Leder

Utslipp må få konsekvenser

I går ble det kjent at Miljødirektoratet politianmelder Equinor for oljeutslippet fra plattformen Njord A nyttårsaften. 75.000 liter råolje ble sluppet ut i sjøen ved en feil, og utslippet fikk pågå i to timer før det ble oppdaget av Equinor. Etter at Equinor ikke fant noe olje i sjøen, avsluttet de raskt arbeidet med å følge opp utslippet. De gjorde ikke noe mer med det før de fikk beskjed om at det var funnet oljeklumper på land på øya Frøya i Trøndelag 18. februar. Klumper av råolje skyllet i land flere steder på Trøndelags- og Nordlandskysten, i områder Miljødirektoratet regner som viktige og sårbare, der de fryktet at sjøfugl og oter kunne bli skadet av olja.

«Equinor kunne selv regnet seg fram til at olja ville treffe sårbare områder på land.»

Klassekampen undersøkte i 2020 ulovlige utslipp fra oljeindustrien tilbake til 2004 og avdekket at de sjelden ble anmeldt til politiet. Av 3528 ulovlige utslipp, av dem 492 store, ble bare elleve anmeldt til politiet av Miljødirektoratet. Ingen ble politianmeldt av Petroleumstilsynet, som sa at de heller foretrakk å bruke andre reaksjonsmidler. Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro innrømmet den gangen at terskelen for å anmelde kanskje hadde vært for høy og lovet at de i framtida skulle anmelde raskere.

Det er helt på sin plass at Miljødirektoratet politianmelder Equinors utslipp fra Njord-feltet. Direktoratet mener det gikk for lang tid før Equinor oppdaget utslippet, og at selskapet avsluttet oppfølgingen for tidlig. Hadde Equinor fulgt opp bedre, kunne de hindret forurensing på land, konkluderer direktoratet. Equinor kunne selv regnet seg fram til at olja ville treffe sårbare områder på land, der utslippet kunne fått uopprettelige konsekvenser for sjøfugl og dyreliv. For å unngå at oljeselskapene tar for lett på beredskap og oppfølging av utslipp, må det straffe seg når de faktisk gjør det. Oljenæringen er i en særstilling i Norge når det gjelder å bidra med inntekter til staten. Men statlige direktorater, politi og påtalemyndighet må sørge for at den samme særstillingen ikke gjelder når det dreier seg om å slippe straff for miljøskadelige utslipp.

Leder

USAs nikke­dok­ker

Canadas statsminister Mark Carney har fått mye ros for sin tale til Verdens økonomiske forum i Davos denne uka. Carney sa at Vesten står midt i et brudd med det som har vært den regelbaserte verdensordenen siden 1945, en orden som delvis har vært en fiksjon. Nå ba han om ærlighet, for alle vet egentlig at vestlige land har tilpasset folkerett og handelsregler etter USAs interesser, i den tro at ettergivenhet kjøper trygghet. Blant dem som hyllet talen, var den britiske politiske strategen Alistair Campbell. «Taler betyr fortsatt noe. Og det var et privilegium å være i rommet og høre @markjcarney holde en av de beste og mest betydningsfulle talene på lang tid», skrev han på sosiale medier.

Såret som ikke vil gro

Europeiske ledere puster lettet ut etter at Donald Trump har sagt at han ikke vil invadere Grønland og har lagt bort tolltruslene. Den dype avgrunnen mellom europeiske land og USA består likevel etter Trumps tale på World Economic Forum i Davos. Her viste han hvilket dyp forakt han nærer for europeiske politikere og hvilke midler han er villig til å bruke for å ydmyke og trakassere dem. For åpen mikrofon forsøkte han å latterliggjøre Emmanuel Macron som en hjelpeløs franskmann, som Trump kunne tvinne rundt lillefingeren, til tross for noen spede franske «no, no, no». Da Sveits’ «statsminister», sannsynligvis tidligere president Karin Keller-Sutter, ringte for å protestere mot den varslede tollen på 30 prosent, kunne Trump fortelle at hun i samtalen «rubbed me the wrong way», altså ikke strøk ham riktig med hårene – så han satte like godt opp tollen til 39 prosent. «Uten USA ville dere ikke ha hatt et land», slo han fast.

Pendelen har snudd

Etter innføringen av utdanningsreformen Kunnskapsløftet i 2005 har to parallelle trender preget norsk skole: For det første gikk man bort fra konkrete kunnskapsmål, og for det andre hasteinnførte norske skoler digitale enheter til hver elev på bekostning av den tradisjonelle skoleboka. I de 20 årene som har gått siden, har elevenes ferdigheter omtrent bare gått nedover. Politikk styres som regel av en blanding av ideologi og tidsånd, og på begynnelsen av 2000-tallet var det standardisert testing av ferdigheter som var i vinden, da gjerne ferdigheter som kunne sammenliknes over landegrensene. Det nasjonale dannelsesidealet ble nedprioritert. Det passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning i utdanningspolitikken. Det var da også kunnskapsminister Kristin Clemet fra Høyre som sto bak Kunnskapsløftet. Nå har pendelen skiftet retning.