Leder

Alle gode krefter

For ett år siden stanset Nordlandssykehuset sine utbetalinger til det private selskapet Spesialistlege AS, og sykehuset i Tromsø gjorde det samme i april i år. De mistenkte overfakturering. Nå avdekker en tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Nordland at mistanken var berettiget, skriver Aftenposten. Statsforvalteren har undersøkt ti pasientforløp. For åtte av dem har behandleren bare brukt mellom fem og ti timer med pasienten, mens sykehusene er fakturert for mellom 40 og 115 timer. I ett tilfelle har Spesialistlege AS fakturert for 69 timer for en pasient som bare var til stede i fem timer. At en slik fakturering er lukrativ for selskapet, bør ikke overraske noen. Siden 2020 har Spesialistlege hatt inntekter på over 600 millioner kroner og et samlet overskudd på nærmere 130 millioner, ifølge Aftenposten.

«At en slik fakturering er lukrativ, bør ikke overraske.»

De nordnorske pasientene har blitt sendt videre til det private firmaet fordi fristene for behandling er brutt. Det norske helsesystemet er nemlig innrettet slik at private firmaer koples på når det offentlige ikke rekker fristene politikere har satt. Kontrollen med hva som faktureres, er det verre med. Nordlandssykehuset forteller at det neppe hadde oppdaget overfaktureringen uten bruk av en robot som systematiserte innholdet i fakturaene. Vi bruker altså milliarder av kroner på firmaer uten å sjekke nærmere om vi får det vi betaler for. Det er mildt sagt foruroligende gitt det mylderet av private tilbydere som etter hvert fins innen helse, omsorg og barnevern.

I et nytt notat viser organisasjonen For velferdsstaten hvordan norsk, offentlig finansiert velferd har fått stadig større innslag av store konserner, finansbransje og finansiell akrobatikk. Eierne av Norges største private velferdsfirma, Norlandia-konsenet, har blitt 24 ganger rikere fra 2014 til 2024. Det er blant annet dette skattepengene våre går til: privat rikdom. Får vi et regjeringsskifte, vil utviklingen eskalere. Både Frp og Høyre ønsker at flere private firmaer skal bli del av offentlig finansierte velferdstjenester. Det er det dette valget burde handle om: hvorvidt enda flere av våre felles velferdskroner skal havne på private bankkontoer.

Leder

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.