Leder

Tette bånd

Mari Skurdal

I går var den eldste brua i Budapest kledd i israelske flagg. De var satt opp for å ønske Israels statsminister Benjamin Netanyahu velkommen til et fire dagers besøk i Ungarn. Selv om landet var med på å grunnlegge Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har utstedt arrestordre på Netanyahu, kommer det ikke til å skje. Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han ikke vil respektere domstolens beslutning, og i går tok han varmt imot sin israelske kollega. Israel knytter stadig tettere bånd til ytre høyre-partier i Europa. Orbans Fidesz-parti gjestet forrige uke en konferanse i Jerusalem sammen med den unge lederen av franske Nasjonal Samling Jordan Bardella, spanske Vox og Sverigedemokraterna. Konferansens tema var antisemittisme, men flere europeiske jødiske organisasjoner meldte avbud i protest mot det store oppmøtet av ytre høyre-partier.

«Koblingen mellom Europas ytre høyre og Israel er i begges interesse.»

Til avisa Haaretz forteller representanter for jødiske samfunn i Europa om dilemmaer de opplever når Israel samarbeider tett med partier med røtter i nazisme og antisemittisme. Når Israel samarbeider med europeiske ytre høyre-partier, hjelper landet dem å kvitte seg med antisemittisme-stempelet. Slik kan partiene framstå mer spiselige for moderate velgere. Politisk er det likevel mange likheter mellom den israelske regjeringen og Europas ytterliggående populistpartier. Dagens regjering består av en koalisjon mellom ekstreme bosettere og Netanyahus Likud-parti, som holder på makta med alle midler. Samtidig har den fått grønt lys til å gjøre palestinske områder ubeboelige av nok et land styrt av ytre høyre – USA under Donald Trump.

Samme dag som Orban og Netanyahu trykket hender i Ungarns hovedstad, varslet Israel omfattende opptrapping av krigen på Gazastripa. Israel vil overta flere soner i enklaven, og palestinere får beskjed om å evakuere nok en gang, selv om det knapt er steder å dra. Angrepene på helsepersonell, FN og sivile fortsetter. Koplingen mellom Europas ytre høyre og Israel er i begges interesse: Israel gir legitimitet til ytterliggående partier, og de lar på sin side Israel unndra seg straffeforfølgelse for krigsforbrytelser og etnisk rensing.

Leder

Overhaling?

Et bilde fra 1983 viser amerikanske bilarbeidere gå løs på en Toyota med slegger. Det er lett å se at bildet er iscenesatt av fagforeningen United Auto Workers, for foran raseringen av den japanskproduserte bilen står et skilt med foreningens logo og krav: «If you sell in America, build in America». Globaliseringen var den gang i startfasen, og selskap tjente gode penger på å flytte produksjon til land hvor arbeidskrafta var billigere. For nyliberale økonomer går regnestykket i pluss for alle, fordi varene da skal bli billigere for forbrukerne, samtidig som profitten øker. Ideen var at bilarbeiderne i USA eller andre steder hvor industriarbeidsplasser forsvant, ville gå over til jobber innen tjenesteyting eller liknende. Det som har skjedd, er at reallønna for amerikanske arbeidere har stagnert.

Mari Skurdal

Lurt å vente med ny lov

I påskeuka har en av Nordens ledende jurister innen konstitusjonell rett, professor ved Universitetet i Oslo Benedikte Moltumyr Høgberg, skrevet en rekke kritiske innsigelser til regjeringens forslag til endringer i sivilbeskyttelsesloven på Facebook. Loven gir regjeringen ekstraordinære fullmakter til å beordre sivilbefolkningen i Norge – deg og meg – til arbeid i tilfelle «krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare». Det går an å se for seg kriser hvor landet vil trenge flere hender i landbruket, i støttefunksjoner rundt forsvaret eller helsevesenet. Dagens beredskapslov gir allerede utvidede fullmakter til regjeringen under kriser, men det nye lovverket går lenger. Ifølge Høgberg er det mest problematiske at Stortingets kontrollfunksjon settes til side, og at det attpåtil kan skje ved kriser som er svært uklart formulert. Hva betyr det at Norges «sikkerhet er i fare»? Holder det at politiet anholder en terrorist eller at det skjer et kabelbrudd i Østersjøen? Sivlibeskyttelsesloven har vært gjennom både høring og en første behandling i Stortinget.

Mari Skurdal

Bazooka i bakhånd

I EU-kretser har det vært snakket om å avfyre en handelspolitisk «bazooka» som svar på Donald Trumps tolltrusler. Utskytningen ble stilt i bero da presidenten utsatte tollen i 90 dager. En del av EUs «rakettforsvar» er å sette sterkere begrensninger på de amerikanske tek-oligarkenes uhemmede og delvis lovløse virksomhet. Når Trump snakker om et handelsunderskudd til andre land, er ikke denne virksomheten inkludert. For varer har USA et handelsunderskudd, men for tjenester er det motsatt. Dagens Næringsliv siterer Polens utenriksminister Radoslaw Sikorsky, som har framholdt at hver gang noen bruker Uber, går en del av gebyret til USA. Hver gang vi ser en Netflix­-film, går det penger til USA.

Bjørgulv Braanen