Leder

Moralsk forpliktelse

Et stort flertall på LO-kongressen stemte for en internasjonal boikott av Israel hvis ikke okkupasjonen av palestinske områder opphører innen september. LO mener også at Oljefondet bør trekke investeringene sine i selskaper som bidrar til opprettholdelse av okkupasjonen. Vedtaket ble gjort på tross av advarsler fra utenriksminister Espen Barth Eide, som viste til at Norge ikke har tradisjon for å boikotte aleine. Regjeringen har også vært opptatt av at Oljefondet ikke skal brukes politisk.

«Norge er et lite land, men med betydelige finansielle muskler»

Samtidig innleder Israel en ny og intensiv offensiv på Gazastripa. Statsminister Benjamin Netanyahu har varslet at soldatene går inn for å bli, og at Gazas 2,1 millioner innbyggere vil bli flyttet. Ifølge Israels finansminister Bezalel Smotrichs er målet «total ødeleggelse» av Gaza innen de neste seks månenedene, mens befolkningen skal stues sammen på en liten stripe land. Der vil de ifølge Smotrich være «fullstendig fortvilet og forstå at det ikke er noe håp», og se seg om etter å begynne et nytt liv andre steder.

«Verden står overfor et folkemord», skriver professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet i Klassekampen lørdag. Han har forsket på ekstremisme og folkemord i en årrekke, og sammenligner Israels framferd med nazistenes plan om å deportere jøder til Madagaskar. Tidligere toppdiplomat Kai Eide mener «verdens passivitet representerer et moralsk sammenbrudd», og tok før helga til orde for at Norge bør drøfte sanksjoner med europeiske land som tenker som oss. Josep Borrell, EUs utenrikssjef fram til 2024, anklager Israel for etnisk rensing i Gaza og er svært kritisk til at europeiske land lar det skje. Norge er et lite land, men med betydelige finansielle muskler i form av Oljefondet. Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina instruerte regjeringen raskt Norges Bank om å trekke Oljefondet ut av Russland. Nå har vi en moralsk forpliktelse til å gjøre det vi kan for å stanse det stadig flere kaller et folkemord. Som Gro Harlem Brundtland sa i 1987 om norsk økonomisk boikott av apartheid-regimet i Sør-Afrika: «Vi mener det er behov for å lede an, selv om andre land så langt ikke følger etter.»

Leder

Arbeid mot kapital

To samlinger i sentrum av Oslo denne uka viste tydelig hvem som er motpolene i norsk politikk. Samtidig som hundrevis av tillitsvalgte stemte fram sin nye leder på LO-kongressen på Folkets Hus, samlet tenketanken Civita representanter for det borgerlige regjeringsalternativet til rådslag noen kvartal lenger vest. Høyresidas ledere og støttespillere hadde passende nok valgt å møtes i lokalene til Oslo Handelsstands Forening, og det var Civita-leder Kristin Clemet som ledet samtalen mellom Høyre-leder Erna Solberg, Frp-leder Sylvi Listhaug, Venstre-leder Guri Melby og leder i Kristelig Folkeparti Dag-Inge Ulstein. Til stede var også NHO-direktør Ole Erik Almlid, tidligere Virke-sjef Vibeke Hammer Madsen, Ferd-eier Johan H. Andresen, investor Hilde Midthjell og forlagssjef Erling Kagge, ifølge VG. Klarere har vi knapt sett kampen mellom arbeid og kapital manifestere seg i bybildet. Pengemakt og handelsstand mot folkemakt og tillitsvalgte, samlet på hver sin side av hovedstaden.

Utslipp må få konse­kvenser

I går ble det kjent at Miljødirektoratet politianmelder Equinor for oljeutslippet fra plattformen Njord A nyttårsaften. 75.000 liter råolje ble sluppet ut i sjøen ved en feil, og utslippet fikk pågå i to timer før det ble oppdaget av Equinor. Etter at Equinor ikke fant noe olje i sjøen, avsluttet de raskt arbeidet med å følge opp utslippet. De gjorde ikke noe mer med det før de fikk beskjed om at det var funnet oljeklumper på land på øya Frøya i Trøndelag 18. februar. Klumper av råolje skyllet i land flere steder på Trøndelags- og Nordlandskysten, i områder Miljødirektoratet regner som viktige og sårbare, der de fryktet at sjøfugl og oter kunne bli skadet av olja. Klassekampen undersøkte i 2020 ulovlige utslipp fra oljeindustrien tilbake til 2004 og avdekket at de sjelden ble anmeldt til politiet.

Frihets­våren

I dag er det 80 år siden den andre verdenskrigen tok slutt. Det var den mest dødelige krigen i menneskehetens historie – tapene overgikk selv de mongolske invasjonene på 1200-tallet. Krigen var en sivilisasjonskamp for folk og nasjoner mot et ekspanderende og fascistisk Hitler-Tyskland, som ville legge verden under seg og i lenker. Rundt 70 millioner mennesker døde, hvorav 9–11 millioner i tyske konsentrasjonsleirer. Spesielt store ofre i kampen mot nazismen ytet Sovjetunionen, der over 27 millioner liv gikk tapt, 16 prosent av befolkningen. De allierte, med Sovjet, USA og Storbritannia i spissen, hadde lyktes i å nedkjempe Hitler-Tyskland, som gjennom diktatur, folkemord og okkupasjon hadde lagt Europa under sin jernhæl. Da det så som mørkest ut i 1942, strakte det tredje riket seg fra Frankrike i vest til Volga i øst, og fra Norge i nord til Nord-Afrika i sør.