Leder

Forsvar for litteraturen

Oslo Domkirke var fylt til siste rad da Dag Solstad ble bisatt denne uka. Statsminister Jonas Gahr Støre holdt minnetale på vegne av regjeringen, hele Norge – og som «en av Solstads mange lesere». Talen gikk i dialog med Solstads litteratur, særlig «Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman» (2006), en ibsensk utforsking og avkledning av et system Støre har vært del av store deler av sitt liv: norsk utenrikstjeneste. Støre omtalte det som «en varm ironi» at han, «som representant for det systemet Solstad så ofte stilte spørsmål ved – nå er jeg beskjeden – taler i hans begravelse». Han trakk linjer mellom litteratur og politikk, fordi begge er avhengige av å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Statsministeren takket Solstad for at han viste at litteratur kan hjelpe oss å forstå hvem vi er, og at han «forener mange til engasjement for at litteraturen fortsatt er uslåelig til nettopp det. Derfor skal og bør den forsvares».

«Høyre ­kutter hundrevis av ­millioner til kultur.»

Det er ikke en liten ting å ha en statsminister som konstaterer at litteraturen skal forsvares. Det er heller ikke gitt at vi vil ha det særlig lenge. Det reisverket for litteratur som ble bygget opp i Etterkrigs-Norge, og som har gjort det mulig for vårt bitte lille språkområde å fostre så mange framifrå forfattere, er ikke hogd i stein. Det ene er at selve lesingen er truet av oppmerksomhetssugende medier, skapt for å gjøre oss avhengige av irrelevantheter, låst i et evig nå. Kulturen er også underlagt en politisk kamp om midler, og her gjør norsk høyreside for tida underlige prioriteringer. I en tid der demokratiets grunnplanke – det skrevne ord, lesingen, litteraturen og kunnskapsformidlingen – er truet, går såkalt konservative partier løs på kulturens institusjonelle reisverk.

I sine alternative budsjetter kutter Høyre hundrevis av millioner kroner til norsk kultur. Det frie kunst- og kulturfeltet får de største kuttene, men partiet kniper også inn for museer, Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og kunstnerstipender. For litteraturen er fjerningen av momsfritaket på bøker rett ut sagt katastrofalt. Dette er ikke tida for å utarme kulturen mer enn det samtida klarer på egen hånd. Derfor var Støres forsvar for litteraturen en lise. Til høsten står kampen.

Leder

Frigjø­ringen frigjør ingen

Ved slutten av ukas Nato-toppmøte i Ankara fikk Jonas Gahr Støre en revolver i gave fra Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Den blir neppe avfyrt, men revolveren er ladet med tung symbolikk: Det altoverskyggende temaet er kravet om at medlemslandene må bruke mer penger på våpen. På 2010-tallet krevde Donald Trump at europeerne skulle bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Så økte han kravet til 4 prosent, før det i fjor ble jekket opp til 5 prosent innen 2035. Fortsetter trenden, kan vi fort ende i samme opprustningsfart som i de mest intense fasene av den kalde krigen. Da kunne forsvarsbudsjettene ligge godt over 6 prosent av BNP. Norge er et av landene som nå sluser mest penger inn i forsvar, til forkleinelse for alle andre budsjettposter.

Demo­kratisk stresstest

I et tv-intervju tirsdag kveld kunngjorde Marine Le Pen at hun stiller som kandidat til presidentvalget i Frankrike om ni måneder. Det skjer på tross av at hun kan måtte drive valgkamp med fotlenke. I mars 2025 ble nemlig Nasjonal Samling-leder Le Pen idømt fire års fengsel for å ha misbrukt EU-midler. Videre ble toppolitikeren fratatt retten til å stille til valg i fem år. Men i ankesaken denne uka ble straffen i så stor grad redusert at veien igjen er åpen for å kjempe om presidentembetet. Samtidig, over kanalen, granskes Reform UK-leder Nigel Farage for å ha mottatt pengegaver, og denne uka trakk han seg fra Underhuset.

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.