Leder

Forsvar for litteraturen

Oslo Domkirke var fylt til siste rad da Dag Solstad ble bisatt denne uka. Statsminister Jonas Gahr Støre holdt minnetale på vegne av regjeringen, hele Norge – og som «en av Solstads mange lesere». Talen gikk i dialog med Solstads litteratur, særlig «Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman» (2006), en ibsensk utforsking og avkledning av et system Støre har vært del av store deler av sitt liv: norsk utenrikstjeneste. Støre omtalte det som «en varm ironi» at han, «som representant for det systemet Solstad så ofte stilte spørsmål ved – nå er jeg beskjeden – taler i hans begravelse». Han trakk linjer mellom litteratur og politikk, fordi begge er avhengige av å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Statsministeren takket Solstad for at han viste at litteratur kan hjelpe oss å forstå hvem vi er, og at han «forener mange til engasjement for at litteraturen fortsatt er uslåelig til nettopp det. Derfor skal og bør den forsvares».

«Høyre ­kutter hundrevis av ­millioner til kultur.»

Det er ikke en liten ting å ha en statsminister som konstaterer at litteraturen skal forsvares. Det er heller ikke gitt at vi vil ha det særlig lenge. Det reisverket for litteratur som ble bygget opp i Etterkrigs-Norge, og som har gjort det mulig for vårt bitte lille språkområde å fostre så mange framifrå forfattere, er ikke hogd i stein. Det ene er at selve lesingen er truet av oppmerksomhetssugende medier, skapt for å gjøre oss avhengige av irrelevantheter, låst i et evig nå. Kulturen er også underlagt en politisk kamp om midler, og her gjør norsk høyreside for tida underlige prioriteringer. I en tid der demokratiets grunnplanke – det skrevne ord, lesingen, litteraturen og kunnskapsformidlingen – er truet, går såkalt konservative partier løs på kulturens institusjonelle reisverk.

I sine alternative budsjetter kutter Høyre hundrevis av millioner kroner til norsk kultur. Det frie kunst- og kulturfeltet får de største kuttene, men partiet kniper også inn for museer, Nasjonalbiblioteket, Arkivverket og kunstnerstipender. For litteraturen er fjerningen av momsfritaket på bøker rett ut sagt katastrofalt. Dette er ikke tida for å utarme kulturen mer enn det samtida klarer på egen hånd. Derfor var Støres forsvar for litteraturen en lise. Til høsten står kampen.

Leder

En villet krig

Frykten for at stigende oljepris skal kaste verden ut i full økonomisk krise setter en støkk i verdenssamfunnet. Det internasjonale energibyrået varslet i går at medlemslandene vil slippe 400 millioner fat olje fra reservelagre inn i oljemarkedet for å hindre en galopperende prisutvikling. Det er dobbelt så mye som tidligere har vært tappet fra lagre i krisetid, men så er også Iran-krigen den største forstyrrelsen i verdens oljeforsyning noensinne, ifølge Arctic Securities. Situasjonen viser hvor oljeavhengig verden fortsatt er. Og en høy pris på olje påvirker også alle andre priser. Dessuten sender høye oljepriser også sjokkbølger inn i de internasjonale finanssystemene. Krigen mot Iran er en villet krig.

Naivitet

«Det er forferdelig. Vi flytter våre offentlige IT-systemer til Microsoft samtidig som USA prøver å ta Grønland», sier den nederlandske dataeks­perten Bert Huber til Dagsavisen. Europa er fullstendig og totalt avhengig av amerikanske skytjenester som Microsoft Azure, Google Cloud og Amazon Web Service. USA kan utnytte dette hegemoniet til å ramme Norge i tilfelle konflikt. Og Washington er villig til å bruke tekherredømmet, som da sjefanklager i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) Karim Khans e-postkonto ble stengt ned av Microsoft som «straff» for at han hadde utstedt arrestordre på Netanyahu. Nye datasentre på norsk jord vil heller ikke styrke suvereniteten.

Nå deles kaka

Om to små uker starter årets lønnsoppgjør. Fra arbeidstakersida er det Parat (YS) og Fellesforbundet (LO) som er først ut. De forhandler med arbeidsgiver Norsk Industri, og ramma disse forbundene blir enige om, legger føringer for de øvrige forhandlingene i vår. Det er for å sikre at lønnsdannelsen ikke skader konkurranseutsatt industri. I årets oppgjør krever LO økt kjøpekraft, med prioritering av lavlønn og likelønn. I tillegg krever LO at arbeidsgiver skal forskuttere utbetaling av sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.