Møtet i Det hvite hus mellom Donald Trump, Volodymyr Zelenskyj og europeiske ledere var preget av den samme smiskende, underdanige holdningen overfor den amerikanske presidenten, som har blitt varemerket for samhandlingen mellom dem, der det utveksles kongeinvitasjoner, konebrev og fjesk i det uendelige. Det gjenspeiler likevel det grunnleggende styrkeforholdet mellom Europa og USA, der europeiske land ikke er i stand til å sette makt bak egne sikkerhetsinteresser uten Washingtons militære oppbakking. Europa har gjort seg avhengig av USA.
«Sanksjonene er en byrde for landets økonomi.»
I det siste har europeiske medier svømt over av bitende, negative karakteristikker av Trumps fredsfølere. Han lar seg etter sigende trille rundt lillefingeren av Vladimir Putin. Det er blitt snakket om «fiaskoen i Alaska». Dagbladet skriver på lederplass at toppmøtet endte i «en ydmykende kapitulasjon og fiasko for USAs president». Det får man mene hva man vil om, men faktum er at Trump har igangsatt en prosess som faktisk kan ende med en fredsløsning. Alternativet er å fortsette en endeløs krig uten utsikter til ukrainsk seier eller gjenerobring av tapte områder. Fredsviljen har derfor vokst blant ukrainere – selv om det vil måtte bety avståelse av land. Det er heller ingen grunn til å anta at Kreml ikke er interessert i å avslutte krigen. Sanksjonene er en tung byrde for landets økonomi.
Det vil i tilfelle ikke bli noen ideell fred. Zelenskyj har allerede sagt at forhandlingene må ta utgangspunkt i de eksisterende frontlinjene. Det kan bety fortsatt russisk kontroll over erobrede områder, mot at Ukraina får tilstrekkelige sikkerhetsgarantier. Europeiske land vil spille en avgjørende rolle for en slik kollektiv sikkerhetsordning. På Truth Social skriver Trump at sikkerhetsgarantiene ville bli gitt av de europeiske landene med «koordinering» fra USA. Washington vil være «involvert» i å hjelpe Ukraina med å forsvare seg, men byrden vil ligge på Europa. Krigen i Ukraina, og freden som kanskje kommer, vil derfor også være en test for de europeiske landenes evne til å ta vare på sin egen sikkerhet – uavhengig av den tidligere hegemonen USA.