Leder

Et politisk skifte på gang

Ikke siden 1980-tallet har forsvar og sikkerhet vært en viktig sak for norske velgere, men nå har det snudd. Respons Analyse har gjennomført en store velger­undersøkelse for Aftenposten, og nå troner forsvar og sikkerhet som den aller viktigste saken for nordmenn for første gang på årevis. Respons har også spurt hvilket parti velgerne anser har best politikk på området, og da kommer Arbeiderpartiet best ut med 23,5 prosent, foran Høyre med 20,9 prosent. 12,3 prosent av nordmenn mener Fremskrittspartiet er best på området, mens Rødt sikrer seg fjerdeplassen med 3,4 prosent – foran Senterpartiet, Venstre og SV. For Arbeiderpartiet er velgerundersøkelsen full av gode nyheter. Mens Høyre i 2023 scoret best på sju av de 13 saksområdene nordmenn blir spurt om, er situasjonen i dag tvert om: Norske velgere mener Ap er best på seks av saksfeltene, mens Frp og Høyre bare regnes som best på to områder hver. Frp har sterkt sakseierskap til samferdsel og innvandring, men selve sakene er i dag langt nede på norske velgeres prioriteringsliste.

«Ord som oligarki er blitt del av dagligtalen.»

Så fort kan ting altså snu i politikken. De siste årene har en av de store fortellingene i norsk politikk vært at rikfolk nærmest blir plyndret av skatter og avgifter. Etter at Donald Trump tiltrådte som president i USA, omgitt av et kobbel av verdens aller rikeste, er oppmerksomheten snarere rettet mot hvordan store formuer korrumperer politikken. Ord som oligarki er blitt del av dagligtalen, og omsorgen med rikfolks lidelser forvitrer. Nå er saksfeltet «sosiale forskjeller i samfunnet» det tredje viktigste for velgere, rett bak «økonomi og arbeidsliv». I det hele tatt viser velgerundersøkelsen av det bør være mulig å vinne stortingsvalget i høst for et regjeringsalternativ med tyngdepunkt til venstre i det politiske landskapet, for sakseierskap kan avgjøre valg.

I møte med samtidas nedbrytende tendenser ser vi at vi både har noe å forsvare og noe godt å bygge videre på. Det er all grunn til å si nei takk til USAs politiske oppskrift, med skattesenkinger til de rikeste og angrep på offentlige institusjoner, venstrevridde og minoriteter. Det er håp i hengende snøre.

Leder

Den stille uke

Dagene vi nå befinner oss i kalles den stille uke. Fra palmesøndag til påskeaften sto orgelet tidligere urørt under gudstjenestene, og det var stille fra kirkeklokkene. Den norske kirke forteller at det hviler et dypt alvor over denne uka. Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen, viste til krigen i Midtøsten da han konstanterte på NRKs radioprogram «Mandagspanelet»: Denne uka ser ikke ut til å bli stille. Før helga ble det klart at tusenvis av amerikanske soldater er på vei til Midtøsten, og det som ser ut til å være forberedelsene til amerikanske bakkeoperasjoner i Iran. Mandag kom USAs president Donald Trump med en ny uttalelse på sin egen sosiale medieplattform Truth social. Der hevder han at en avtale snart kommer på plass.

Rimelig krav

For ei uke siden gikk startskuddet for årets lønnsforhandlinger. I år er lønnsoppgjøret et hovedoppgjør. Det betyr at det ikke bare forhandles om lønn, men også andre deler av tariffavtalen som pensjon og velferdsordninger. Først ut er som vanlig industrien. LO og Fellesforbundets leder Christian Justnes har forskuttering av sjukepenger som et av sine viktigste krav. Kravet omfatter også pleiepenger og foreldrepenger. Når en arbeidstaker blir sjuk, dekkes de første 16 dagene av arbeidsgiver.

Kostbar nedkjøling

Når Norges Bank i årets første pengepolitiske rapport skriver at Norges høye rente de siste årene har bidratt til «å kjøle ned økonomien», er det i realiteten økt ledighet den peker på. Sånn er logikken i pengepolitikken: Høyere ledighet fører til at det er flere søkere på hver jobb, og da presses lønningene ned og dermed også prisveksten. Norges Bank har i sitt mandat å bidra til at flest mulig er i jobb. Det ender likevel med at inflasjonsmålet blir det viktigste. Det til tross for at «usikkerhet» er et av de mest brukte ordene i årets rapport. Krigen i Midtøsten kaster nemlig lange skygger inn i norsk økonomi, og uansett om den avsluttes rask, vil konsekvensene strekke seg langt inn i framtida. LO har de siste årene blitt en sterk kritiker av å løse utenlandsimportert inflasjon med rentehevinger.