Leder

Angriper domstolene

Mari Skurdal

I går startet en fem dager lang høring i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag i Nederland. Målet er å gi en vurdering av om Israels stans i nødhjelp til Gazastripa bryter folkeretten. Det var Norge som fikk med seg FNs hovedforsamling på å be domstolen om en slik vurdering, etter at Israel 2. mars stengte alle muligheter for innføring av nødhjelp til området og forbød FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, Unrwa. Verdens matvareprogram sa før helga at alle deres lagre på Gazastripa var tomme. Israel boikotter høringen. På en pressekonferanse i går sa Israels utenriksminister Gideon Saar at «FN er blitt en råtten, antiisraelsk og antisemittisk organisasjon».

«Forholdene på Gaza er verre enn noen gang.»

Israels voldsomme angrep på FN-domstolen viser at landet ser alvorlig på de internasjonale, rettslige prosessene som nå pågår. I tillegg til høringen i ICJ arbeider Israel for å stanse en annen internasjonal domstol, Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har sendt ut arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for medvirkning til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza. Israel nøyer seg ikke med å skjelle ut rettsinstansene hvor sakene går. I tillegg pågår en uhørt kampanje mot dommere og advokater som er delaktige i rettsprosessene. Og det stanser ikke der. Også den internasjonale ekspertisen på folkerett angripes nå av Israels tette partner USA.

Søndag skrev den britiske avisa The Observer at det britiske utenriksdepartementet har advart noen av Storbritannias fremste menneskerettsadvokater om at de kan bli mål for amerikanske sanksjoner. Ifølge britisk UD kan de og deres familier bli nektet adgang til USA, og mer sensasjonelt anbefales de å sikre sine finansielle posisjoner – også i britiske banker – for å hindre at de blir beslaglagt. Det internasjonale rettssystemet er under angrep. Samtidig bombes Gaza, hvor forholdene er verre enn noen gang. «Verdenssamfunnet er altfor stille. Det er himmelstormende kontrast mellom det som skjer i Gaza og det fokuset det får», sa utenriksminister Espen Barth Eide til NTB i går. Det har han helt rett i.

Leder

Svekket valgdel­ta­kelse

En undersøkelse utført av Telemarksforsking på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, omtalt i Nationen, viser lavere deltakelse ved kommunevalg i sammenslåtte kommuner. De kommunene som ble sammenslått, hadde i gjennomsnitt en nedgang på 1,7 prosent i valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2023. Tilbakegangen var størst i små kommuner med mindre enn 3000 innbyggere, der den var på hele fire prosent. Rapporten peker på at årsakene til nedgangen i den gjennomsnittlige valgdeltakelsen i sammenslåtte kommuner kan ha sammenheng med en følelse av mindre innflytelse. Dette underbygges med at i kommuner som utgjorde under 20 prosent av innbyggertallet i den nye kommunen, er tilbakegangen betydelig større sammenliknet med kommuner som ikke slo seg sammen. Flere undersøkelser viser at dess mindre kommunene er, dess mer deltar befolkningen i politikk på kommunenivå. Det er kanskje ikke så mange som husker det i dag, men en av begrunnelsene for Solberg-regjeringens kommunereform var styrket lokaldemokrati.

Bjørgulv Braanen

For lik med forlik

Etter at Senterpartiet forlot regjeringen, er det som om Arbeiderpartiet er seg selv igjen. Trøstesløse målinger, personalproblemer og politisk fomling virket som den nye normalen, men så kom januar 2025. I løpet av noen hektiske dager utrettet statsminister Støre det ene mirakelet etter det andre: Han løste strømpriskrisa, sikret forholdet til EU og brakte Jens Stoltenberg tilbake til livet som Ap-politiker. Med handlekrafta kom også velgerne tilbake. Ap ligger nå med et snitt på 28,5 prosent på målingene (mot 17,2 prosent i desember), og rødgrønt flertall er innen rekkevidde. Mange på venstresida har kjent på en lettelse over at ørnen blant partiene er på vingene igjen. Men i SV, Senterpartiet og Rødt er det òg en følelse at Arbeiderpartiet flyr litt vel høyt.

Lars Vegstein

Siste sjanse til å begeistre

Tirsdag begynner forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om revidert nasjonalbudsjett. Det blir siste gang de tre partiene forhandler om budsjett i denne stortingsperioden, og en siste anledning til å flytte på milliardene før valget til høsten. Da han la fram regjeringens budsjettforslag tidligere i mai, advarte finansminister Jens Stoltenberg mot å forvente de helt store endringene. Det kommer ingen nye satsinger nå, lød Stoltenbergs advarsel til SV og Sp: Det eneste de kan håpe på, er mindre justeringer av statsbudsjettet de rødgrønne ble enige om i høst. Stoltenberg begrunner nøysomheten dels med at staten ikke må skape prispress i økonomien, og dels med at handlingsrommet allerede er spist opp av satsinger på forsvar, Ukraina og beredskap. Både Senterpartiet og SV har valgt å vende det døve øret til Stoltenbergs formaninger. Sp har varslet at de vil kreve kutt i matmomsen fra 15 til 10 prosent i forhandlingene.

Lars Vegstein