Leder

Sjokk­doktrinen

Mari Skurdal

Trump-administrasjonen innførte på sin selverklærte frigjøringsdag ny toll mot alle land i verden. Grunntollen er på 10 prosent, mens rundt 60 land på Trumps verstingliste også får en skreddersydd tilleggstoll. Varer fra EU får en tollsats på 20 prosent, India 26 prosent og Sør-Korea 25 prosent, mens norske varer får en toll på 16 prosent. Den nye ekstratollen mot Kina gjør at satsen totalt ender på 54 prosent. Målet til Donald Trump og hans allierte er å få tilbake produksjon til USA igjen, og akkurat dét kan på sikt virke. For å unngå fordyrende fortolling kan selskaper se seg tjent med å bygge nye fabrikker i USA framfor i lavkostland, slik en globalisert, kapitalistisk økonomi tilrettelegger for. Spørsmålet er hvilke andre konsekvenser en handelskrig fører til, både geopolitisk og økonomisk.

«Ingen vil bli dumpingplass for andres produkter.»

Europa-kommentator Wolfgang Munchau skriver på Unheard at Trumps frigjøringsdag markerer slutten på globaliseringen. Akkurat hva som kommer, tør han ikke spekulere for mye i, fordi konsekvensene er avhengige av reaksjonene fra land med ulike interesser. Det beste hadde antakelig vært om EU samkjørte sitt svar på USAs tollutspill med andre som rammes, men det kan bli vanskelig. «Kina, og andre land som rammes hardt av disse tollene, er både nødvendige partnere for å samkjøre en respons og en trussel mot europeisk industri», skriver Munchau. Når for mange land leter etter nye markeder til varene sine, kan de ende med å kjempe mot hverandre framfor å organisere felles framstøt overfor USA. Ingen vil bli dumpingplass for andres billige produkter.

Som vanlig med utspill fra Trump-administrasjonen følges harde framstøt av en mulig åpning for forhandling. Ved å skape sjokk posisjonerer Trump seg for å få et overtak. Er Trumps handelskrig slik sjokkterapi? Usikkerheten gjør det vanskelig å svare på tolløkningene, og de fleste land sonderer nå om det er mulig å inngå mer fordelaktige avtaler bilateralt. Hva USA i så fall vil ha i gjenytelse, er åpent: stans i tekregulering, flytting av fabrikker – eller kanskje Grønland? Imens vil handelskrigen ramme arbeidsplasser og føre til økte priser for folk flest, også amerikanere.

Leder

1–0 til Putin

Først lovte Donald Trump at han skulle skape fred i Ukraina i løpet av 24 timer. Så høynet han innsatsen: Krigen ville være over allerede før han flyttet inn i Det hvite hus. Ifølge CNN gjentok Trump dette løftet hele 53 ganger før han ble valgt. Nå har han residert i Det ovale kontor i 211 dager, og Vladimir Putins krigsmaskin gjør ingen tegn til å bremse. Det uttalte målet for fredagens toppmøte i Alaska var å hamre gjennom en avtale om umiddelbar våpenhvile, men heller ikke dét lyktes Trump med. Etter et overraskende kort møte med Putin – de spiste ikke engang lunsj sammen – var han plutselig enig med den russiske presidenten om at det er bedre «å gå direkte til en fredsavtale». Mange hadde fryktet at toppmøtet i Alaska ville ende som «et nytt München», altså at de to stormaktslederne skulle tvinge Ukraina til å avstå land for å sikre «peace in our time».

Bendik Wold

Bryt blokaden!

Norge krever i en felles uttalelse med 25 andre land og EU hastetiltak for å stanse og reversere sulten i Gaza. I uttalelsen skriver landene at den humanitære lidelsen i området har nådd ufattelige nivåer, og at «hungersnød utfolder seg rett foran øynene våre». «Alle overganger og ruter må brukes til å tillate en flom av hjelp inn i Gaza, inkludert mat, ernæringsforsyninger, husly, drivstoff, reint vann, medisiner og medisinsk utstyr», skriver landene. Det er vel og bra med skarpe uttalelser, men det som kreves, er handling. Hvis de 25 landene og EU mener alvor når de skriver at alle overganger og ruter må brukes, må det følges opp. Det de kan gjøre, er å bryte blokaden av Gaza via sjøveien. Aktivister har gjennom organisasjonen Freedom Flotilla i flere omganger seilt inn mot Gazas strender med nødhjelp.

Mari Skurdal

Rasister i Oslos gater

I dag har Geir Ugland Jacobsen, leder av partiet Norgesdemokratene, planlagt å gå gjennom Oslo-bydelen Grønland sammen med tyske Lena Kotré fra partiet Alternativ for Tyskland (AFD). Målet er å «se nærmere på det voksende parallellsamfunnet i Oslo», som Kotré skriver på X. Etter spaserturen blir det VIP-middag med svenske Jeff Ahl, en tidligere Sverigedemokrat som nå driver tenketanken Heimr. Den er i sin helhet viet til såkalt remigrasjon, som også er tema for konferansen Norgesdemokratene arrangerer på et hemmelig sted i Oslo i morgen. Remigrasjon er siste skrik på ytre høyre fløy i Europa, og i en rekke land har ytterliggående partier og organisasjoner møttes for å snekre strategier og dele erfaringer. Konferansen i Oslo er ifølge arrangørene den første av sitt slag i Norden. Det store trekkplasteret er franske Renaud Camus, en forfatter som i 2012 utga boka «Den store utskiftingen».

Mari Skurdal