Leder

Tette bånd

I går var den eldste brua i Budapest kledd i israelske flagg. De var satt opp for å ønske Israels statsminister Benjamin Netanyahu velkommen til et fire dagers besøk i Ungarn. Selv om landet var med på å grunnlegge Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har utstedt arrestordre på Netanyahu, kommer det ikke til å skje. Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han ikke vil respektere domstolens beslutning, og i går tok han varmt imot sin israelske kollega. Israel knytter stadig tettere bånd til ytre høyre-partier i Europa. Orbans Fidesz-parti gjestet forrige uke en konferanse i Jerusalem sammen med den unge lederen av franske Nasjonal Samling Jordan Bardella, spanske Vox og Sverigedemokraterna. Konferansens tema var antisemittisme, men flere europeiske jødiske organisasjoner meldte avbud i protest mot det store oppmøtet av ytre høyre-partier.

«Koblingen mellom Europas ytre høyre og Israel er i begges interesse.»

Til avisa Haaretz forteller representanter for jødiske samfunn i Europa om dilemmaer de opplever når Israel samarbeider tett med partier med røtter i nazisme og antisemittisme. Når Israel samarbeider med europeiske ytre høyre-partier, hjelper landet dem å kvitte seg med antisemittisme-stempelet. Slik kan partiene framstå mer spiselige for moderate velgere. Politisk er det likevel mange likheter mellom den israelske regjeringen og Europas ytterliggående populistpartier. Dagens regjering består av en koalisjon mellom ekstreme bosettere og Netanyahus Likud-parti, som holder på makta med alle midler. Samtidig har den fått grønt lys til å gjøre palestinske områder ubeboelige av nok et land styrt av ytre høyre – USA under Donald Trump.

Samme dag som Orban og Netanyahu trykket hender i Ungarns hovedstad, varslet Israel omfattende opptrapping av krigen på Gazastripa. Israel vil overta flere soner i enklaven, og palestinere får beskjed om å evakuere nok en gang, selv om det knapt er steder å dra. Angrepene på helsepersonell, FN og sivile fortsetter. Koplingen mellom Europas ytre høyre og Israel er i begges interesse: Israel gir legitimitet til ytterliggående partier, og de lar på sin side Israel unndra seg straffeforfølgelse for krigsforbrytelser og etnisk rensing.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».