Leder

Uro i Oslo-skolen

Nesten 2000 elever, lærere, foreldre, besteforeldre og andre støttespillere marsjerte i Oslos gater 1. mai mot Utdanningsetatens forslag til ny skolestruktur i hovedstaden. Etaten har foreslått å legge ned fem skoler, Maridalen, Sørkedalen, Trosterud, Nordpolen og Møllergata, mens Majorstuen skal avvikles som barneskole. Bakgrunnen for nedleggingsforslaget er framskrivninger som peker mot en viss svekkelse av elevgrunnlaget, etter en gradvis økning de siste årene. Samtidig understreker etaten at slike befolknings­framskrivninger over en tjueårsperiode er beheftet med stor usikkerhet.

«En viss nedgang i elevtall kan åpne for mer praktisk læring.»

I dag fungerer skolene som lim i bydelene og gjør det attraktivt for familier med barn å bo der. Det er spesielt viktig i sentrumsnære byområder, der familier har valgt å flytte ut når barna kommer i skole­alder. Skole­struktur er derfor også i stor grad byutvikling. Det er spesielt tydelig for grendeskoler som Maridalen og Sørkedalen, som det nå kan se ut som Fremskrittspartiet vil redde, men også for skoler som Nord­polen, Majorstuen og Møllergata i sentrums­nære områder. Hvor mye betyr ikke Majorstuen skoles korps «Peik» med sine årlige loppemarked (som nå også omfatter Skøyen) for lokalmiljøet?

Skolene er ikke bare viktige bindeledd i lokalsamfunnet. Selve skolebygningene kan også være viktige tradisjonsbærere i bybildet. Møllergata skole, som ble etablert i 1861 som Nordre skole, er for eksempel Norges eldste byfolkeskole, med stor betydning i sentrale byområder. Nordpolen skole, som startet opp i nyoppussede og flotte lokaler på Sandaker så seint som i 2012, er like viktig i sentrum nord. Skolen har over 650 elever, et godt skolemiljø og eget korps og kor. Flere av skolene som er foreslått nedlagt, har solid elevgrunnlag, men en viss nedgang kan også ha positive sider fordi det gir rom for mer plass til praktisk læring, som sløyd, håndverk og musikk. Besparelsene er også relativt små, spesielt når man regner inn at bygningene fortsatt må vedlikeholdes. Omkostningene ved å bryte opp limet i lokalsamfunnet er betydelig større.

Leder

Dikterhjem til salgs

«For at komme til at bygge hjem for andre, måtte jeg gi’ afkald, – for alle tider gi’ afkald på at få et hjem selv», klager byggmester Solness. Mannen som diktet ham fram, Henrik Ibsen, kunne nok ha sagt det samme selv. Den verdenskjente dramatikeren levde et omflakkende liv i Norge, Tyskland og Italia, med minst fem ulike adresser bare i Dresden. Da Ibsen endelig vendte tilbake til gamlelandet i 1891, slo han seg ned i Victoria terrasse 7B, i en leilighet kona Susanna avskydde – hun mente den forverret giktplagene hennes. Etter bare fire år flyttet paret ett kvartal vestover, til Arbins gate 1, hvor de tilbrakte resten av sine dager. Men før han forlot Victoria terrasse, hadde Ibsen rukket å skrive «Lille Eyolf» – og «Bygmester Solness». Nå skal Ibsens gamle leilighet selges, sammen med resten av Victoria terrasse.

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.