som nå har problemformuleringsprivilegiet, og problemet de ser, er skatt på sine egne formuer.