Leder

Et fornuftig skille i ny lov

I går la regjeringen fram del to av sin rusreform, som legger til grunn at bruk av rusmidler fortsatt skal være ulovlig i Norge. Den skiller seg fra Solberg-regjeringens reform fra 2020, som ikke fikk flertallet på Stortinget med seg. Den reformen fjernet straff for befatning med ulovlige rusmidler i mengder som tilsa at det var til eget bruk. Støre-regjeringens reform snevrer inn gruppa som slipper straff. Lovforslaget beholder straffereaksjoner for ulovlig rusbruk for de fleste, men gir et straffeunntak for personer over 18 år med «omfattende og langvarig rusmiddelbruk». Det har lenge vært brei enighet i norsk politikk om at det har lite for seg å straffe mennesker med tung rusavhengighet. For det første vil ikke straff hindre ny bruk, og nye pågripelser og reaksjoner sender bare sårbare rusavhengige inn i endeløse straffespiraler. Straffen kan dessuten virke som «urimelige tilleggsbelastninger» for gruppa, slik Høyesterett også har fastslått.

«Støre-­regjeringens reform snevrer inn gruppa som slipper straff.»

Etter Solberg-regjeringens rusreform ble det hevdet av flere at det var umulig å skille tung avhengighet og annen bruk. Lovforslaget gjør likevel nettopp dette. I vurderingen skal det legges vekt på omfang, varighet og inntaksmåte, en eventuell medisinsk diagnose, evne til kontroll over rusbruken, funksjonsevne, tidligere rushistorikk og generell livssituasjon. Det skal være sannsynlighetsovervekt for at personen har omfattende og langvarig bruk og en livsstil som preges av rusbruk. Departementet viser til at Danmark har en liknende avgrensning i tilfeller hvor sosiale forhold taler for det og befatning med rusmidler skyldes sterk avhengighet av «hårde stoffer».

Regjeringens lovforslag er fornuftig av to grunner: Det ivaretar den politiske enigheten om at personer med omfattende avhengighet skal slippe straff. Dessuten er opprettholdelse av straff for annen rusbruk et sterkt signal til samfunnet om at narkotika fortsatt er ulovlig. Politiet får også hjemmel til å rusteste folk med den minst inngripende metoden i den konkrete situasjonen, som regel spyttprøve. Forslaget framstår som en god balansering av ulike hensyn.

Leder

Frihets­våren

I dag er det 80 år siden den andre verdenskrigen tok slutt. Det var den mest dødelige krigen i menneskehetens historie – tapene overgikk selv de mongolske invasjonene på 1200-tallet. Krigen var en sivilisasjonskamp for folk og nasjoner mot et ekspanderende og fascistisk Hitler-Tyskland, som ville legge verden under seg og i lenker. Rundt 70 millioner mennesker døde, hvorav 9–11 millioner i tyske konsentrasjonsleirer. Spesielt store ofre i kampen mot nazismen ytet Sovjetunionen, der over 27 millioner liv gikk tapt, 16 prosent av befolkningen. De allierte, med Sovjet, USA og Storbritannia i spissen, hadde lyktes i å nedkjempe Hitler-Tyskland, som gjennom diktatur, folkemord og okkupasjon hadde lagt Europa under sin jernhæl. Da det så som mørkest ut i 1942, strakte det tredje riket seg fra Frankrike i vest til Volga i øst, og fra Norge i nord til Nord-Afrika i sør.

Politisk verksted

Landsorganisasjonen i Norge, som ble stiftet som Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon i 1899, er denne uka samlet til kongress. Noen organisasjoner og politiske partier gjør unna sine landsmøter på et par dager, men LO setter av en hele uke til debatt om handlingsprogram, organisasjonsspørsmål og politiske uttalelser. Forut for kongressen har det vært en brei drøfting av sakene i hele organisasjonen, som nå teller over én million medlemmer. Fagbevegelsen er arbeidsfolks viktigste redskap for politisk makt og innflytelse, og kongressen er verkstedet der politikken meisles ut. Fagbevegelsen harspilt en enormt viktig rolle i Norge, spesielt siden kriseforliket, hovedavtalen og Nygaardsvold-regjeringen på midten av 1930-tallet, da bærebjelkene i den norske modellen kom på plass. LO står overfor mange utfordringer, men organisering er den aller viktigste. I mange bedrifter er nesten alle organisert, men i noen bransjer er det få og fagbevegelsens kampkraft deretter.

Folkemakt og pengemakt

Peggy Hessen Følsvik tegnet opp lange politiske linjer i sin siste tale som LO-leder i går. Hun startet med å fortelle om da hele LOs sekretariat ble arrestert av tyske okkupanter i september 1941. LO-jurist Viggo Hansteen og klubbformann Rolf Wickstrøm ble dømt til døden og henrettet. «Stilt opp foran tyske geværer synger de to ‘Ja, vi elsker dette landet’, helt til skuddene faller – og sangen stilner», fortalte Følsvik en fullsatt sal. Under LO-kongressen er det 80 år siden tyskerne kapitulerte, og Norge igjen ble fritt. Den avtroppende LO-lederen trakk paralleller til vår tid, hvor høyreekstreme og nyfascistiske bevegelser rører på seg igjen.