Leder

Alle gode krefter

For ett år siden stanset Nordlandssykehuset sine utbetalinger til det private selskapet Spesialistlege AS, og sykehuset i Tromsø gjorde det samme i april i år. De mistenkte overfakturering. Nå avdekker en tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Nordland at mistanken var berettiget, skriver Aftenposten. Statsforvalteren har undersøkt ti pasientforløp. For åtte av dem har behandleren bare brukt mellom fem og ti timer med pasienten, mens sykehusene er fakturert for mellom 40 og 115 timer. I ett tilfelle har Spesialistlege AS fakturert for 69 timer for en pasient som bare var til stede i fem timer. At en slik fakturering er lukrativ for selskapet, bør ikke overraske noen. Siden 2020 har Spesialistlege hatt inntekter på over 600 millioner kroner og et samlet overskudd på nærmere 130 millioner, ifølge Aftenposten.

«At en slik fakturering er lukrativ, bør ikke overraske.»

De nordnorske pasientene har blitt sendt videre til det private firmaet fordi fristene for behandling er brutt. Det norske helsesystemet er nemlig innrettet slik at private firmaer koples på når det offentlige ikke rekker fristene politikere har satt. Kontrollen med hva som faktureres, er det verre med. Nordlandssykehuset forteller at det neppe hadde oppdaget overfaktureringen uten bruk av en robot som systematiserte innholdet i fakturaene. Vi bruker altså milliarder av kroner på firmaer uten å sjekke nærmere om vi får det vi betaler for. Det er mildt sagt foruroligende gitt det mylderet av private tilbydere som etter hvert fins innen helse, omsorg og barnevern.

I et nytt notat viser organisasjonen For velferdsstaten hvordan norsk, offentlig finansiert velferd har fått stadig større innslag av store konserner, finansbransje og finansiell akrobatikk. Eierne av Norges største private velferdsfirma, Norlandia-konsenet, har blitt 24 ganger rikere fra 2014 til 2024. Det er blant annet dette skattepengene våre går til: privat rikdom. Får vi et regjeringsskifte, vil utviklingen eskalere. Både Frp og Høyre ønsker at flere private firmaer skal bli del av offentlig finansierte velferdstjenester. Det er det dette valget burde handle om: hvorvidt enda flere av våre felles velferdskroner skal havne på private bankkontoer.

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.