I går la regjeringen fram del to av sin rusreform, som legger til grunn at bruk av rusmidler fortsatt skal være ulovlig i Norge. Den skiller seg fra Solberg-regjeringens reform fra 2020, som ikke fikk flertallet på Stortinget med seg. Den reformen fjernet straff for befatning med ulovlige rusmidler i mengder som tilsa at det var til eget bruk. Støre-regjeringens reform snevrer inn gruppa som slipper straff. Lovforslaget beholder straffereaksjoner for ulovlig rusbruk for de fleste, men gir et straffeunntak for personer over 18 år med «omfattende og langvarig rusmiddelbruk». Det har lenge vært brei enighet i norsk politikk om at det har lite for seg å straffe mennesker med tung rusavhengighet. For det første vil ikke straff hindre ny bruk, og nye pågripelser og reaksjoner sender bare sårbare rusavhengige inn i endeløse straffespiraler. Straffen kan dessuten virke som «urimelige tilleggsbelastninger» for gruppa, slik Høyesterett også har fastslått.
«Støre-regjeringens reform snevrer inn gruppa som slipper straff.»
Etter Solberg-regjeringens rusreform ble det hevdet av flere at det var umulig å skille tung avhengighet og annen bruk. Lovforslaget gjør likevel nettopp dette. I vurderingen skal det legges vekt på omfang, varighet og inntaksmåte, en eventuell medisinsk diagnose, evne til kontroll over rusbruken, funksjonsevne, tidligere rushistorikk og generell livssituasjon. Det skal være sannsynlighetsovervekt for at personen har omfattende og langvarig bruk og en livsstil som preges av rusbruk. Departementet viser til at Danmark har en liknende avgrensning i tilfeller hvor sosiale forhold taler for det og befatning med rusmidler skyldes sterk avhengighet av «hårde stoffer».
Regjeringens lovforslag er fornuftig av to grunner: Det ivaretar den politiske enigheten om at personer med omfattende avhengighet skal slippe straff. Dessuten er opprettholdelse av straff for annen rusbruk et sterkt signal til samfunnet om at narkotika fortsatt er ulovlig. Politiet får også hjemmel til å rusteste folk med den minst inngripende metoden i den konkrete situasjonen, som regel spyttprøve. Forslaget framstår som en god balansering av ulike hensyn.