Leder

Tette bånd

I går var den eldste brua i Budapest kledd i israelske flagg. De var satt opp for å ønske Israels statsminister Benjamin Netanyahu velkommen til et fire dagers besøk i Ungarn. Selv om landet var med på å grunnlegge Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har utstedt arrestordre på Netanyahu, kommer det ikke til å skje. Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han ikke vil respektere domstolens beslutning, og i går tok han varmt imot sin israelske kollega. Israel knytter stadig tettere bånd til ytre høyre-partier i Europa. Orbans Fidesz-parti gjestet forrige uke en konferanse i Jerusalem sammen med den unge lederen av franske Nasjonal Samling Jordan Bardella, spanske Vox og Sverigedemokraterna. Konferansens tema var antisemittisme, men flere europeiske jødiske organisasjoner meldte avbud i protest mot det store oppmøtet av ytre høyre-partier.

«Koblingen mellom Europas ytre høyre og Israel er i begges interesse.»

Til avisa Haaretz forteller representanter for jødiske samfunn i Europa om dilemmaer de opplever når Israel samarbeider tett med partier med røtter i nazisme og antisemittisme. Når Israel samarbeider med europeiske ytre høyre-partier, hjelper landet dem å kvitte seg med antisemittisme-stempelet. Slik kan partiene framstå mer spiselige for moderate velgere. Politisk er det likevel mange likheter mellom den israelske regjeringen og Europas ytterliggående populistpartier. Dagens regjering består av en koalisjon mellom ekstreme bosettere og Netanyahus Likud-parti, som holder på makta med alle midler. Samtidig har den fått grønt lys til å gjøre palestinske områder ubeboelige av nok et land styrt av ytre høyre – USA under Donald Trump.

Samme dag som Orban og Netanyahu trykket hender i Ungarns hovedstad, varslet Israel omfattende opptrapping av krigen på Gazastripa. Israel vil overta flere soner i enklaven, og palestinere får beskjed om å evakuere nok en gang, selv om det knapt er steder å dra. Angrepene på helsepersonell, FN og sivile fortsetter. Koplingen mellom Europas ytre høyre og Israel er i begges interesse: Israel gir legitimitet til ytterliggående partier, og de lar på sin side Israel unndra seg straffeforfølgelse for krigsforbrytelser og etnisk rensing.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.