Leder

Overhaling?

Et bilde fra 1983 viser amerikanske bilarbeidere gå løs på en Toyota med slegger. Det er lett å se at bildet er iscenesatt av fagforeningen United Auto Workers, for foran raseringen av den japanskproduserte bilen står et skilt med foreningens logo og krav: «If you sell in America, build in America». Globaliseringen var den gang i startfasen, og selskap tjente gode penger på å flytte produksjon til land hvor arbeidskrafta var billigere. For nyliberale økonomer går regnestykket i pluss for alle, fordi varene da skal bli billigere for forbrukerne, samtidig som profitten øker. Ideen var at bilarbeiderne i USA eller andre steder hvor industriarbeidsplasser forsvant, ville gå over til jobber innen tjenesteyting eller liknende. Det som har skjedd, er at reallønna for amerikanske arbeidere har stagnert. Fremadstormende økonomier som Kina har bygget opp industri, men også tatt igjen det teknologiske forspranget Vesten hadde.

«Reallønna har stagnert.»

Vestlig fagbevegelse og venstreside protesterte høylytt mot globaliseringens konsekvenser – bråbremsen i lønnsutviklingen, tapet av arbeidsplasser og utnyttingen av arbeidskraft i utviklingsland. Kritikken har ikke minst vært rettet mot frihandelsavtalene som gjør systemet mulig. Den amerikanske venstreprofilen Bernie Sanders er blant dem som har kritisert flere slike avtaler. Han har blant annet omtalt USAs handelspolitikk med Kina som «en enorm feil som trenger fullstendig overhaling» fordi amerikanske jobber blir flyttet utenlands.

Lenge sto amerikansk høyreside last og brast med frihandelsregimet, som tjente deres rike sponsorer. For en stat blir det til slutt likevel et problem når folk mister jobben og lønningene står stille. Staten og storselskapene hadde ikke sammenfallende interesser likevel. I en tale til investorer i Washington før helga forklarte USAs visepresident J.D. Vance at Trump-administrasjonens tollregime skal gjøre det lønnsomt å flytte arbeidsplasser og industri hjem igjen. Trump er kjent for å ville ha tilbakebetaling fra alle og enhver, men det fins åpenbart unntak: store, amerikanske selskap. I stedet for å kreve noe tilbake fra USAs rikeste lovet Vance dem store skattekutt i bytte mot hjemlig investering. Det nyliberale handelssystemet trenger en overhaling, men nok en gang tilpasses den billionærklassen.

Leder

Benjamin

I dag er det 25 år siden det rasistiske knivdrapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen (1985–2001) på Åsbråten på Holmlia i Oslo. Drapet ble utført av to med bakgrunn fra det nynazistiske Boot Boys-miljøet. Ifølge kjæresten til en av de dømte var de «på utkikk etter noen utlendinger som kunne tas». Grunnen til at Benjamin ble knivstukket og drept, var ene og aleine hans hudfarge. Mer enn 40.000 mennesker deltok i fakkeltoget til minne om Benjamin. Da han ble gravlagt, markerte skoler over hele landet motstand mot rasisme med ett minutts stillhet og flagging på halv stang. Det ble opprettet et minnefond av Benjamins mor, Marit Hermansen, og hvert år deles Benjaminprisen ut til en skole som driver forebyggende antirasistisk arbeid. Norsk-ghanesiske Benjamin ble et symbol på kampen mot rasismen også i andre land, og Michael Jackson dediserte albumet «Invincible» til ham.

USAs nikke­dok­ker

Canadas statsminister Mark Carney har fått mye ros for sin tale til Verdens økonomiske forum i Davos denne uka. Carney sa at Vesten står midt i et brudd med det som har vært den regelbaserte verdensordenen siden 1945, en orden som delvis har vært en fiksjon. Nå ba han om ærlighet, for alle vet egentlig at vestlige land har tilpasset folkerett og handelsregler etter USAs interesser, i den tro at ettergivenhet kjøper trygghet. Blant dem som hyllet talen, var den britiske politiske strategen Alistair Campbell. «Taler betyr fortsatt noe. Og det var et privilegium å være i rommet og høre @markjcarney holde en av de beste og mest betydningsfulle talene på lang tid», skrev han på sosiale medier.

Såret som ikke vil gro

Europeiske ledere puster lettet ut etter at Donald Trump har sagt at han ikke vil invadere Grønland og har lagt bort tolltruslene. Den dype avgrunnen mellom europeiske land og USA består likevel etter Trumps tale på World Economic Forum i Davos. Her viste han hvilket dyp forakt han nærer for europeiske politikere og hvilke midler han er villig til å bruke for å ydmyke og trakassere dem. For åpen mikrofon forsøkte han å latterliggjøre Emmanuel Macron som en hjelpeløs franskmann, som Trump kunne tvinne rundt lillefingeren, til tross for noen spede franske «no, no, no». Da Sveits’ «statsminister», sannsynligvis tidligere president Karin Keller-Sutter, ringte for å protestere mot den varslede tollen på 30 prosent, kunne Trump fortelle at hun i samtalen «rubbed me the wrong way», altså ikke strøk ham riktig med hårene – så han satte like godt opp tollen til 39 prosent. «Uten USA ville dere ikke ha hatt et land», slo han fast.