Leder

Lurt å vente med ny lov

I påskeuka har en av Nordens ledende jurister innen konstitusjonell rett, professor ved Universitetet i Oslo Benedikte Moltumyr Høgberg, skrevet en rekke kritiske innsigelser til regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven på Facebook. Loven gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til å beordre sivilbefolkningen i Norge – deg og meg – til arbeid i tilfelle «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Det går an å se for seg kriser hvor landet vil trenge flere hender i landbruket, i støttefunksjoner rundt forsvaret eller helsevesenet. Dagens beredskapslov gir allerede utvidede fullmakter til regjeringen under kriser, men det nye lovverket går lenger. Ifølge Høgberg er det mest problematiske at Stortingets kontrollfunksjon settes til side, og at det attpåtil kan skje ved kriser som er svært uklart formulert. Hva betyr det at Norges «sikkerhet er i fare»? Holder det at politiet anholder en terrorist eller at det skjer et kabelbrudd i Østersjøen?

«Lovforslaget har fått lite oppmerksomhet.»

Sivlibeskyttelsesloven har vært gjennom både høring og en første behandling i Stortinget. En siste votering skal gjennomføres i dag, og fram til i går var det ventet at loven ville få samme flertallet som før påske, da Ap, Høyre, Sp, KrF og Frp stemte for. Etter Høgbergs innsigelser har imidlertid Frp bedt om utsettelse, eller så vil partiet stemme ned forslaget i sin nåværende form. Det er fornuftig. Tunge aktører som LO, NHO, jussmiljøet og KS var svært kritiske til lovforslaget i høringsrunden. I en breiere offentlighet har lovforslaget fått lite oppmerksomhet: Nettavisens Erik Stephansen skriver at han knapt finner dekning i norske medier. Ekstraordinær flytting av makt fordrer brei offentlig behandling, slik at både politikere og allmennheten er godt opplyst.

Maktfordeling er et sentralt prinsipp i vårt demokrati. Unntak kan være nødvendige når Stortinget er forhindret fra å samles, slik krigens elverumsfullmakt eller konstitusjonell nødrett åpner for. Med den nye loven kan regjeringen sette Stortinget til side også når det er i full funksjon. Er det noe både europeisk historie og samtida viser oss, så er det at utøvende makt kan utnytte slike muligheter til egen fordel.

Leder

Helse­fore­tak, tredje forsøk

Det har lenge vært flertall i Stortinget mot helseforetaksmodellen som ble vedtatt med ekspressfart i 2001. Men de som ønsker seg en annen modell, har ikke vært i stand til å samle seg om et alternativ. To ganger tidligere er modellen utredet, sist på bestilling av Ingvild Kjerkol (Ap), men med en uttrykkelig presisering om at utrederne ikke skulle vurdere alternativer. Nå gjør Senterpartiet, som i går hadde seminar på Stortinget om saken, et tredje forsøk. Et grunnleggende problem med styringen av landets sykehus er at de er forpliktet til å drive etter regnskapsloven på linje med private selskaper. Det betyr at alle investeringer i nybygg og vedlikehold må tas fra drifta. Først må det bygges opp egenkapital, som må finansieres gjennom redusert pasientomsorg.

Pride­flag­ging på fast dag?

Natt til lørdag ble alle regnbueflagg i Volda og Ørsta revet ned. Det er ikke første gang prideflagg rives ned eller skjendes. Slik ødelegges det som er ment å være en positiv markering for inkludering. Daværende Fri-leder Inge Alexander Gjestvang sa til NRK i 2021 at «Når de flaggene blir påtent eller revet ned eller klipt opp, sender det noen sterke negative signaler om at vi kanskje ikke er ønsket eller velkommen». Samme år endret Stortinget loven om flagging på kommunens offentlige bygninger, slik at det nå er mulig å heise prideflagg på kommunale flaggstenger uten at det foregår et relatert arrangement. Flere skoler og kommunehus har i årene etterpå flagget med regnbueflagget. En utfordring er at det ikke er så enkelt å vite når flagget skal heises.

Moralsk forplik­telse

Et stort flertall på LO-kongressen stemte for en internasjonal boikott av Israel hvis ikke okkupasjonen av palestinske områder opphører innen september. LO mener også at Oljefondet bør trekke investeringene sine i selskaper som bidrar til opprettholdelse av okkupasjonen. Vedtaket ble gjort på tross av advarsler fra utenriksminister Espen Barth Eide, som viste til at Norge ikke har tradisjon for å boikotte aleine. Regjeringen har også vært opptatt av at Oljefondet ikke skal brukes politisk. Samtidig innleder Israel en ny og intensiv offensiv på Gazastripa. Statsminister Benjamin Netanyahu har varslet at soldatene går inn for å bli, og at Gazas 2,1 millioner innbyggere vil bli flyttet. Ifølge Israels finansminister Bezalel Smotrichs er målet «total ødeleggelse» av Gaza innen de neste seks månenedene, mens befolkningen skal stues sammen på en liten stripe land.