Leder

Angriper domstolene

I går startet en fem dager lang høring i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag i Nederland. Målet er å gi en vurdering av om Israels stans i nødhjelp til Gazastripa bryter folkeretten. Det var Norge som fikk med seg FNs hovedforsamling på å be domstolen om en slik vurdering, etter at Israel 2. mars stengte alle muligheter for innføring av nødhjelp til området og forbød FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, Unrwa. Verdens matvareprogram sa før helga at alle deres lagre på Gazastripa var tomme. Israel boikotter høringen. På en pressekonferanse i går sa Israels utenriksminister Gideon Saar at «FN er blitt en råtten, antiisraelsk og antisemittisk organisasjon».

«Forholdene på Gaza er verre enn noen gang.»

Israels voldsomme angrep på FN-domstolen viser at landet ser alvorlig på de internasjonale, rettslige prosessene som nå pågår. I tillegg til høringen i ICJ arbeider Israel for å stanse en annen internasjonal domstol, Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har sendt ut arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for medvirkning til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza. Israel nøyer seg ikke med å skjelle ut rettsinstansene hvor sakene går. I tillegg pågår en uhørt kampanje mot dommere og advokater som er delaktige i rettsprosessene. Og det stanser ikke der. Også den internasjonale ekspertisen på folkerett angripes nå av Israels tette partner USA.

Søndag skrev den britiske avisa The Observer at det britiske utenriksdepartementet har advart noen av Storbritannias fremste menneskerettsadvokater om at de kan bli mål for amerikanske sanksjoner. Ifølge britisk UD kan de og deres familier bli nektet adgang til USA, og mer sensasjonelt anbefales de å sikre sine finansielle posisjoner – også i britiske banker – for å hindre at de blir beslaglagt. Det internasjonale rettssystemet er under angrep. Samtidig bombes Gaza, hvor forholdene er verre enn noen gang. «Verdenssamfunnet er altfor stille. Det er himmelstormende kontrast mellom det som skjer i Gaza og det fokuset det får», sa utenriksminister Espen Barth Eide til NTB i går. Det har han helt rett i.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.