Leder

Sjokk­doktrinen

Mari Skurdal

Trump-administrasjonen innførte på sin selverklærte frigjøringsdag ny toll mot alle land i verden. Grunntollen er på 10 prosent, mens rundt 60 land på Trumps verstingliste også får en skreddersydd tilleggstoll. Varer fra EU får en tollsats på 20 prosent, India 26 prosent og Sør-Korea 25 prosent, mens norske varer får en toll på 16 prosent. Den nye ekstratollen mot Kina gjør at satsen totalt ender på 54 prosent. Målet til Donald Trump og hans allierte er å få tilbake produksjon til USA igjen, og akkurat dét kan på sikt virke. For å unngå fordyrende fortolling kan selskaper se seg tjent med å bygge nye fabrikker i USA framfor i lavkostland, slik en globalisert, kapitalistisk økonomi tilrettelegger for. Spørsmålet er hvilke andre konsekvenser en handelskrig fører til, både geopolitisk og økonomisk.

«Ingen vil bli dumpingplass for andres produkter.»

Europa-kommentator Wolfgang Munchau skriver på Unheard at Trumps frigjøringsdag markerer slutten på globaliseringen. Akkurat hva som kommer, tør han ikke spekulere for mye i, fordi konsekvensene er avhengige av reaksjonene fra land med ulike interesser. Det beste hadde antakelig vært om EU samkjørte sitt svar på USAs tollutspill med andre som rammes, men det kan bli vanskelig. «Kina, og andre land som rammes hardt av disse tollene, er både nødvendige partnere for å samkjøre en respons og en trussel mot europeisk industri», skriver Munchau. Når for mange land leter etter nye markeder til varene sine, kan de ende med å kjempe mot hverandre framfor å organisere felles framstøt overfor USA. Ingen vil bli dumpingplass for andres billige produkter.

Som vanlig med utspill fra Trump-administrasjonen følges harde framstøt av en mulig åpning for forhandling. Ved å skape sjokk posisjonerer Trump seg for å få et overtak. Er Trumps handelskrig slik sjokkterapi? Usikkerheten gjør det vanskelig å svare på tolløkningene, og de fleste land sonderer nå om det er mulig å inngå mer fordelaktige avtaler bilateralt. Hva USA i så fall vil ha i gjenytelse, er åpent: stans i tekregulering, flytting av fabrikker – eller kanskje Grønland? Imens vil handelskrigen ramme arbeidsplasser og føre til økte priser for folk flest, også amerikanere.

Leder

Overhaling?

Et bilde fra 1983 viser amerikanske bilarbeidere gå løs på en Toyota med slegger. Det er lett å se at bildet er iscenesatt av fagforeningen United Auto Workers, for foran raseringen av den japanskproduserte bilen står et skilt med foreningens logo og krav: «If you sell in America, build in America». Globaliseringen var den gang i startfasen, og selskap tjente gode penger på å flytte produksjon til land hvor arbeidskrafta var billigere. For nyliberale økonomer går regnestykket i pluss for alle, fordi varene da skal bli billigere for forbrukerne, samtidig som profitten øker. Ideen var at bilarbeiderne i USA eller andre steder hvor industriarbeidsplasser forsvant, ville gå over til jobber innen tjenesteyting eller liknende. Det som har skjedd, er at reallønna for amerikanske arbeidere har stagnert.

Mari Skurdal

Lurt å vente med ny lov

I påskeuka har en av Nordens ledende jurister innen konstitusjonell rett, professor ved Universitetet i Oslo Benedikte Moltumyr Høgberg, skrevet en rekke kritiske innsigelser til regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven på Facebook. Loven gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til å beordre sivilbefolkningen i Norge – deg og meg – til arbeid i tilfelle «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Det går an å se for seg kriser hvor landet vil trenge flere hender i landbruket, i støttefunksjoner rundt forsvaret eller helsevesenet. Dagens beredskapslov gir allerede utvidede fullmakter til regjeringen under kriser, men det nye lovverket går lenger. Ifølge Høgberg er det mest problematiske at Stortingets kontrollfunksjon settes til side, og at det attpåtil kan skje ved kriser som er svært uklart formulert. Hva betyr det at Norges «sikkerhet er i fare»? Holder det at politiet anholder en terrorist eller at det skjer et kabelbrudd i Østersjøen? Sivlibeskyttelsesloven har vært gjennom både høring og en første behandling i Stortinget.

Mari Skurdal

Bazooka i bakhånd

I EU-kretser har det vært snakket om å avfyre en handelspolitisk «bazooka» som svar på Donald Trumps tolltrusler. Utskytningen ble stilt i bero da presidenten utsatte tollen i 90 dager. En del av EUs «rakettforsvar» er å sette sterkere begrensninger på de amerikanske tek-oligarkenes uhemmede og delvis lovløse virksomhet. Når Trump snakker om et handelsunderskudd til andre land, er ikke denne virksomheten inkludert. For varer har USA et handelsunderskudd, men for tjenester er det motsatt. Dagens Næringsliv siterer Polens utenriksminister Radoslaw Sikorsky, som har framholdt at hver gang noen bruker Uber, går en del av gebyret til USA. Hver gang vi ser en Netflix­-film, går det penger til USA.

Bjørgulv Braanen