Leder

Et politisk skifte på gang

Mari Skurdal

Ikke siden 1980-tallet har forsvar og sikkerhet vært en viktig sak for norske velgere, men nå har det snudd. Respons Analyse har gjennomført en store velger­undersøkelse for Aftenposten, og nå troner forsvar og sikkerhet som den aller viktigste saken for nordmenn for første gang på årevis. Respons har også spurt hvilket parti velgerne anser har best politikk på området, og da kommer Arbeiderpartiet best ut med 23,5 prosent, foran Høyre med 20,9 prosent. 12,3 prosent av nordmenn mener Fremskrittspartiet er best på området, mens Rødt sikrer seg fjerdeplassen med 3,4 prosent – foran Senterpartiet, Venstre og SV. For Arbeiderpartiet er velgerundersøkelsen full av gode nyheter. Mens Høyre i 2023 scoret best på sju av de 13 saksområdene nordmenn blir spurt om, er situasjonen i dag tvert om: Norske velgere mener Ap er best på seks av saksfeltene, mens Frp og Høyre bare regnes som best på to områder hver. Frp har sterkt sakseierskap til samferdsel og innvandring, men selve sakene er i dag langt nede på norske velgeres prioriteringsliste.

«Ord som oligarki er blitt del av dagligtalen.»

Så fort kan ting altså snu i politikken. De siste årene har en av de store fortellingene i norsk politikk vært at rikfolk nærmest blir plyndret av skatter og avgifter. Etter at Donald Trump tiltrådte som president i USA, omgitt av et kobbel av verdens aller rikeste, er oppmerksomheten snarere rettet mot hvordan store formuer korrumperer politikken. Ord som oligarki er blitt del av dagligtalen, og omsorgen med rikfolks lidelser forvitrer. Nå er saksfeltet «sosiale forskjeller i samfunnet» det tredje viktigste for velgere, rett bak «økonomi og arbeidsliv». I det hele tatt viser velgerundersøkelsen av det bør være mulig å vinne stortingsvalget i høst for et regjeringsalternativ med tyngdepunkt til venstre i det politiske landskapet, for sakseierskap kan avgjøre valg.

I møte med samtidas nedbrytende tendenser ser vi at vi både har noe å forsvare og noe godt å bygge videre på. Det er all grunn til å si nei takk til USAs politiske oppskrift, med skattesenkinger til de rikeste og angrep på offentlige institusjoner, venstrevridde og minoriteter. Det er håp i hengende snøre.

Leder

Dette er ikke en våpenhvile

10. oktober trådte våpenhvilen i Gaza i kraft. Siden har 342 mennesker blitt drept, blant dem 67 barn, skriver Aftenposten. Israel kontrollerer fortsatt mer enn halvparten av arealet, og bombingen fortsetter om enn ikke like intenst som i de to foregående årene, så jevnlig. Våpenhvileavtalen tilsier at 600 lastebiler nødhjelp daglig skal komme til Gazas hardt prøvede befolkning, men tallet er likevel bare 150. Samtidig bomber Israel Libanon og Syria, og denne uka innledet landet også en ny militær offensiv på Vestbredden.

Mari Skurdal

Nytt politisk uten­for­skap

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til dels store forskjeller mellom hvem som blir sittende hjemme på valgdagen og hvem som går til urnene. Det bekrefter en utvikling over flere tiår, der sosial situasjon, lønnsnivå, utdanning og geografi har en stadig større betydning for i hvilken grad du stemmer. SSBs tall viser at 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå ikke brukte stemmeretten ved noen av de seks siste valgene. Blant dem med universitets- og høyskoleutdanning er det kun 2–3 prosent som ikke har stemt i noen av de siste seks valgene. I en SSB-artikkel som ble publisert i går, framgår det at blant dem med lang universitetsutdanning, er det 65 prosent som har stemt i alle de seks siste valgene, mot bare 27 prosent for folk med grunnskoleutdanning. Det er en tydelig tendens at utdanningsnivå, inntekt og bosted får stadig mer å si for om folk bruker stemmeretten eller ikke. I Oslo stemmer for eksempel folk i de østlige bydelene i betydelig mindre grad enn i de vestlige.

Bjørgulv Braanen

Det handler om politikk

I NRKs Debatten-sending forrige uke var representanter for de høyreorienterte nettavisene iNyheter og Document stilt opp vis-à-vis redaktører fra NRK, Aftenposten, VG og Faktisk. Scenografien sa sitt: De etablerte sto mot utfordrerne, som hamret løs på saker med tilslørende vinklinger. Ifølge Civita-historiker Bård Larsen er kritikken av mediene del av en bevisst strategi for å bryte ned folks tillit til felles fakta og kilder. Han mener det vi ser ikke er legitim mediekritikk, men politisk demagogi – ikke et ønske om å forbedre, men om å erstatte en påstått slagside med en annen. Larsen har et poeng: Undergraving av toneangivende medier er en politisk strategi ytre høyre anvender i land etter land. Likevel stiller mange medier seg lagelig til for hogg med sin insistering på at det er deres metoder som skiller dem fra høyreorienterte nykommere. Det skillet mellom såkalt redaktørstyrte medier og de høyreorienterte nettavisene enkelte forsøker å etablere, er også porøst.

Mari Skurdal