Leder

Bazooka i bakhånd

I EU-kretser har det vært snakket om å avfyre en handelspolitisk «bazooka» som svar på Donald Trumps tolltrusler. Utskytningen ble stilt i bero da presidenten utsatte tollen i 90 dager. En del av EUs «rakettforsvar» er å sette sterkere begrensninger på de amerikanske tek-oligarkenes uhemmede og delvis lovløse virksomhet. Når Trump snakker om et handelsunderskudd til andre land, er ikke denne virksomheten inkludert. For varer har USA et handelsunderskudd, men for tjenester er det motsatt.

«Utskytningen ble stilt i bero.»

Dagens Næringsliv siterer Polens utenriksminister Radoslaw Sikorsky, som har framholdt at hver gang noen bruker Uber, går en del av gebyret til USA. Hver gang vi ser en Netflix­-film, går det penger til USA. Hver gang vi bruker sosiale medier eller kunstig intelligens, tjener amerikanske bedrifter på det. Tek-gigantene har i lang tid bidratt til å underminere europeisk kultur- og næringsvirksomhet. Skal EU og andre europeiske land svare effektivt på Trumps utpressingspolitikk, kreves det tiltak mot disse – til varig fordel for europeisk næringsliv og sivilsamfunn.

Europeiske land må stille krav om at selskaper som skal operere her, følger nasjonal lovgivning og ikke amerikansk. Det kan være aktuelt å utestenge enkelte selskap fra offentlige anbud eller å nekte amerikanske selskaper å bruke patentene sine i Europa. EU har begynt dette arbeidet, men det står svært mye igjen. EU-kommisjonen skal snart utstede bøter til Apple og Meta for overtredelse av EUs anti-trustlovgivning og EUs digitale markedslov, men det er langt fra tilstrekkelig. Trump frykter mest av alt forsøk på å begrense den globale virksomheten til tek-selskapene, som presidenten fungerer som et politisk redskap for. Avhengigheten av amerikanske selskapers plattformer og skytjenester truer suvereniteten til europeiske stater, som må sikre egen infrastruktur, programvare og offentlige kommunikasjonsplattformer. Å ramme amerikanske tek-giganter vil oppfattes som mottiltak mot USAs straffetoller, men det bør i tillegg være permanente politikkendringer som sikrer europeiske land kontroll over samfunnskritisk infrastruktur og verdi- og næringskjeder, som er avgjørende for velstand, trygghet og suverenitet.

Leder

Piketty ser lyst på det

«Jeg er, som vanlig, en veldig idealistisk optimist», sier stjerneøkonomen Thomas Piketty i et intervju med Financial Times. Det er forfriskende å lese noen som titter ut på verden og ser kimer til håp, og håpet, det finner Piketty i bevegelsen mot likhet – en mer enn 200 år lang tradisjon som til tross for sine opp- og nedturer vil fortsette. Hva som er galt akkurat nå, har Piketty skrevet utførlig om tidligere: stigende økonomisk og politisk ulikhet. Når konsentrasjonen av rikdom blir for ekstrem, blir demokratisk styring vanskelig. Men det kan altså snu, mener den franske økonomen. Han mener omfordeling presser seg fram, og at det må begynne med en skattlegging av de aller rikeste. I Pikettys univers er sentrumsposisjonen allerede på vei inn i forglemmelsen.

Tida maner til samling

Israels utenriksdepartement publiserte på søndag et karakterdrap på statsminister Jonas Gahr Støre på meldingsplattformen X. Årsaken var at han talte på den årlige minnemarkeringen for Krystallnatta, arrangert av LO, Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Senter. Hvert år mobiliserer de til fakkeltog for å minnes Novemberpogromen i 1938, da 7000 jødiske hjem, synagoger og forretninger i Tyskland ble angrepet av Adolf Hitlers voldelige tilhengere. Etter 7. oktober har de jødiske menighetene ikke deltatt i markeringen, men heller holdt sin egen. Flere av arrangørene er svært aktive i propalestinsk arbeid, og det har ført til splittelse med deler av det norske jødiske miljøet.

All makt til X og Grok?

Tre ganger om dagen: Så ofte legger Elon Musk ut mediekritiske kommentarer på plattformen X. Det viser en fersk rapport fra Reportere uten grenser, som har analysert mer enn tusen innlegg på Tesla-sjefens X-konto mellom september 2024 og september 2025. Høyest var aktiviteten like før presidentvalget i fjor, da Musk hadde flyttet inn i ei hytte på Trumps Mar-a-Lago. På én uke postet eller re-postet Musk 58 mediefiendtlige innlegg, hvorav flere anklaget «legacy media» for valginnblanding og spredning av «venstreekstrem propaganda». Samtidig som han med enkle slogans bakvasker redaktørstyrte medier – «AP stands for Associated Propaganda», lyder et typisk Musk-slagord – løfter han fram det han kaller «borgerjournalistikk» fra X-kontoer som «End Wokeness» og «Libs of Tiktok». Begge er ifølge faktasjekktjenesten Newsguard notoriske spredere av falske nyheter. Det siste året har Musk begynt å sirkle inn en ny hovedfiende: Wikipedia.