Leder1. mai

Til Nordens ungdom

Nordahl Grieg

Så sant som vinteren, kald og mørk,

blir sprengt av sjø og blomst og bjørk,

mens seiers-solen flommer, –

har menneskesinnet i sin glød

den samme makt mot frost og død.

Vær hilset, Nordens sommer!

I motløshetens tunge tid

vær dere mot, vær lys, vær strid.

Av dere skal det kreves

at tvil og angst og kuldegrøss

blir sopt en solskinnsdag tilsjøs,

Fei vekk et ord: forgjeves.

Hvor innestengt i dette ord

går slekten rundt og vet og tror

at den kan intet makte.

Forgjeves alt … Bryt fengslets ring,

den døde tro på ingen-ting,

fornekt det og forakt det.

Hvor grusomt dømmer dette ord

hver venn av oss i Spanias jord …

De falnes liv skal leves

i håpet vårt. En motløs dag

vil kvele deres åndedrag.

Da vil de dø, forgjeves.

Håpet er alt. Hvad hjelper jern

hvis ikke håpet er vårt vern.

Selv midt i giftgass-nøden

vil den som engang valgte fri

et verdenshåp å ånde i

ha makt å trosse døden.

Du fjerne jord med rett og fred,

vår kjærlighets, vårt arbeids sted,

med lek av glade unger, –

det er den fremtid som vi vil,

det er den luft som strekker til

en stund for våre lunger.

I sommervindens dype pust

i livets groende august

skal våre faner heves

som viljen gjennem denne tid.

til håpets vakt, til håpets strid,

hvor intet er forgjeves.

Nordahl Grieg var lyriker, dramatiker, romanforfatter og krigsreporter. Grieg døde da flyet var i ble skutt ned over Potsdam i Tyskland i 1943. Diktet er hentet fra samlingen «Håbet», utgitt i 1946.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Mari Skurdal

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

Bjørgulv Braanen

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».

Mari Skurdal