Et bilde fra 1983 viser amerikanske bilarbeidere gå løs på en Toyota med slegger. Det er lett å se at bildet er iscenesatt av fagforeningen United Auto Workers, for foran raseringen av den japanskproduserte bilen står et skilt med foreningens logo og krav: «If you sell in America, build in America». Globaliseringen var den gang i startfasen, og selskap tjente gode penger på å flytte produksjon til land hvor arbeidskrafta var billigere. For nyliberale økonomer går regnestykket i pluss for alle, fordi varene da skal bli billigere for forbrukerne, samtidig som profitten øker. Ideen var at bilarbeiderne i USA eller andre steder hvor industriarbeidsplasser forsvant, ville gå over til jobber innen tjenesteyting eller liknende. Det som har skjedd, er at reallønna for amerikanske arbeidere har stagnert. Fremadstormende økonomier som Kina har bygget opp industri, men også tatt igjen det teknologiske forspranget Vesten hadde.
«Reallønna har stagnert.»
Vestlig fagbevegelse og venstreside protesterte høylytt mot globaliseringens konsekvenser – bråbremsen i lønnsutviklingen, tapet av arbeidsplasser og utnyttingen av arbeidskraft i utviklingsland. Kritikken har ikke minst vært rettet mot frihandelsavtalene som gjør systemet mulig. Den amerikanske venstreprofilen Bernie Sanders er blant dem som har kritisert flere slike avtaler. Han har blant annet omtalt USAs handelspolitikk med Kina som «en enorm feil som trenger fullstendig overhaling» fordi amerikanske jobber blir flyttet utenlands.
Lenge sto amerikansk høyreside last og brast med frihandelsregimet, som tjente deres rike sponsorer. For en stat blir det til slutt likevel et problem når folk mister jobben og lønningene står stille. Staten og storselskapene hadde ikke sammenfallende interesser likevel. I en tale til investorer i Washington før helga forklarte USAs visepresident J.D. Vance at Trump-administrasjonens tollregime skal gjøre det lønnsomt å flytte arbeidsplasser og industri hjem igjen. Trump er kjent for å ville ha tilbakebetaling fra alle og enhver, men det fins åpenbart unntak: store, amerikanske selskap. I stedet for å kreve noe tilbake fra USAs rikeste lovet Vance dem store skattekutt i bytte mot hjemlig investering. Det nyliberale handelssystemet trenger en overhaling, men nok en gang tilpasses den billionærklassen.