Leder

Folkemakt og pengemakt

Peggy Hessen Følsvik tegnet opp lange politiske linjer i sin siste tale som LO-leder i går. Hun startet med å fortelle om da hele LOs sekretariat ble arrestert av tyske okkupanter i september 1941. LO-jurist Viggo Hansteen og klubbformann Rolf Wickstrøm ble dømt til døden og henrettet. «Stilt opp foran tyske geværer synger de to ‘Ja, vi elsker dette landet’, helt til skuddene faller – og sangen stilner», fortalte Følsvik en fullsatt sal. Under LO-kongressen er det 80 år siden tyskerne kapitulerte, og Norge igjen ble fritt. Den avtroppende LO-lederen trakk paralleller til vår tid, hvor høyreekstreme og nyfascistiske bevegelser rører på seg igjen. Det skjer i Tyskland, Frankrike, Russland, Israel og USA.

«Rikfolk bruker millioner på å påvirke opinionen.»

Følsvik fortalte hvor rystet hun ble da hun så nyhetsbilder fra paradegata 16th Street i Washington tidligere i år. Gata huser amerikansk LO, og malt på asfalten i store, gule bokstaver sto inntil nylig beskjeden «Black lives matter». På Donald Trumps ordre brøyt så byens veiarbeidere – «våre fagforeningskamerater» – opp asfalten. «Med én ordre skulle gatene renses. Som om urettferdigheten aldri hadde skjedd. Som om historien kunne knuses med maskiner og makt», sa LO-lederen. Hun sa at verdiene LO er bygget på, er truet. «Trumps regime går til angrep på mangfold, likestilling, på ytringsfriheten, på rettsstaten, på fagforeninger, på bistand og på solidaritet. Frihet. Solidaritet. Likeverd.»

Hovedgrepet i Følsviks tale var å tegne opp skillet mellom folkemakt og pengemakt. Folkemakta sikrer rettferdig fordeling og gir alle gode, verdige liv. Men ikke alle vil dele det som skapes, og i dag ser vi en ny og bekymringsfull trend: Penger blir stadig viktigere i politikken. Rikfolk bruker millioner på å påvirke opinionen slik at de kan unnslippe formuesskatt. I år er det ventet at de borgerlige partiene vil få 100 millioner kroner i valgkampstøtte fra landets rikeste. Den avtroppende LO-lederen plasserte LO på folkets og demokratiets side, som en garantist for den norske modellen og en buffer mot høyreradikalisme og pengemakt. Hun har helt rett. Både makt og rikdom må fordeles, skal vi holde høyrebølgen unna Norge.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».