Leder

Tette bånd

I går var den eldste brua i Budapest kledd i israelske flagg. De var satt opp for å ønske Israels statsminister Benjamin Netanyahu velkommen til et fire dagers besøk i Ungarn. Selv om landet var med på å grunnlegge Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har utstedt arrestordre på Netanyahu, kommer det ikke til å skje. Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han ikke vil respektere domstolens beslutning, og i går tok han varmt imot sin israelske kollega. Israel knytter stadig tettere bånd til ytre høyre-partier i Europa. Orbans Fidesz-parti gjestet forrige uke en konferanse i Jerusalem sammen med den unge lederen av franske Nasjonal Samling Jordan Bardella, spanske Vox og Sverigedemokraterna. Konferansens tema var antisemittisme, men flere europeiske jødiske organisasjoner meldte avbud i protest mot det store oppmøtet av ytre høyre-partier.

«Koblingen mellom Europas ytre høyre og Israel er i begges interesse.»

Til avisa Haaretz forteller representanter for jødiske samfunn i Europa om dilemmaer de opplever når Israel samarbeider tett med partier med røtter i nazisme og antisemittisme. Når Israel samarbeider med europeiske ytre høyre-partier, hjelper landet dem å kvitte seg med antisemittisme-stempelet. Slik kan partiene framstå mer spiselige for moderate velgere. Politisk er det likevel mange likheter mellom den israelske regjeringen og Europas ytterliggående populistpartier. Dagens regjering består av en koalisjon mellom ekstreme bosettere og Netanyahus Likud-parti, som holder på makta med alle midler. Samtidig har den fått grønt lys til å gjøre palestinske områder ubeboelige av nok et land styrt av ytre høyre – USA under Donald Trump.

Samme dag som Orban og Netanyahu trykket hender i Ungarns hovedstad, varslet Israel omfattende opptrapping av krigen på Gazastripa. Israel vil overta flere soner i enklaven, og palestinere får beskjed om å evakuere nok en gang, selv om det knapt er steder å dra. Angrepene på helsepersonell, FN og sivile fortsetter. Koplingen mellom Europas ytre høyre og Israel er i begges interesse: Israel gir legitimitet til ytterliggående partier, og de lar på sin side Israel unndra seg straffeforfølgelse for krigsforbrytelser og etnisk rensing.

Leder

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.

Perverst diplomati

11. september 1973 ble Chiles president Salvador Allende styrtet. Militærjuntaen som kastet den demokratisk valgte presidenten, hadde tung støtte fra USA. Henry Kissinger, som var både utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver, deltok aktivt i forberedelsene til kuppet. Kissinger var òg en viktig støttespiller for Augusto Pinochet, generalen som ble diktator etter kuppet. Tre måneder etter kuppet ble Henry Kissinger overrakt Nobels fredspris i London.