Leder

Alle gode krefter

Mari Skurdal

For ett år siden stanset Nordlandssykehuset sine utbetalinger til det private selskapet Spesialistlege AS, og sykehuset i Tromsø gjorde det samme i april i år. De mistenkte overfakturering. Nå avdekker en tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Nordland at mistanken var berettiget, skriver Aftenposten. Statsforvalteren har undersøkt ti pasientforløp. For åtte av dem har behandleren bare brukt mellom fem og ti timer med pasienten, mens sykehusene er fakturert for mellom 40 og 115 timer. I ett tilfelle har Spesialistlege AS fakturert for 69 timer for en pasient som bare var til stede i fem timer. At en slik fakturering er lukrativ for selskapet, bør ikke overraske noen. Siden 2020 har Spesialistlege hatt inntekter på over 600 millioner kroner og et samlet overskudd på nærmere 130 millioner, ifølge Aftenposten.

«At en slik fakturering er lukrativ, bør ikke overraske.»

De nordnorske pasientene har blitt sendt videre til det private firmaet fordi fristene for behandling er brutt. Det norske helsesystemet er nemlig innrettet slik at private firmaer koples på når det offentlige ikke rekker fristene politikere har satt. Kontrollen med hva som faktureres, er det verre med. Nordlandssykehuset forteller at det neppe hadde oppdaget overfaktureringen uten bruk av en robot som systematiserte innholdet i fakturaene. Vi bruker altså milliarder av kroner på firmaer uten å sjekke nærmere om vi får det vi betaler for. Det er mildt sagt foruroligende gitt det mylderet av private tilbydere som etter hvert fins innen helse, omsorg og barnevern.

I et nytt notat viser organisasjonen For velferdsstaten hvordan norsk, offentlig finansiert velferd har fått stadig større innslag av store konserner, finansbransje og finansiell akrobatikk. Eierne av Norges største private velferdsfirma, Norlandia-konsenet, har blitt 24 ganger rikere fra 2014 til 2024. Det er blant annet dette skattepengene våre går til: privat rikdom. Får vi et regjeringsskifte, vil utviklingen eskalere. Både Frp og Høyre ønsker at flere private firmaer skal bli del av offentlig finansierte velferdstjenester. Det er det dette valget burde handle om: hvorvidt enda flere av våre felles velferdskroner skal havne på private bankkontoer.

Leder

Taktikkeri

I årets valgkamp får diskusjonen om taktisk stemmegiving stor plass. Det henger delvis sammen med at mindre partier på begge sider av de politiske blokkene vaker rundt sperregrensa. Hvem som kommer over, kan få betydning for regjeringsdannelsen etter valget. Men oppmerksomheten om denne tross alt ganske uvisse faktoren, framstår nå uforholdsmessig stor. Kanskje henger det sammen med at det sjiktet som skriver om politikk og vaker rundt politikere, er overopptatt av valgteknikaliteter. Hyppige og sprikende meningsmålinger bidrar til at interessen fôres omtrent daglig.

Mari Skurdal

Kollektiv sikkerhet

Møtet i Det hvite hus mellom Donald Trump, Volodymyr Zelenskyj og europeiske ledere var preget av den samme smiskende, underdanige holdningen overfor den amerikanske presidenten, som har blitt varemerket for samhandlingen mellom dem, der det utveksles kongeinvitasjoner, konebrev og fjesk i det uendelige. Det gjenspeiler likevel det grunnleggende styrkeforholdet mellom Europa og USA, der europeiske land ikke er i stand til å sette makt bak egne sikkerhetsinteresser uten Washingtons militære oppbakking. Europa har gjort seg avhengig av USA. I det siste har europeiske medier svømt over av bitende, negative karakteristikker av Trumps fredsfølere. Han lar seg etter sigende trille rundt lillefingeren av Vladimir Putin. Det er blitt snakket om «fiaskoen i Alaska». Dagbladet skriver på lederplass at toppmøtet endte i «en ydmykende kapitulasjon og fiasko for USAs president».

Bjørgulv Braanen

Valgkamp med få saker

Så langt i valgkampen har det vært vanskelig å få øye på andre politiske temaer enn beskatning av personer med store formuer. Hvor er alle sakene som har vært så viktige i tidligere valgkamper? Det virker som det er vanskelig for partiene å få noe særlig trøkk på viktige saksfelt som utdanning, helse, velferd og arbeidsliv, og det til tross for at et regjeringsskifte vil påvirke disse områdene i stor grad. Får vi en borgerlig regjering etter valget, står vi foran en storstilt privatisering av skole og helsetjenester og en liberalisering av arbeidslovgivingen. Likevel er det liten oppmerksomhet rundt disse temaene i valgkampen til nå. Det er merkelig, for det er lite populært å kutte i velferdstjenester. Høyrepartiene har likevel fått sving på fortellingen om at staten er for rik. De får det til å høres ut som offentlig finansiert velferd struper Norge, og da er den nærliggende løsningen enkel nok: Vi må kutte.

Mari Skurdal