Leder

Et fornuftig skille i ny lov

I går la regjeringen fram del to av sin rusreform, som legger til grunn at bruk av rusmidler fortsatt skal være ulovlig i Norge. Den skiller seg fra Solberg-regjeringens reform fra 2020, som ikke fikk flertallet på Stortinget med seg. Den reformen fjernet straff for befatning med ulovlige rusmidler i mengder som tilsa at det var til eget bruk. Støre-regjeringens reform snevrer inn gruppa som slipper straff. Lovforslaget beholder straffereaksjoner for ulovlig rusbruk for de fleste, men gir et straffeunntak for personer over 18 år med «omfattende og langvarig rusmiddelbruk». Det har lenge vært brei enighet i norsk politikk om at det har lite for seg å straffe mennesker med tung rusavhengighet. For det første vil ikke straff hindre ny bruk, og nye pågripelser og reaksjoner sender bare sårbare rusavhengige inn i endeløse straffespiraler. Straffen kan dessuten virke som «urimelige tilleggsbelastninger» for gruppa, slik Høyesterett også har fastslått.

«Støre-­regjeringens reform snevrer inn gruppa som slipper straff.»

Etter Solberg-regjeringens rusreform ble det hevdet av flere at det var umulig å skille tung avhengighet og annen bruk. Lovforslaget gjør likevel nettopp dette. I vurderingen skal det legges vekt på omfang, varighet og inntaksmåte, en eventuell medisinsk diagnose, evne til kontroll over rusbruken, funksjonsevne, tidligere rushistorikk og generell livssituasjon. Det skal være sannsynlighetsovervekt for at personen har omfattende og langvarig bruk og en livsstil som preges av rusbruk. Departementet viser til at Danmark har en liknende avgrensning i tilfeller hvor sosiale forhold taler for det og befatning med rusmidler skyldes sterk avhengighet av «hårde stoffer».

Regjeringens lovforslag er fornuftig av to grunner: Det ivaretar den politiske enigheten om at personer med omfattende avhengighet skal slippe straff. Dessuten er opprettholdelse av straff for annen rusbruk et sterkt signal til samfunnet om at narkotika fortsatt er ulovlig. Politiet får også hjemmel til å rusteste folk med den minst inngripende metoden i den konkrete situasjonen, som regel spyttprøve. Forslaget framstår som en god balansering av ulike hensyn.

Leder

Svekket valgdel­ta­kelse

En undersøkelse utført av Telemarksforsking på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, omtalt i Nationen, viser lavere deltakelse ved kommunevalg i sammenslåtte kommuner. De kommunene som ble sammenslått, hadde i gjennomsnitt en nedgang på 1,7 prosent i valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2023. Tilbakegangen var størst i små kommuner med mindre enn 3000 innbyggere, der den var på hele fire prosent. Rapporten peker på at årsakene til nedgangen i den gjennomsnittlige valgdeltakelsen i sammenslåtte kommuner kan ha sammenheng med en følelse av mindre innflytelse. Dette underbygges med at i kommuner som utgjorde under 20 prosent av innbyggertallet i den nye kommunen, er tilbakegangen betydelig større sammenliknet med kommuner som ikke slo seg sammen. Flere undersøkelser viser at dess mindre kommunene er, dess mer deltar befolkningen i politikk på kommunenivå. Det er kanskje ikke så mange som husker det i dag, men en av begrunnelsene for Solberg-regjeringens kommunereform var styrket lokaldemokrati.

For lik med forlik

Etter at Senterpartiet forlot regjeringen, er det som om Arbeiderpartiet er seg selv igjen. Trøstesløse målinger, personalproblemer og politisk fomling virket som den nye normalen, men så kom januar 2025. I løpet av noen hektiske dager utrettet statsminister Støre det ene mirakelet etter det andre: Han løste strømpriskrisa, sikret forholdet til EU og brakte Jens Stoltenberg tilbake til livet som Ap-politiker. Med handlekrafta kom også velgerne tilbake. Ap ligger nå med et snitt på 28,5 prosent på målingene (mot 17,2 prosent i desember), og rødgrønt flertall er innen rekkevidde. Mange på venstresida har kjent på en lettelse over at ørnen blant partiene er på vingene igjen. Men i SV, Senterpartiet og Rødt er det òg en følelse at Arbeiderpartiet flyr litt vel høyt.

Siste sjanse til å begeistre

Tirsdag begynner forhandlingene mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om revidert nasjonalbudsjett. Det blir siste gang de tre partiene forhandler om budsjett i denne stortingsperioden, og en siste anledning til å flytte på milliardene før valget til høsten. Da han la fram regjeringens budsjettforslag tidligere i mai, advarte finansminister Jens Stoltenberg mot å forvente de helt store endringene. Det kommer ingen nye satsinger nå, lød Stoltenbergs advarsel til SV og Sp: Det eneste de kan håpe på, er mindre justeringer av statsbudsjettet de rødgrønne ble enige om i høst. Stoltenberg begrunner nøysomheten dels med at staten ikke må skape prispress i økonomien, og dels med at handlingsrommet allerede er spist opp av satsinger på forsvar, Ukraina og beredskap. Både Senterpartiet og SV har valgt å vende det døve øret til Stoltenbergs formaninger. Sp har varslet at de vil kreve kutt i matmomsen fra 15 til 10 prosent i forhandlingene.