Leder

Angriper domstolene

I går startet en fem dager lang høring i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag i Nederland. Målet er å gi en vurdering av om Israels stans i nødhjelp til Gazastripa bryter folkeretten. Det var Norge som fikk med seg FNs hovedforsamling på å be domstolen om en slik vurdering, etter at Israel 2. mars stengte alle muligheter for innføring av nødhjelp til området og forbød FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, Unrwa. Verdens matvareprogram sa før helga at alle deres lagre på Gazastripa var tomme. Israel boikotter høringen. På en pressekonferanse i går sa Israels utenriksminister Gideon Saar at «FN er blitt en råtten, antiisraelsk og antisemittisk organisasjon».

«Forholdene på Gaza er verre enn noen gang.»

Israels voldsomme angrep på FN-domstolen viser at landet ser alvorlig på de internasjonale, rettslige prosessene som nå pågår. I tillegg til høringen i ICJ arbeider Israel for å stanse en annen internasjonal domstol, Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har sendt ut arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant for medvirkning til krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Gaza. Israel nøyer seg ikke med å skjelle ut rettsinstansene hvor sakene går. I tillegg pågår en uhørt kampanje mot dommere og advokater som er delaktige i rettsprosessene. Og det stanser ikke der. Også den internasjonale ekspertisen på folkerett angripes nå av Israels tette partner USA.

Søndag skrev den britiske avisa The Observer at det britiske utenriksdepartementet har advart noen av Storbritannias fremste menneskerettsadvokater om at de kan bli mål for amerikanske sanksjoner. Ifølge britisk UD kan de og deres familier bli nektet adgang til USA, og mer sensasjonelt anbefales de å sikre sine finansielle posisjoner – også i britiske banker – for å hindre at de blir beslaglagt. Det internasjonale rettssystemet er under angrep. Samtidig bombes Gaza, hvor forholdene er verre enn noen gang. «Verdenssamfunnet er altfor stille. Det er himmelstormende kontrast mellom det som skjer i Gaza og det fokuset det får», sa utenriksminister Espen Barth Eide til NTB i går. Det har han helt rett i.

Leder

En farlig kampanje

Den britiske avisa The Guardian publiserte denne uka et intervju med to av dommerne i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag som for tida sanksjoneres av USA. Donald Trump har siden han overtok presidentembetet for litt over et år siden systematisk arbeidet for å svekke domstolen, etter at den utstedte arrestordre på israelske ledere for krigsforbrytelser under den siste Gaza-krigen. Til nå har USA sanksjonert elleve ansatte ved domstolen, inkludert sjefaktor og åtte dommere. Blant dem er kanadiske Kimberly Post. Hun har tidligere jobbet med FNs sanksjonsprogram, men ble likevel overrasket over hvor omfattende sanksjonene var. Hun mistet alle kredittkort, uansett hvor de var utstedt.

Etnisk rensing

I en kronikk i avisa Haaretz skriver Israels tidligere statsminister Ehud Olmert en kronikk med tittelen: «En bosetterdrevet kampanje for å etnisk rense palestinere er i gang på Vestbredden. Israels sikkerhetsapparat er medskyldig.» Olmert har også tidligere kritisert israelske myndigheter. For snart et år siden rykket han ut i samme avis og mente at Israels krig på Gaza var krigsforbrytelser. Nå retter han blikket mot Vestbredden, hvor militser av unge israelere herjer med palestinske innbyggere. De brenner oliventrær, forstyrrer landbruket, banker opp folk og tenner på boliger – alt uten inngripen fra israelsk politi, etterretning eller jødiske innbyggere. «I en stat som fungerer som den skal (og Israel har ikke vært en velfungerende stat på flere år), ville politiet, statsadvokatembetet, domstolene, regjeringen, statsministeren og presidenten ha stilt seg imot disse opprørerne», skriver Olmert. I stedet ser han det motsatte: en blanding av stille støtte og aktiv heiing.

Fire år med krig i Ukraina

Til uka er det fire år siden Russland invaderte nabolandet Ukraina. Det har vært fire år med dødelig skyttergravskrigføring langs østfronten, samtidig som Russland har angrepet store byer vest i Ukraina. I vinter har russerne blant annet angrepet kraftverk som forsyner hovedstaden Kyiv med elektrisitet, slik at titusenvis av boliger har stått uten oppvarming. Da blir det kaldt når temperaturen faller under 20 minus. Langs frontlinjene i øst har russerne hatt lite framgang i år. Etterretningskilder gjengitt i internasjonale medier sier at landet også sliter med rekruttering.