Leder

Angriper journalister

Bare dager før presseorganisasjoner verden over i dag markerer pressefrihetens dag, arresterer Israels hær den kjente palestinske journalisten Ali al-Samoudi i Jenin på den okkuperte Vestbredden. Israelske soldater endevender hjemmet hans, før Al-Samoudi blir dratt med til forhør og anklaget for å ha overført penger til organisasjonen Islamsk Jihad. Familien hans avviser anklagene og sier at han alltid har jobbet uavhengig. Den 58 år gamle journalisten har over flere år samarbeidet tett med større vestlige mediekanaler som CNN og Reuters som tilrettelegger og fikser. Han var i 2022 sammen med den palestinsk-amerikanske Al Jazeera-korrespondenten Shireen Abu Aqla da hun ble skutt og drept av israelske skarpskyttere. Også al-Samoudi ble truffet og skadet.

«For Gazas del er det ikke nytt.»

Siden starten på den siste Gaza-krigen har israelske styrker arrestert minst 79 journalister på Vestbredden og Gazastripa, ifølge Komiteen for å beskytte journalister (CPJ). I tillegg har 176 journalister, nesten alle av dem palestinere, blitt drept på Gaza, Vestbredden, i Israel og Libanon i samme periode. Slik hindrer Israel både lokal og internasjonal presse å dekke sin egen hærs operasjoner på okkupert område. For Gazas del er det ikke nytt: Israel har nektet internasjonal presse adgang til Gazastripa siden lenge før angrepet 7. oktober. Landet som liker å omtale seg som et demokrati, har fint lite respekt for pressefrihet. Arrestasjoner og drap på journalister setter en effektiv stopper for dekningen av israelske overgrep i palestinske områder.

I går lanserte Reportere uten grenser sin årlige pressefrihetsindeks, hvor situasjonen for verden samlet blir klassifisert som vanskelig for første gang siden indeksen startet. Årsaken er ikke bare fysiske angrep på journalister, med også den alvorlige økonomiske situasjonen for redaksjonelle medier. I tillegg kommer rettsforfølgelse av journalister. Vi følger særlig med på Tyrkias sak mot den svenske ETC-journalisten Joakim Medin, som også har skrevet for Klassekampen. Stater som går etter journalister, frykter åpenhet og fri informasjonsdeling. De må ikke vinne fram. Den som trenger å skjule sannheten for å holde på egen makt, er ikke verdig posten.

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.