Leder

Lurt å vente med ny lov

I påskeuka har en av Nordens ledende jurister innen konstitusjonell rett, professor ved Universitetet i Oslo Benedikte Moltumyr Høgberg, skrevet en rekke kritiske innsigelser til regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven på Facebook. Loven gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til å beordre sivilbefolkningen i Norge – deg og meg – til arbeid i tilfelle «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Det går an å se for seg kriser hvor landet vil trenge flere hender i landbruket, i støttefunksjoner rundt forsvaret eller helsevesenet. Dagens beredskapslov gir allerede utvidede fullmakter til regjeringen under kriser, men det nye lovverket går lenger. Ifølge Høgberg er det mest problematiske at Stortingets kontrollfunksjon settes til side, og at det attpåtil kan skje ved kriser som er svært uklart formulert. Hva betyr det at Norges «sikkerhet er i fare»? Holder det at politiet anholder en terrorist eller at det skjer et kabelbrudd i Østersjøen?

«Lovforslaget har fått lite oppmerksomhet.»

Sivlibeskyttelsesloven har vært gjennom både høring og en første behandling i Stortinget. En siste votering skal gjennomføres i dag, og fram til i går var det ventet at loven ville få samme flertallet som før påske, da Ap, Høyre, Sp, KrF og Frp stemte for. Etter Høgbergs innsigelser har imidlertid Frp bedt om utsettelse, eller så vil partiet stemme ned forslaget i sin nåværende form. Det er fornuftig. Tunge aktører som LO, NHO, jussmiljøet og KS var svært kritiske til lovforslaget i høringsrunden. I en breiere offentlighet har lovforslaget fått lite oppmerksomhet: Nettavisens Erik Stephansen skriver at han knapt finner dekning i norske medier. Ekstraordinær flytting av makt fordrer brei offentlig behandling, slik at både politikere og allmennheten er godt opplyst.

Maktfordeling er et sentralt prinsipp i vårt demokrati. Unntak kan være nødvendige når Stortinget er forhindret fra å samles, slik krigens elverumsfullmakt eller konstitusjonell nødrett åpner for. Med den nye loven kan regjeringen sette Stortinget til side også når det er i full funksjon. Er det noe både europeisk historie og samtida viser oss, så er det at utøvende makt kan utnytte slike muligheter til egen fordel.

Leder

Dette holder ikke, Støre!

Uten offentlig debatt, og uten en eneste utgreiing eller høring, har statsminister Jonas Gahr Støre gjort Norge til del av det franske kjernevåpeninitiativet. Selv Sveriges regjering klarte å lire av seg et 42 siders grunnlagsdokument før Riksdagen bestemte seg for å forlate 200 års alliansefrihet og hastesøkte om Nato-medlemskap i 2022. Støres regjering har ikke lagt fram så mye som ett argument til diskusjon før Norge legges under Frankrikes atomvåpenparaply. Det eneste Støre har gjort, er å avklare saken med et knippe utvalgte partier på Stortinget. En historisk og svært alvorlig beslutning om norsk sikkerhetspolitikk er truffet uten at verken folket eller et samlet storting er informert. Det er dypt urovekkende, særlig fordi den norske innordningen under franske atomvåpen skjer samtidig som vi inngår en avtale om gjensidig forsvar med franskmennene etter modell av Natos artikkel 5. Den sier at et angrep på én anses som et angrep på alle.

En stor utfordring

Nordmenn har den siste tida blitt mer kritiske til innvandring, viser Integreringsbarometeret, som siden 2005 har undersøkt nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Mer enn halvparten mener Norge bør ta imot færre innvandrere. Sett over tid har det vært sterkest økning i andelen som svarer at Norge bør ta imot «betydelig færre» innvandrere enn i dag, fra 19 prosent i 2017 til 30 prosent i den siste målingen fra 2025. Nær halvparten av oss (48 prosent) mener også at det går «ganske dårlig» eller «meget dårlig» med integreringen. Fram til 2023 har et flertall i Norge også kunnet defineres som «framtidsoptimister» med tanke på integreringen. Også dette bildet har gradvis endret seg, skriver forskerne fra Institutt for samfunnsforskning, som står bak undersøkelsen: Andelen optimister har vært synkende siden 2019, og i fjor kjente flertallet seg ikke igjen i noen positiv framtidsvisjon for forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen. Mange årsaker kan forklare holdningsendringene, ifølge rapporten.

Fire nye år for Frede­riksen

Tautrekkingen om ny regjeringsdannelse i Danmark etter folketingsvalget 24. mars har trukket ut i tid, men etter over 60 dagers seigpining er det nå duket for en ny regjering med Mette Frederiksen som statsminister. Hun kan slå Poul Schlüter, som satt i litt over ti år, på målstreken og bli Danmarks lengst sittende statsminister i etterkrigstida. Veien fram har vært lang fordi det ikke ble noe entydig blått eller rødt flertall i Folketinget etter valget. Lars Løkke Rasmussen og hans Moderaterne havnet på vippen. Hans kongstanke har vært en midtenregjering, som ikke er basert på støtte fra fløypartier som venstreradikale Enhedslisten og høyreradikale Dansk Folkeparti. Den mest åpenbare løsningen har hele tida vært en sentrumvenstre-regjering av Socialdemokratiet, SF, De radikale og Moderaterne, med parlamentarisk støtte fra Enhedslisten, men etter en tids sonderinger fra Mette Frederiksen om en slik regjering, presset Løkke Rasmussen fram at stafettpinnen skulle gis videre til de borgerlige.