Leder

Utslipp må få konsekvenser

I går ble det kjent at Miljødirektoratet politianmelder Equinor for oljeutslippet fra plattformen Njord A nyttårsaften. 75.000 liter råolje ble sluppet ut i sjøen ved en feil, og utslippet fikk pågå i to timer før det ble oppdaget av Equinor. Etter at Equinor ikke fant noe olje i sjøen, avsluttet de raskt arbeidet med å følge opp utslippet. De gjorde ikke noe mer med det før de fikk beskjed om at det var funnet oljeklumper på land på øya Frøya i Trøndelag 18. februar. Klumper av råolje skyllet i land flere steder på Trøndelags- og Nordlandskysten, i områder Miljødirektoratet regner som viktige og sårbare, der de fryktet at sjøfugl og oter kunne bli skadet av olja.

«Equinor kunne selv regnet seg fram til at olja ville treffe sårbare områder på land.»

Klassekampen undersøkte i 2020 ulovlige utslipp fra oljeindustrien tilbake til 2004 og avdekket at de sjelden ble anmeldt til politiet. Av 3528 ulovlige utslipp, av dem 492 store, ble bare elleve anmeldt til politiet av Miljødirektoratet. Ingen ble politianmeldt av Petroleumstilsynet, som sa at de heller foretrakk å bruke andre reaksjonsmidler. Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro innrømmet den gangen at terskelen for å anmelde kanskje hadde vært for høy og lovet at de i framtida skulle anmelde raskere.

Det er helt på sin plass at Miljødirektoratet politianmelder Equinors utslipp fra Njord-feltet. Direktoratet mener det gikk for lang tid før Equinor oppdaget utslippet, og at selskapet avsluttet oppfølgingen for tidlig. Hadde Equinor fulgt opp bedre, kunne de hindret forurensing på land, konkluderer direktoratet. Equinor kunne selv regnet seg fram til at olja ville treffe sårbare områder på land, der utslippet kunne fått uopprettelige konsekvenser for sjøfugl og dyreliv. For å unngå at oljeselskapene tar for lett på beredskap og oppfølging av utslipp, må det straffe seg når de faktisk gjør det. Oljenæringen er i en særstilling i Norge når det gjelder å bidra med inntekter til staten. Men statlige direktorater, politi og påtalemyndighet må sørge for at den samme særstillingen ikke gjelder når det dreier seg om å slippe straff for miljøskadelige utslipp.

Leder

Ordre fra USA

Dropp rettsprosessen mot Jair Bolsonaro, eller merk konsekvensene: Det var nærmest slik man kunne tolke USAs president Donald Trump brev med en tolltrussel på 50 prosent til Brasils president Lula Da Silva onsdag forrige uke. Han listet riktignok opp flere grunner til at han ville innføre en så høy toll på varer fra Brasil. Men brevet til Lula, som han publiserte selv på Truth Social, var innledet med den pågående retts­saken mot Bolsonaro. Trump mener det foregår en «heksejakt» mot høyre­populisten. Mannen Trump forsvarer så heftig, står tiltalt for å ha ledet an i et kuppforsøk for å beholde makta etter valg­nederlaget mot venstreorienterte Lula. 8. januar 2023, en uke etter at Lula tiltrådte som president, stormet tusenvis av Bolsonaro-støttespillere presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og høyesterett – ikke så ulikt hvordan Trump-tilhengerne stormet den amerikanske ­kongressen i januar 2021.

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.