Leder

Tung, digital hallusinering

Tromsø kommune la i februar fram forslag til ny skolestruktur, der åtte skoler skulle nedlegges – Lunheim, Hamna, Vikran, Kattfjord, Ersfjordbotn, Trondjord, Sandnessund og Slettaelva. Debattene har rast med folkemøter og protester. Planen var at saken skulle til behandling i kommunestyret i juni.

«Referansene var diktet opp.»

Så kom avsløringen om at kunnskapsgrunnlaget er laget ved hjelp av kunstig intelligens, med store og grove feil, rett og slett et «kukstøkke», som første­amanuensis ved juridisk fakultet på UiT, Marius Storvik, sier til iTromsø. Inntil i slutten av mars var det ingen i kommunen som hadde kommet på å kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget, selv om det var avholdt 25 møter under utarbeidelsen av dokumentet. Heller ikke politikere, som stilte opp på folkemøter for å forsvare planen, ante ugler i mosen. Det var først da tre ansatte ved lærerutdanningen på UiT ettergikk opplysningene og sendte funnene til Nordlys og iTromsø, at skandalen var et faktum. Det viste seg at referansene var diktet opp – hallusinert fram. Hadde det ikke vært for disse tre, er sannsynligheten stor for at «kunnskapsgrunnlaget» hadde fulgt med saken helt fram til endelig vedtak i kommunestyret om skolenedleggelser.

Noe av det mest sjokkerende er digitaliseringsminister Karianne Tungs reaksjon. Hun roser kommunen for å ta i bruk kunstig intelligens og for å være åpne om feilene – og gjentar sitt mål om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ta i bruk KI innen 2025 – og alle innen 2030. Den ukritiske framsnakkingen av KI er dypt problematisk. Språkmodellene hallusinerer, og deres «funn» må sjekkes og dobbeltsjekkes. Det er all grunn til å tro at to–tre kompetente medarbeidere kunne ha utformet dette kunnskapsgrunnlaget, med betydelig høyere kvalitet. Forutsetningen for å ta i bruk kunstig intelligens er at man vet nøyaktig hva den skal brukes til og hva den skal erstatte. På svært mange områder er den menneskelige intelligensen fullstendig overlegen. For, som Bjørn Vassnes skrev her i avisa torsdag: «Selv den mest regelbundne byråkrat gjør nemlig mye mer enn stillingsinstruksen sier. Det hender faktisk at de bruker noe så ureglementert som sunn fornuft».

Leder

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.