Leder

Alle gode krefter

For ett år siden stanset Nordlandssykehuset sine utbetalinger til det private selskapet Spesialistlege AS, og sykehuset i Tromsø gjorde det samme i april i år. De mistenkte overfakturering. Nå avdekker en tilsynsrapport fra Statsforvalteren i Nordland at mistanken var berettiget, skriver Aftenposten. Statsforvalteren har undersøkt ti pasientforløp. For åtte av dem har behandleren bare brukt mellom fem og ti timer med pasienten, mens sykehusene er fakturert for mellom 40 og 115 timer. I ett tilfelle har Spesialistlege AS fakturert for 69 timer for en pasient som bare var til stede i fem timer. At en slik fakturering er lukrativ for selskapet, bør ikke overraske noen. Siden 2020 har Spesialistlege hatt inntekter på over 600 millioner kroner og et samlet overskudd på nærmere 130 millioner, ifølge Aftenposten.

«At en slik fakturering er lukrativ, bør ikke overraske.»

De nordnorske pasientene har blitt sendt videre til det private firmaet fordi fristene for behandling er brutt. Det norske helsesystemet er nemlig innrettet slik at private firmaer koples på når det offentlige ikke rekker fristene politikere har satt. Kontrollen med hva som faktureres, er det verre med. Nordlandssykehuset forteller at det neppe hadde oppdaget overfaktureringen uten bruk av en robot som systematiserte innholdet i fakturaene. Vi bruker altså milliarder av kroner på firmaer uten å sjekke nærmere om vi får det vi betaler for. Det er mildt sagt foruroligende gitt det mylderet av private tilbydere som etter hvert fins innen helse, omsorg og barnevern.

I et nytt notat viser organisasjonen For velferdsstaten hvordan norsk, offentlig finansiert velferd har fått stadig større innslag av store konserner, finansbransje og finansiell akrobatikk. Eierne av Norges største private velferdsfirma, Norlandia-konsenet, har blitt 24 ganger rikere fra 2014 til 2024. Det er blant annet dette skattepengene våre går til: privat rikdom. Får vi et regjeringsskifte, vil utviklingen eskalere. Både Frp og Høyre ønsker at flere private firmaer skal bli del av offentlig finansierte velferdstjenester. Det er det dette valget burde handle om: hvorvidt enda flere av våre felles velferdskroner skal havne på private bankkontoer.

Leder

Kirke og stat

«USA har aldri vært videre plaget med den tyske ryddingen vi i Skandinavia har arvet fra Luther og Habermas. Og det er også fra USA den kommer, trenden der politikere nå ignorerer de gjerdene den europeiske sivilisasjon har prøvd å bygge mellom Gud og politikk», skriver teolog og kommentator i Vårt Land Åste Dokka. Hun mener det at den politiske aktivisten Charlie Kirk blir hyllet som en troshelt, tyder på at skillet mellom prest og predikant er i oppløsning og at «nå begynner det å skje noe også her». Flere kristne samfunn opplever i dag økt interesse og vekst. Pastor i vekkelsesmenigheten Salt i Bergen forteller i samme avis at dobbelt så mange har latt seg døpe i år som i fjor. Han snakker om «ei stille vekking i den vestlege verda» og om at folk har behov for faste rammer, lange linjer og forankring. Avisa Dagen renner nå nærmest over av innlegg fra unge menn som omtaler drapet på Charlie Kirk som et martyrium.

Samarbeid fra sak til sak

Skatteadvokat Bettina Banoun varslet i Finansavisen før valget en flodbølge av skatteflyktninger hvis de rødgrønne vant. Vi får vi se hvor fullbookede flyene til Sveits blir framover, men støyen fra skatteopprørerne i finansavisene har i hvert fall dempet seg betydelig etter valget. De styrtrike aktivistene har skiftet strategi og går nå samlet inn for et skatteforlik med de rødgrønne. Kanskje det likevel er mulig å drive næringsvirksomhet i et Norge der alle piler peker oppover? Millionærmytteristenes drøm er at et skatteforlik skal fjerne formuesskatten helt og holdent. Men det sitter langt inne. Sps Geir Pollestad ga aksjonistene en skikkelig kalddusj i Klassekampen i går.

Europa i skvis

Forrige uke sendte Russland 19 droner inn i polsk luftrom. Det var ikke bare snakk om noen få i grensetraktene mot Ukraina, men snarere en ganske stor sverm, som ble skutt ned langt inne i Polen. I Nato gikk alarmen, og dronene ble skutt ned av polske og nederlandske fly. Men fra Natos ledernasjon USA, selve garantisten for alliansens militære avskrekking, var det knapt noen fordømmelse å spore. I stedet uttrykte president Donald Trump at USA kan bli med på en ny sanksjonspakke mot Russland, dersom Nato-landene innfører mellom 50 og 100 prosent toll på import av kinesiske varer. Dessuten ba han europeiske land som fortsatt handler olje og gass med Russland, om å slutte med det.