Leder

Sjokk­doktrinen

Trump-administrasjonen innførte på sin selverklærte frigjøringsdag ny toll mot alle land i verden. Grunntollen er på 10 prosent, mens rundt 60 land på Trumps verstingliste også får en skreddersydd tilleggstoll. Varer fra EU får en tollsats på 20 prosent, India 26 prosent og Sør-Korea 25 prosent, mens norske varer får en toll på 16 prosent. Den nye ekstratollen mot Kina gjør at satsen totalt ender på 54 prosent. Målet til Donald Trump og hans allierte er å få tilbake produksjon til USA igjen, og akkurat dét kan på sikt virke. For å unngå fordyrende fortolling kan selskaper se seg tjent med å bygge nye fabrikker i USA framfor i lavkostland, slik en globalisert, kapitalistisk økonomi tilrettelegger for. Spørsmålet er hvilke andre konsekvenser en handelskrig fører til, både geopolitisk og økonomisk.

«Ingen vil bli dumpingplass for andres produkter.»

Europa-kommentator Wolfgang Munchau skriver på Unheard at Trumps frigjøringsdag markerer slutten på globaliseringen. Akkurat hva som kommer, tør han ikke spekulere for mye i, fordi konsekvensene er avhengige av reaksjonene fra land med ulike interesser. Det beste hadde antakelig vært om EU samkjørte sitt svar på USAs tollutspill med andre som rammes, men det kan bli vanskelig. «Kina, og andre land som rammes hardt av disse tollene, er både nødvendige partnere for å samkjøre en respons og en trussel mot europeisk industri», skriver Munchau. Når for mange land leter etter nye markeder til varene sine, kan de ende med å kjempe mot hverandre framfor å organisere felles framstøt overfor USA. Ingen vil bli dumpingplass for andres billige produkter.

Som vanlig med utspill fra Trump-administrasjonen følges harde framstøt av en mulig åpning for forhandling. Ved å skape sjokk posisjonerer Trump seg for å få et overtak. Er Trumps handelskrig slik sjokkterapi? Usikkerheten gjør det vanskelig å svare på tolløkningene, og de fleste land sonderer nå om det er mulig å inngå mer fordelaktige avtaler bilateralt. Hva USA i så fall vil ha i gjenytelse, er åpent: stans i tekregulering, flytting av fabrikker – eller kanskje Grønland? Imens vil handelskrigen ramme arbeidsplasser og føre til økte priser for folk flest, også amerikanere.

Leder

Hvem har ansvaret?

Siden sosiale medier først så dagens lys på begynnelsen av 2000-tallet, har det vært uklart akkurat hva det var vi hadde med å gjøre. Var dette bare plattformer for brukerdrevet innhold, eller lå det en større vilje bak hva som ble vist og dermed også et større ansvar? I dag er firmaene bak de største sosiale medier-plattformene blant de største og rikeste i verden. De tjener gode penger på at det er uklart hvilket ansvar de har for innholdet som distribueres til milliarder av mennesker døgnet rundt. At selskaper som Facebook, Instagram og Youtube ikke ønsker å avklare dette, går tydelig fram av summene de er villige til å bruke for å unngå rettssaker om deres ansvar for avhengighet og eksponering for negativt materiale. De kan likevel ikke holde rettssaker unna for alltid, og nye saker venter i det amerikanske rettsvesenet. Får eierne av sosiale medier ansvaret for brukeres avhengighet og andre negative sosiale konsekvenser, kan det skape rettslig presedens for krav om endring av medienes funksjoner. Selskapene gjør allerede en del for å hindre skadelig innhold.

Må stilles til ansvar

AUF har sendt inn en rekke trusselmeldinger mot avtroppende leder Gaute Skjervø til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for vurdering. Etaten brukte bare et knapt døgn på å henlegge sakene, selv om det i Norge er ulovlig å true noen på livet eller å skremme og forfølge dem. Etter henleggelsen la AUF ut flere av meldingene på sin hjemmeside. De viser at det dreier seg om grov hets og trusler. «Slepp ut ABB han har meir å gjera her» og «Det var synd ikke Breivik fant han» er eksempler som viser at meldingene også refererer til 22. juli-terroren på Utøya, som Skjervø overlevde som 15-åring.

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.