Leder

Angriper domstolene

Mari Skurdal

I går startet en fem dager lang høring i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag i Nederland. Målet er å gi en vurdering av om Israels stans i nødhjelp til Gazastripa bryter folkeretten. Det var Norge som fikk med seg FNs hovedforsamling på å be domstolen om en slik vurdering, etter at Israel 2. mars stengte alle muligheter for innføring av nødhjelp til området og forbød FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, Unrwa. Verdens matvareprogram sa før helga at alle deres lagre på Gazastripa var tomme. Israel boikotter høringen. På en pressekonferanse i går sa Israels utenriksminister Gideon Saar at «FN er blitt en råtten, antiisraelsk og antisemittisk organisasjon».

«Forholdene på Gaza er verre enn noen gang.»

Israels voldsomme angrep på FN-domstolen viser at landet ser alvorlig på de internasjonale, rettslige prosessene som nå pågår. I tillegg til høringen i ICJ arbeider Israel for å stanse en annen internasjonal domstol, Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har sendt ut arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for medvirkning til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza. Israel nøyer seg ikke med å skjelle ut rettsinstansene hvor sakene går. I tillegg pågår en uhørt kampanje mot dommere og advokater som er delaktige i rettsprosessene. Og det stanser ikke der. Også den internasjonale ekspertisen på folkerett angripes nå av Israels tette partner USA.

Søndag skrev den britiske avisa The Observer at det britiske utenriksdepartementet har advart noen av Storbritannias fremste menneskerettsadvokater om at de kan bli mål for amerikanske sanksjoner. Ifølge britisk UD kan de og deres familier bli nektet adgang til USA, og mer sensasjonelt anbefales de å sikre sine finansielle posisjoner – også i britiske banker – for å hindre at de blir beslaglagt. Det internasjonale rettssystemet er under angrep. Samtidig bombes Gaza, hvor forholdene er verre enn noen gang. «Verdenssamfunnet er altfor stille. Det er himmelstormende kontrast mellom det som skjer i Gaza og det fokuset det får», sa utenriksminister Espen Barth Eide til NTB i går. Det har han helt rett i.

Leder

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.

Bjørgulv Braanen

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Mari Skurdal

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Bendik Wold