Leder

Tung, digital hallusinering

Tromsø kommune la i februar fram forslag til ny skolestruktur, der åtte skoler skulle nedlegges – Lunheim, Hamna, Vikran, Kattfjord, Ersfjordbotn, Trondjord, Sandnessund og Slettaelva. Debattene har rast med folkemøter og protester. Planen var at saken skulle til behandling i kommunestyret i juni.

«Referansene var diktet opp.»

Så kom avsløringen om at kunnskapsgrunnlaget er laget ved hjelp av kunstig intelligens, med store og grove feil, rett og slett et «kukstøkke», som første­amanuensis ved juridisk fakultet på UiT, Marius Storvik, sier til iTromsø. Inntil i slutten av mars var det ingen i kommunen som hadde kommet på å kvalitetssikre kunnskapsgrunnlaget, selv om det var avholdt 25 møter under utarbeidelsen av dokumentet. Heller ikke politikere, som stilte opp på folkemøter for å forsvare planen, ante ugler i mosen. Det var først da tre ansatte ved lærerutdanningen på UiT ettergikk opplysningene og sendte funnene til Nordlys og iTromsø, at skandalen var et faktum. Det viste seg at referansene var diktet opp – hallusinert fram. Hadde det ikke vært for disse tre, er sannsynligheten stor for at «kunnskapsgrunnlaget» hadde fulgt med saken helt fram til endelig vedtak i kommunestyret om skolenedleggelser.

Noe av det mest sjokkerende er digitaliseringsminister Karianne Tungs reaksjon. Hun roser kommunen for å ta i bruk kunstig intelligens og for å være åpne om feilene – og gjentar sitt mål om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ta i bruk KI innen 2025 – og alle innen 2030. Den ukritiske framsnakkingen av KI er dypt problematisk. Språkmodellene hallusinerer, og deres «funn» må sjekkes og dobbeltsjekkes. Det er all grunn til å tro at to–tre kompetente medarbeidere kunne ha utformet dette kunnskapsgrunnlaget, med betydelig høyere kvalitet. Forutsetningen for å ta i bruk kunstig intelligens er at man vet nøyaktig hva den skal brukes til og hva den skal erstatte. På svært mange områder er den menneskelige intelligensen fullstendig overlegen. For, som Bjørn Vassnes skrev her i avisa torsdag: «Selv den mest regelbundne byråkrat gjør nemlig mye mer enn stillingsinstruksen sier. Det hender faktisk at de bruker noe så ureglementert som sunn fornuft».

Leder

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.

Dyrere kultur

På onsdag kom Skattekommisjonens rapport, og ett av forslagene er å øke momssatsen på billetter til museer, gallerier og kino. I dag har slike kulturtilbud redusert moms, og satsen ligger på 12 prosent. Kommisjonen foreslår å øke momssatsen til 15 prosent. Konsekvensen kan være at det blir dyrere å besøke museer, gallerier og kinoer. Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum i Oslo, sa til Klassekampen i forrige uke at en momsøkning på tre prosent vil bety mer enn en halv million kroner i økte utgifter for museet hvert år. Da blir de trolig nødt til å sende regningen til de besøkende i form av høyere billettpriser. En familie på to voksne og ett barn betaler i dag 545 kroner for et besøk på Teknisk Museum – for mange familier er det allerede en stor utskeielse.

Er det greit at jeg er jeg?

Homofile på baren Stonewall i New York gjorde 28. juni 1969 opprør mot politiets gjentatte trakasserier og arrestasjoner. Det regnes som startskuddet for den moderne homokampen, der skeive av alle kategorier har rettet ryggen og stått fram i stolthet over den de er. Svært mye er vunnet i tiårene vi har lagt bak oss. Et overveldende flertall av befolkningen har positive holdninger til lesbiske og homofile. Det er urovekkende at det er en liten økning i negative holdninger til transpersoner, men over 80 prosent er positive eller nøytrale.