Leder

Sjokk­doktrinen

Trump-administrasjonen innførte på sin selverklærte frigjøringsdag ny toll mot alle land i verden. Grunntollen er på 10 prosent, mens rundt 60 land på Trumps verstingliste også får en skreddersydd tilleggstoll. Varer fra EU får en tollsats på 20 prosent, India 26 prosent og Sør-Korea 25 prosent, mens norske varer får en toll på 16 prosent. Den nye ekstratollen mot Kina gjør at satsen totalt ender på 54 prosent. Målet til Donald Trump og hans allierte er å få tilbake produksjon til USA igjen, og akkurat dét kan på sikt virke. For å unngå fordyrende fortolling kan selskaper se seg tjent med å bygge nye fabrikker i USA framfor i lavkostland, slik en globalisert, kapitalistisk økonomi tilrettelegger for. Spørsmålet er hvilke andre konsekvenser en handelskrig fører til, både geopolitisk og økonomisk.

«Ingen vil bli dumpingplass for andres produkter.»

Europa-kommentator Wolfgang Munchau skriver på Unheard at Trumps frigjøringsdag markerer slutten på globaliseringen. Akkurat hva som kommer, tør han ikke spekulere for mye i, fordi konsekvensene er avhengige av reaksjonene fra land med ulike interesser. Det beste hadde antakelig vært om EU samkjørte sitt svar på USAs tollutspill med andre som rammes, men det kan bli vanskelig. «Kina, og andre land som rammes hardt av disse tollene, er både nødvendige partnere for å samkjøre en respons og en trussel mot europeisk industri», skriver Munchau. Når for mange land leter etter nye markeder til varene sine, kan de ende med å kjempe mot hverandre framfor å organisere felles framstøt overfor USA. Ingen vil bli dumpingplass for andres billige produkter.

Som vanlig med utspill fra Trump-administrasjonen følges harde framstøt av en mulig åpning for forhandling. Ved å skape sjokk posisjonerer Trump seg for å få et overtak. Er Trumps handelskrig slik sjokkterapi? Usikkerheten gjør det vanskelig å svare på tolløkningene, og de fleste land sonderer nå om det er mulig å inngå mer fordelaktige avtaler bilateralt. Hva USA i så fall vil ha i gjenytelse, er åpent: stans i tekregulering, flytting av fabrikker – eller kanskje Grønland? Imens vil handelskrigen ramme arbeidsplasser og føre til økte priser for folk flest, også amerikanere.

Leder

Bi­standskutt

Elon Musk, verdens rikeste mann, fikk bare noen få måneder som sjef for Trumps «DOGE»-prosjekt. Han fikk likevel tid til å ødelegge amerikansk bistand, USAID. I en artikkel i The Lancet anslås følgene til å være mellom 8 og 19 millioner døde i årene fram mot 2030. Etter å ha blitt kritisert for å bidra til millioner av døde barn, svarte Musk med å si at ingen kan navngi ett eneste offer for kuttene. Da The New York Times-journalist Nicholas Kristof kunne identifisere en rekke navngitte personer som døde etter at USAID-støttede prosjekter ble stanset, svarte Musk med sedvanlig stil og klasse: «Du er en drittsekk og en løgner.» Musk er del av en internasjonal høyre­sidetrend: Basert på svak eller ingen dokumentasjon hevdes det at bistand er drevet av korrupsjon, at den ikke hjelper, eller til og med at den gjør vondt verre. Disse ideene vinner terreng, for i de fleste land kuttes det.

Uverdige kutt for uføre

Kutt i uføretrygda under rusbehandling tvinger mange uføre til å avslutte behandlingen før den er ferdig, meldte NRK i helga. Kanalen intervjuet uføre Kjell Robin (36), som to ganger har gått i behandling for å få kontroll over alkoholproblemene. Begge ganger har han avsluttet behandlingen på grunn av økonomiske problemer. Årsaken er at Nav kutter uføretrygda til pasienter i rusbehandling til en brøkdel når behandling på institusjon trekker ut i tid. Måneden pasientene legges inn, og de tre påfølgende månedene, får de full uføretrygd. Deretter kuttes trygda med svimlende 86 prosent.

Det store vi

«Jeg? Nei. Ikke jeg. Vi! – Det store vi.» Ordene som avslutter Helge Krogs skuespill fra 1917 med nettopp den tittelen, ligger nå som et teppe av konfetti over landet. Etter 28 år har Norges herre­landslag igjen slått Brasil 2–1 i VM i fotball, og den nasjonale euforien vil ingen ende ta. Det store vi er åpent for alle. Det var akkurat sånn det skulle skje. Det var meningen at Patrick Berg skulle lempe inn et mål to og et halvt minutt inn i kampen og få det annullert – så Norge skulle få kjenne på at det var mulig å skåre mot Brasil.