Leder

Forsvar for litteraturen

Oslo Domkirke var fylt til siste rad da Dag Solstad ble bisatt denne uka. Statsminister Jonas Gahr Støre holdt minnetale på vegne av regjeringen, hele Norge – og som «en av Solstads mange lesere». Talen gikk i dialog med Solstads litteratur, særlig «Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman» (2006), en ibsensk utforsking og avkledning av et system Støre har vært del av store deler av sitt liv: norsk utenrikstjeneste. Støre omtalte det som «en varm ironi» at han, «som representant for det systemet Solstad så ofte stilte spørsmål ved – nå er jeg beskjeden – taler i hans begravelse». Han trakk linjer mellom litteratur og politikk, fordi begge er avhengige av å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Statsministeren takket Solstad for at han viste at litteratur kan hjelpe oss å forstå hvem vi er, og at han «forener mange til engasjement for at litteraturen fortsatt er uslåelig til nettopp det. Derfor skal og bør den forsvares».

«Høyre ­kutter hundrevis av ­millioner til kultur.»

Det er ikke en liten ting å ha en statsminister som konstaterer at litteraturen skal forsvares. Det er heller ikke gitt at vi vil ha det særlig lenge. Det reisverket for litteratur som ble bygget opp i Etterkrigs-Norge, og som har gjort det mulig for vårt bitte lille språkområde å fostre så mange framifrå forfattere, er ikke hogd i stein. Det ene er at selve lesingen er truet av oppmerksomhetssugende medier, skapt for å gjøre oss avhengige av irrelevantheter, låst i et evig nå. Kulturen er også underlagt en politisk kamp om midler, og her gjør norsk høyreside for tida underlige prioriteringer. I en tid der demokratiets grunnplanke – det skrevne ord, lesingen, litteraturen og kunnskapsformidlingen – er truet, går såkalt konservative partier løs på kulturens institusjonelle reisverk.

I sine alternative budsjetter kutter Høyre hundrevis av millioner kroner til norsk kultur. Det frie kunst- og kulturfeltet får de største kuttene, men partiet kniper også inn for museer, Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og kunstnerstipender. For litteraturen er fjerningen av momsfritaket på bøker rett ut sagt katastrofalt. Dette er ikke tida for å utarme kulturen mer enn det samtida klarer på egen hånd. Derfor var Støres forsvar for litteraturen en lise. Til høsten står kampen.

Leder

Penger og politikk

Det er ikke uvanlig for land å regulere politisk reklame, særlig der den er kostbar og har stor gjennomslagskraft, som på tv. Storbritannia har et generelt forbud, og også Tyskland forbyr politisk reklame på tv. Unntaket er perioden før valg, da alle registrerte partier får gratis sendetid på offentlige tv-stasjoner. I Danmark trår et strengt forbud inn i forkant av valg og folkeavstemninger, mens Sverige sier nei til politisk reklame hos allmennkringkasterne. Norges forbud mot politisk reklame på tv begrunnes blant annet med prisen. Fordi det er dyrt å lage, favoriseres grupper med mye penger, og vil slik forsterke skjevheter som allerede finnes.

Sanksjoner på overtid

Palestinere på Gazastripa sulter i hjel. Ifølge palestinske helsemyndigheter har 29 barn og voksne til nå dødd av sult, og FNs nødhjelpsbyrå sier 14.000 barn står i alvorlig fare for akutt underernæring om de ikke får nødhjelp. Hjelpa står klar: Trailere fullastet med nødrasjoner av mat og legemidler står ved grensa, men i elleve uker har israelske myndigheter nektet dem å passere. Etter internasjonalt press slapp 100 biler inn, men det monner på ingen måte. Samtidig har Israel intensivert krigføringen i området med både bomber og bakkeoperasjoner. Sivilbefolkningen beordres til stadig nye områder.

Vi må unngå heksejakt

En stor pengegave fra Ølen Betong-gründer Atle Sigmund Berge gjorde det mulig for det nystartede partiet Fred og rettferdighet (For) å starte valgkampen med et smell. På selveste 17. mai ble kollektivtransporten i hovedstaden kledd i plakater med bilder av partileder Marielle Leraand og førstekandidat i Akershus professor Glenn Diesen. Budskapet sto hvitt på rødt: «Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina» og «Bruk pengene våre på velferd – ikke krig». Flere var raskt ute med anklager om at kampanjen var betalt av Russland, deriblant SV og Høyres Ine Marie Eriksen. Venstres Hallstein Bjercke har kalt partiet «søppel».