Leder

Angriper journalister

Bare dager før presseorganisasjoner verden over i dag markerer pressefrihetens dag, arresterer Israels hær den kjente palestinske journalisten Ali al-Samoudi i Jenin på den okkuperte Vestbredden. Israelske soldater endevender hjemmet hans, før Al-Samoudi blir dratt med til forhør og anklaget for å ha overført penger til organisasjonen Islamsk Jihad. Familien hans avviser anklagene og sier at han alltid har jobbet uavhengig. Den 58 år gamle journalisten har over flere år samarbeidet tett med større vestlige mediekanaler som CNN og Reuters som tilrettelegger og fikser. Han var i 2022 sammen med den palestinsk-amerikanske Al Jazeera-korrespondenten Shireen Abu Aqla da hun ble skutt og drept av israelske skarpskyttere. Også al-Samoudi ble truffet og skadet.

«For Gazas del er det ikke nytt.»

Siden starten på den siste Gaza-krigen har israelske styrker arrestert minst 79 journalister på Vestbredden og Gazastripa, ifølge Komiteen for å beskytte journalister (CPJ). I tillegg har 176 journalister, nesten alle av dem palestinere, blitt drept på Gaza, Vestbredden, i Israel og Libanon i samme periode. Slik hindrer Israel både lokal og internasjonal presse å dekke sin egen hærs operasjoner på okkupert område. For Gazas del er det ikke nytt: Israel har nektet internasjonal presse adgang til Gazastripa siden lenge før angrepet 7. oktober. Landet som liker å omtale seg som et demokrati, har fint lite respekt for pressefrihet. Arrestasjoner og drap på journalister setter en effektiv stopper for dekningen av israelske overgrep i palestinske områder.

I går lanserte Reportere uten grenser sin årlige pressefrihetsindeks, hvor situasjonen for verden samlet blir klassifisert som vanskelig for første gang siden indeksen startet. Årsaken er ikke bare fysiske angrep på journalister, med også den alvorlige økonomiske situasjonen for redaksjonelle medier. I tillegg kommer rettsforfølgelse av journalister. Vi følger særlig med på Tyrkias sak mot den svenske ETC-journalisten Joakim Medin, som også har skrevet for Klassekampen. Stater som går etter journalister, frykter åpenhet og fri informasjonsdeling. De må ikke vinne fram. Den som trenger å skjule sannheten for å holde på egen makt, er ikke verdig posten.

Leder

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.