Leder

Overhaling?

Et bilde fra 1983 viser amerikanske bilarbeidere gå løs på en Toyota med slegger. Det er lett å se at bildet er iscenesatt av fagforeningen United Auto Workers, for foran raseringen av den japanskproduserte bilen står et skilt med foreningens logo og krav: «If you sell in America, build in America». Globaliseringen var den gang i startfasen, og selskap tjente gode penger på å flytte produksjon til land hvor arbeidskrafta var billigere. For nyliberale økonomer går regnestykket i pluss for alle, fordi varene da skal bli billigere for forbrukerne, samtidig som profitten øker. Ideen var at bilarbeiderne i USA eller andre steder hvor industriarbeidsplasser forsvant, ville gå over til jobber innen tjenesteyting eller liknende. Det som har skjedd, er at reallønna for amerikanske arbeidere har stagnert. Fremadstormende økonomier som Kina har bygget opp industri, men også tatt igjen det teknologiske forspranget Vesten hadde.

«Reallønna har stagnert.»

Vestlig fagbevegelse og venstreside protesterte høylytt mot globaliseringens konsekvenser – bråbremsen i lønnsutviklingen, tapet av arbeidsplasser og utnyttingen av arbeidskraft i utviklingsland. Kritikken har ikke minst vært rettet mot frihandelsavtalene som gjør systemet mulig. Den amerikanske venstreprofilen Bernie Sanders er blant dem som har kritisert flere slike avtaler. Han har blant annet omtalt USAs handelspolitikk med Kina som «en enorm feil som trenger fullstendig overhaling» fordi amerikanske jobber blir flyttet utenlands.

Lenge sto amerikansk høyreside last og brast med frihandelsregimet, som tjente deres rike sponsorer. For en stat blir det til slutt likevel et problem når folk mister jobben og lønningene står stille. Staten og storselskapene hadde ikke sammenfallende interesser likevel. I en tale til investorer i Washington før helga forklarte USAs visepresident J.D. Vance at Trump-administrasjonens tollregime skal gjøre det lønnsomt å flytte arbeidsplasser og industri hjem igjen. Trump er kjent for å ville ha tilbakebetaling fra alle og enhver, men det fins åpenbart unntak: store, amerikanske selskap. I stedet for å kreve noe tilbake fra USAs rikeste lovet Vance dem store skattekutt i bytte mot hjemlig investering. Det nyliberale handelssystemet trenger en overhaling, men nok en gang tilpasses den billionærklassen.

Leder

Under­buds­for­ned­relse

I Mikael Niemis roman «Stein i silke», som utkom på norsk i fjor, møter vi husmenn og veiarbeidere i Pajala i Tornedalen Nord-Sverige. I en nøkkelscene i boka er de i hovedsak finsktalende arbeiderne samlet på veiselskapets kontor. Her gjennomføres en slags omvendt auksjon, hvor de lutfattige mennene må underby hverandre i kampen om å sikre seg en arbeidskontrakt for sesongen. Og det er alltid en som er villig til å gå så lavt at det knapt går an å leve av det tunge kroppsarbeidet; desperasjonen er til å ta og føle på i Norrbotten i 1930. Siden den gang har Sverige og Skandinavia forandret seg fullstendig. Menneskelig anstendighet støttes opp av utbygde velferdssystemer og jevnlige lønnsforhandlinger.

En tordentale

I sin hovedtale under fredspristildelingen i Oslo rådhus i går rettet Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes flere stikk mot kritikerne av årets tildeling til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado. Han sa at det er lett å være prinsipiell når det ikke er ens egen frihet som står på spill: «Men ingen demokratibevegelse har kjempet under perfekte forhold. De må håndtere dilemmaer som vi andre slipper å forholde oss til, og må ofte velge mellom det vanskelige og det umulige. Likevel – fra trygg avstand – forventer mange at Venezuelas demokratiske opposisjon skal føre sin kamp med en moralsk reinhet som deres motstandere aldri viser». Det er en legitim påpekning. Frydnes har også rett i at den som støtter demokrati som styresett, ikke bare kan støtte mennesker som deler ens egne politiske syn. Mer problematisk ble talen da Frydnes sidestilte kritisk journalistikk om årets tildeling med desinformasjon og propaganda.

Mye på spill

Norge er midt inne i intense forhandlinger om fornyelse av fiskeriavtalen med Russland i Barentshavet. Det kan ende med at et 50-årig samarbeid slås i stykker. Også under den kalde krigen ble Norge og Russland enige om kvoter og sørget for en levedyktig torskebestand i Barentshavet. Nå kan det være over. Samarbeidet med Russland i nord omfatter også søk- og redningsoperasjoner og tiltak mot oljeforurensning. Det er et åpent spørsmål i hvilken grad de vestlige sanksjonene mot Russland har den ønskede effekt, men uansett er det mange unntak som skal sikre at livsnødvendig samarbeid fortsetter. Matvarer er for eksempel unntatt.