Leder

Alle gode krefter

For ett år siden stanset Nordlandssykehuset sine utbetalinger til det private selskapet Spesialistlege AS, og sykehuset i Tromsø gjorde det samme i april i år. De mistenkte overfakturering. Nå avdekker en tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Nordland at mistanken var berettiget, skriver Aftenposten. Statsforvalteren har undersøkt ti pasientforløp. For åtte av dem har behandleren bare brukt mellom fem og ti timer med pasienten, mens sykehusene er fakturert for mellom 40 og 115 timer. I ett tilfelle har Spesialistlege AS fakturert for 69 timer for en pasient som bare var til stede i fem timer. At en slik fakturering er lukrativ for selskapet, bør ikke overraske noen. Siden 2020 har Spesialistlege hatt inntekter på over 600 millioner kroner og et samlet overskudd på nærmere 130 millioner, ifølge Aftenposten.

«At en slik fakturering er lukrativ, bør ikke overraske.»

De nordnorske pasientene har blitt sendt videre til det private firmaet fordi fristene for behandling er brutt. Det norske helsesystemet er nemlig innrettet slik at private firmaer koples på når det offentlige ikke rekker fristene politikere har satt. Kontrollen med hva som faktureres, er det verre med. Nordlandssykehuset forteller at det neppe hadde oppdaget overfaktureringen uten bruk av en robot som systematiserte innholdet i fakturaene. Vi bruker altså milliarder av kroner på firmaer uten å sjekke nærmere om vi får det vi betaler for. Det er mildt sagt foruroligende gitt det mylderet av private tilbydere som etter hvert fins innen helse, omsorg og barnevern.

I et nytt notat viser organisasjonen For velferdsstaten hvordan norsk, offentlig finansiert velferd har fått stadig større innslag av store konserner, finansbransje og finansiell akrobatikk. Eierne av Norges største private velferdsfirma, Norlandia-konsenet, har blitt 24 ganger rikere fra 2014 til 2024. Det er blant annet dette skattepengene våre går til: privat rikdom. Får vi et regjeringsskifte, vil utviklingen eskalere. Både Frp og Høyre ønsker at flere private firmaer skal bli del av offentlig finansierte velferdstjenester. Det er det dette valget burde handle om: hvorvidt enda flere av våre felles velferdskroner skal havne på private bankkontoer.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».