Leder

Moralsk forpliktelse

Et stort flertall på LO-kongressen stemte for en internasjonal boikott av Israel hvis ikke okkupasjonen av palestinske områder opphører innen september. LO mener også at Oljefondet bør trekke investeringene sine i selskaper som bidrar til opprettholdelse av okkupasjonen. Vedtaket ble gjort på tross av advarsler fra utenriksminister Espen Barth Eide, som viste til at Norge ikke har tradisjon for å boikotte aleine. Regjeringen har også vært opptatt av at Oljefondet ikke skal brukes politisk.

«Norge er et lite land, men med betydelige finansielle muskler»

Samtidig innleder Israel en ny og intensiv offensiv på Gazastripa. Statsminister Benjamin Netanyahu har varslet at soldatene går inn for å bli, og at Gazas 2,1 millioner innbyggere vil bli flyttet. Ifølge Israels finansminister Bezalel Smotrichs er målet «total ødeleggelse» av Gaza innen de neste seks månenedene, mens befolkningen skal stues sammen på en liten stripe land. Der vil de ifølge Smotrich være «fullstendig fortvilet og forstå at det ikke er noe håp», og se seg om etter å begynne et nytt liv andre steder.

«Verden står overfor et folkemord», skriver professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet i Klassekampen lørdag. Han har forsket på ekstremisme og folkemord i en årrekke, og sammenligner Israels framferd med nazistenes plan om å deportere jøder til Madagaskar. Tidligere toppdiplomat Kai Eide mener «verdens passivitet representerer et moralsk sammenbrudd», og tok før helga til orde for at Norge bør drøfte sanksjoner med europeiske land som tenker som oss. Josep Borrell, EUs utenrikssjef fram til 2024, anklager Israel for etnisk rensing i Gaza og er svært kritisk til at europeiske land lar det skje. Norge er et lite land, men med betydelige finansielle muskler i form av Oljefondet. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina instruerte regjeringen raskt Norges Bank om å trekke Oljefondet ut av Russland. Nå har vi en moralsk forpliktelse til å gjøre det vi kan for å stanse det stadig flere kaller et folkemord. Som Gro Harlem Brundtland sa i 1987 om norsk økonomisk boikott av apartheid-regimet i Sør-Afrika: «Vi mener det er behov for å lede an, selv om andre land så langt ikke følger etter.»

Leder

Ukloke anklager

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon.

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige.

Staten taper i retten

Forrige uke gikk staten på et tap i Høyesterett. Utslippstillatelsen Klima- og miljødepartementet ga selskapet Nordic Mining i 2015, er kjent ugyldig. Dermed er dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden ulovlig. Striden står om tolkningen av EUs vanndirektiv, som krever at tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, må være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Saken har gått sin gang i det norske rettssystemet etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022, hvor miljøorganisasjonene har fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og nå til slutt Høyesterett. Saken har flere likheter med Fosen-dommen. Også den handlet om at en statlig myndighet hadde gitt tillatelse til utbygging i strid med internasjonale regler Norge har forpliktet seg til.