Leder

Taktikkeri

I årets valgkamp får diskusjonen om taktisk stemmegiving stor plass. Det henger delvis sammen med at mindre partier på begge sider av de politiske blokkene vaker rundt sperregrensa. Hvem som kommer over, kan få betydning for regjeringsdannelsen etter valget. Men oppmerksomheten om denne tross alt ganske uvisse faktoren, framstår nå uforholdsmessig stor. Kanskje henger det sammen med at det sjiktet som skriver om politikk og vaker rundt politikere, er overopptatt av valgteknikaliteter. Hyppige og sprikende meningsmålinger bidrar til at interessen fôres omtrent daglig. Hvem er over sperregrensa i dag? Det som taper i kampen om oppmerksomheten, er de politiske sakene.

«Det som taper i kampen om oppmerksomheten, er sakene.»

Målet med valgdekning er å gjøre folk i stand til å ta informerte valg. Da må få vi vite hva partienes planer for Norge er, og så må vi i pressa undersøke hvordan disse påvirker folk flest. Om statsministeren får terningkast fire eller seks i en debatt, er likegyldig for alle andre enn apparatet rundt ham. Underskudd i kommuner og helseforetak påvirker derimot livene våre i stor grad. Overopptattheten av valgteknikaliteter kan også føre til gale analyser. Er det for eksempel så sikkert at Kristelig Folkeparti har framgang utelukkende på grunn av pengegaver og taktisk stemmegiving? Kanskje har Dag-Inge Ulstein snarere truffet tidsånden i et gruppe få andre partier appellerer til.

I så fall gjør KrF den jobben et politisk parti er ment å gjøre: samle grupper med sammenfallende interesser og syn i politiske bevegelser som søker oppslutning og gjennomslag for sine saker. De som er uenige med KrF, får organisere seg i andre partier og fremme andre løsninger. Demokratiet fungerer best når flere finner sammen og deltar. Slik deltakelse tar nesten alltid utgangspunkt i engasjement for konkrete saker. Derfor er det så viktig at vi ikke mister sakene av syne, og at politikken ikke blir en rein popularitetskonkurranse hvor den politikeren som takler selskapsleker og rare spørsmål best, står igjen til slutt. Terningkast og spekulasjoner om sperregrensa sier ingenting om hva politikerne har tenkt til å gjøre med makten de ber om å få.

Leder

Historisk gjenklang

Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten. AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene».

Politisk spill

Det ene dataspillet er en variant av «Snake»: En liten dresskledd fyr, som skal forestille «grense-tsar» Tom Homan, jakter på ulovlige immigranter langs Rio Grande. Stakkarene som blir fanget, får på seg håndjern og oransje overaller og må paradere i en lang rekke bak ham. Når «slangen» til slutt krasjer med seg selv eller med en vegg, kommer poengsummen opp: «28 deported!» I et annet spill, basert på klassikeren «Tetris», dreier det seg om å «beskytte grensa mot den kommende horden». I dette tilfellet består «horden» av zombier og romvesener, men selv ikke barn kan gå glipp av poenget: «Fremmede» som vil inn i USA, fortjener ikke bedre enn å få en murblokk i hodet. Arkadespillene, som nå ligger ute på nettsida til Det hvite hus, er et forsøk på å «fortelle historien om presidentens mange bragder på en måte som treffer hver enkelt amerikaner», ifølge Trump-administrasjonen. Det er slett ikke første gang presidenten sprer propaganda via dataspill: Et par dager etter at USA og Israel angrep Iran, la Trumps folk ut en video på X der autentiske bilder fra krigen ble blandet med elementer fra skytespillet «Call of Duty». I fjor høst postet Det hvite hus en video av et raid mot papirløse innvandrere, akkompagnert av kjenningsmelodien og slagordet til «Pokémon» – «Gotta catch ‘em all».

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.